Sitter under Tronden og Baugsberget. Passert Tronkeberget og Grindfossberget. Kommer gamle minner fra Tørrås og Svartås. 25 år siden sist. Hvordan hadde det vært å gå i de områder igjen. Vært lenge borte fra Lorttjern. Ville det mentale kartet stemt med terrenget? Kunne fort bli som i det sosiale feltet du høre til i. Er du borte en stund, kan mye være endret. Det du trodde gjaldt, gjelder ikke mer. Det tar tid å oppdage. På erkjennelsens vei går man alene, har en klok mann sagt en gang. I erkjennelsen av at endringene har kommet og at du er avhengig av at andre finner tilbake til en balanse, for at du skal få det godt, gjør at alt flyter. Panta rhei, sa Heraklitt. Nuvel, kan tenkes man overdriver endringenes størrelse, ok like vel skal ein leite etter lukka.
Hva har så det med overskriften? Lånt den av Springsteen. Et sultent hjerte ønsker eller jager etter bekreftelse, at noen ser en, at man betyr noe for noen, at man er elsket. Hvem viser at du betyr noe for dem? Viser du at de betyr noe for deg? Det er det jeg lar tankene vandre omkring når jeg kjører fra en verden til en annen. Fra min og N's og opp til studentenes i Trondheim.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar