Molter, å finne mye molter. Det har mange gjort i år. Det er mengden med molter og ikke minst hvor store de er osv. At de er over alt der du tråkker i fjellet eller skogen. DU behøver ikke anstrenge deg mer enn det som trengs for å finne moltene. Joda, med sine egne steder må du av og til gå til de skjulte stedene for å finne det du ønsker. Det er kanskje det det dreier seg om. Kanskje var det slik jeg opplevde det eller.........
Vi visste at det var mye molte i fjellet. Vi så det og plukket mye sist helg (forrige skriverier). Jeg skulle opp og renske vår egen myr. Den som ikke er så langt av gårde, men ikke slik lett tilgjengelig. Vel, dro tidlig fra jobb på fredann. Opp ned samma dag eller ned att på morrasleite på lørdann. Det regnet. På tur opp var det skiftende fra sil regn til duskregn. Parkerte, skiftet bak bilen, og dro ned til Trytebu. Lagde en kjapp havregrøt middag, før jeg pakket om sekken og satte av sted. Bekken var middels stor, regnet fortsatte og jeg dullesprang på stien et stykke. Dro inn mellom trærne, over Strøselvi, krysset lett på bare steiner og inn på stien ved Trytetjernsvelta. Derfra gikk det i lange kliv oppetter stien og videre på vegen mot myra. Et felt kunne jeg lange ut. Kjente at det var tyngre å dullespringe. Beina ble litt trøtte, pusten kom. Der jeg kunne bende av for å klive opp til myra ble det å sette ned tempoet.
Terrenget steig. Steig bratt opp mot fjellet. Det gikk rimelig fort fortsatt. Pusten ble tung, melkesyren i beina meldte seg. Regnet gav seg ikke. Buksa ble våt, jakka var våt, joda det merkes at været var regn. Måtte stoppe opp og trekke pusten. Det gjentok seg et par ganger. Regnet trengte seg inn i klærne.
Opp kom jeg, krysset over og inn til myra. Lengst unna. Tok til å plukke. Det var store molter over alt. Mange av dem. Og vått var det. Det regnet hele tiden. Jeg var gjennomvåt av regnet. Ikke en tråd var tørr, selv ikke underbuksa. Regnet hadde gjort myra braddfull av vann. Bekken gikk over sine bredder. Myra var dynnblaut. Støvla trakk vann. Mye vann. Sank ned i, kjente vann piple inn. Nei, rettere renne inn. Sekken var gjennomvåt. Plukket store molter rett opp av bekken, eller dammer på myra. Bæra var hvert fall nyvasket.
Tre timer senere, myra var ikke tørrere, snarerer der i mot. Det trelitersspannet jeg hadde med opp, der var lokket igjen på kjøkkenbenken. Braddfullt var det lell. Jeg svingte meg opp i mobilsonen. Et par SMSer til kjæresten, jeg skulle hjem den kvelden. Så ned til myra, og med trelitersspannet i hendene balanserte jeg meg ned lia. Skle, våt og kjølig. Vallen på fingrene. Det hjalp å gå. Nede lia og strente hjemover. Ved elva ble jeg klar over at her var det ikke bara, bara å krysse. Den steg. Der jeg hadde passert var det ikke like lett mer. Jeg krysset på det vanlige stedet. Dog støvlene måtte under vann nå. Innom og låste Trytebu, svingte meg opp til bilen. Bekken, ja den hadde økt den og. 5 eller 10 centimeter mer med vann i den.
Nå et døgn etter returen, er støvler og sekk fortsatt våte.
Hva er en molteplukkers våte drøm? tja spør du meg mye bær og mindre regn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar