Nye ski

Bildøra smalt igjen. Klokka var litt over elleve på lørdann første helga i mars. Utenfor bilen stod to karer. Det blåste friskt, veldig friskt fra nord. Mildt og antydning til sol i skydekket. En kompis vart med inn i Vassfaret for å vekke feller og oppleve noe av villmarken der inne. Han hadde nye ski og med kortfeller. Nye støvler også. Det var en interessant liten oppleving da vi sto innover vegen mot Slasætervegen. Med litt universalklister under skia hadde jeg godt feste og gli det var bare å stake innover på skuterløypa. Kompisen hang litt etter. Fellene skrubbet no grasalt i den harde løypa. Feste tok nedi snø og is. Fellene gir feste i moter, dog du må omtrent gå ned bakkene også.

Da vi kom til bakkene ned mot Suluvatnet blei det noe betre. Der var det så bratt at det gle da noe. Det å sette ned lia mot Trytebu ble og en liten øvelse i å finne gode spor. Hardt og isete gjorde at du ikke kunne sette ned i sporet. Det ville gitt muligheten for et nærare bekjentskap med gran- og furulegger.

Vel nede kastet vi oss om, fyrte i omen, pakket inn saker og henta vatn, før vi igjen dro oss ut for å sjå til feller. Vi slang med oss det vi trengte for å fiske på isen også. Så tok vi fatt i traseen opp mot Strøsdammen. Det var lett terreng til bakkene før Benterud. Derfra ble det kronglete og litt leit med ski. Den siste fella stod under Høgfossen. Stod på kanten hundre meter nedenfor. Staupete og bratt, med pulk. Smil om munnen og så kastet jeg meg utfor. Ble stående på muren. Deilig å kjenne staup og bratte på ski. Sela av og sjekket den siste fella. Tomt i alle.

Lurte kompisen utfor kneika ned mot elva. Han vart ikkje sremt av det. Så var det vegen videre til Trytetjern. Nede i elva var det nja, farbart og krysningsmulig. De lærde kan sikkert diskutere. Vi fann en plass. Elva hadde frøse, løka seg og frøse att. Vi fikk et godt trinn ned for så å gå opp att. Klukkinga av elva under isen var vel ikkje anna enn illevarslende. Det knaka ikkje noe og stavtak fekk vi. Dro oss opp på andre sida. Snirklet oss ned til en plass å komme opp. Halvmeter bredt før du endte i ett høl i elva, joda, fram kom vi og opp i Trytetjernsåsen gikk me. Så på karte og for skauleis til tjernet. Det å tråkke eigne skispor tar sin tid. Litt fast i overflata og sukker under gav sein framdrift. Jeg med 2/3-dels feller og han med kortfell. Nja, kortfell har en underlig svakhet. Er det laust så henger du på fram- og bakski. Da har du ikkje feste. Tru om det var en som kjente på den! Kan jo også nevne at Trytetjernsåsen er mer kupert enn flat. I et greit solgløtt, med en kvikklunsj i neven ble vi enige om å finne en mild vei. Ikkje bratt takk! Vi snirklet oss innover og kom over kanten. Da var det bare å følge linja og frem til Trytetjern kom vi. Der møtte vi vinden også. Frisk bris, nja kanskje kuling midt i trynet. Vi fant oss en leplass, fyrte bål, grillet pølser og hadde en god utelunsj.

Turen ned til Trytebu gikk lettere, det frøs på og vi fikk en hardere hinne oppe på snøen, nær at den bar. Vi rundet av dagen med å stå ned Trytetjernsbekken. Åpen og lett å stå ned. Med feller dessverre for lite fart og lomekjøring.

Dagen etter opprant med sol og litt minus. Denne dagen ble brukt til å leke på ski i en gammel hogstflate. Ski og feller skulle utforskes. Kompisen fant at joda, skia kunne han like betre denne dagen. Fikk mer trua, det handlet mer om å finne ut av når og hvor feller passer og når smøre med voks og klister.

I det hele to gode dager i Vassfaret, ikke sant OEH?