Også var det morgen

Langt, langt borte er det noe som uroer, vekker meg. Halvt i ørska sjekker jeg klukka. Den er fire. Lyer litt og hører at regnet slår mot taket. Det regner kraftig. Åhh! Klukka ringer om en time, sove litt til og så se an når klukka ringer at.

Klukka vekker meg, og jeg registerer ikke regnet. Vrir meg ut av senga og så er dagen i gang. Kroppen lystrer ikke som normalt. Skulle ikke opp nå! Sleper meg inn på kjøkkenet, på med vannkokeren og en skål med musli. Tasser tilbake og trekker på meg turborka og resten av klea.

Har avtalt med en yngre jaktkompis at vi skal jakte due. Han hadde ordnet noe jakt bortafor Hekseberget. Møtes kl 0530! Det er tidlig det på en lørdag, og helt frivillig! Galskap tenker du, nja kanskje. Det er for kjærligheten sin skyld at mannen går fra sans og samling så dette er ikke galskap, bare nesten!

Regnet så vi ikke mer til, vinden dro godt i trea og selv sola gløttet gjennom skylaget til oss. Vi fikk prøvd skyteferdighetene, og due på sekk ble det også. Skal ikke påstå at skyteferdighetene er på topp. Bør nok på skytebanen et par tirsdager.

Hyggelig morgen selv om det vart tidlig.

Både molte og ørret

Det var så at det ble en tur denne helgen også. Og godt var det. Kom inn til stille dal på fredann. Stille i den forstand at jeg var aleine denne gangen. Ikke prat og tjo hei. Kun elvesusen brøt stillheten i kveldinga. Når sant skal sies så kom jeg inn i skreddertimen og det begynte å bli skumt da jeg gikk ned.

Som anydet ble lørdann benyttet til å plukke molte. Jeg fann molta der den skulle være. For å finne han måtte jeg over Fesalskardet. Mer enn det sies ikke. Molta var der jeg så han sist helg. Kun noen få bær var røde, ellers var alle gule. Nokon begynte å bli blasse og sesongen er på hell. Plukka det som var og da holder det til jaktmiddag og noko tel :-)

Nå tok ikke bærpellinga all tid. Det ble en god mulighet til å ligge i solen og koke seg kaffe. Svart kaffe og litt mat må til når jeg skulle gå over Strøslifjell. Var bort om i lia på veg opp for å se etter fesalen, men fann han ikke. Leita ikke mye, men gikk i retning av han. Kom opp på Strøslifjellet på høgde med Nysæternatten. Derfra går det i små koller opp til vatnet midt innpå Strøslifjellet. Der er det bare å sleppe seg ned i søkket der vatnet ligg og så oppat på den andre sida. Litt klyving blir det selv om man har gått Fesalskaret før på dagen.

God utsikt fra Strøslifjell i alle retninger. Her kunne jet se til Vangen, der jeg gikk i vinter, eller over til Oddevatna. Var der og jeg. Mot sydvest kan du se til Blåfjell og helt til Pukla. Mot nord kan du se til Bitihorn og andre kjente plasser. Nå jeg skulle ikke stoppe der så leia jeg tok var ned
mot Kvitingen og Skardet. Ned av fjellet så jeg at molta der hadde fått kjenne på frosten. Bladene var røde og antydning av brune. Bæra var vassbleike og kan ha kjent frosten.

Føre Skardet tok jeg bekken nedover og innom på den gamle setervollen. Der stod tuftene av et gammal løe eller annet bygg. Nedsunken og kun noen veggrester stod att. Om ikke mange åra har skogen tatt tilbake byggverket for å gi næring til nye tre.

Jeg fulgte bekken ned til Trytetjern. Der er det fin ørret. Det hadde jeg sett sist helg. Ikke fisket sjøl, men nå skulle det bli andre boller. Det ble prøvd med det ene og det andre. Holdt på, kokte kaffe og prøvde igjen. Til slutt gav tålmodet resultat. En fin steikeørret ble landet. Da var to av to mål for helgen nådd.

Ned til Trytetjernsvelta og elvekryssing på ny. Begynner å kjenne kvar en stein du kan trø på ved krysningspunktet gitt.

Søndann ble brukt til å olje resten av terrassen for andre gang og jobbing med vedskåla. Nå er den hevet 10 cm og du kan få budørene opp slik de skal. Det er noe etterarbeid, men nå er grovjobben gjort.

God helg så nå kan jeg fare heimatt og lage meg ørretmiddag!

Molte, fiske og ha litt fri!

Har sjekket yr.no. Været blir ok til helgeskøttet så da er det dags for å få en helg for seg selv i Elvedalen. Da skal jeg plukke de moltene vi gikk forbi forrige helg. Det betyr en topptur der jeg kan innkassere Bringen og Strøslifjell. Skal ta meg tid til å fiske noen av vanna på min vei. Det er noen små ting som skal gjøres, som forbereder høst og vinter der inne i Elvedalen. Det kan bli rett godt å jobbe i eget tempo og være helt sin egen herre :-)

Våt, våtere, våtest

Bedre kan det vel ikke sies. Vi kan ikke klage på sommeren og sommerens vær, men .... Det er ikke fritt for at det har regnet endel og hvorfor så mye og jevnt denne helgen. Det hele startet så bra. Fredann med sol og nærmest skyfri himmel. Vi la i vei i Elvedalen. Vi gikk fra dammen der Strøen renner ut. Vi skulle over til der Buvasselvi møter elva fra Strøslivatn. Det er ikke strake veien inn. Du kan velge å gå Fesalskaret, over Strøslifjell, rundt Bringen eller rundt Strøslifjell via Strøslivann. Ungdommen som hadde lagt planen for helgen ville gå over Strøslifjell. En rute der vi rundet Trytetjernsåsen, vi gikk rundt på sørsida. Var også innom hiet til slagbjørnen Rugg på vår vei. Skauleis over Trytetjernsåsen til Trytetjern før vi tok veien opp til Skaret. Valgt der å gå rundt Strøslifjell. Det var sti å gå og tida gikk. Gutta ver ikke forberedt på et kilometerne gikk saktere med 15 kilo på ryggen.

Vi kom frem til setervollen på Strøslivann. En fantastisk liten perle som kun få av oss veit om. Skal nok innom der igjen.

Tok stien videre nedetter dalen. Her ble det trangere og villere. Strøslibekken går kast i kast nedetter. Bekken var i ferd med å ta med seg en løs sovepose på sin veg. Men posen ble reddet i land. Vi kom frem til bestemmelsstedet og fant en god leirplass for natten.

Våknet om morran til lett regn mot teltduken. Slumret litt til, får vi var i gang. Førdugurd i oppholdsvær, men det varte ikke lenge. Regnet kom og det fra jevnt grå himmel. I regntøy tok vi vegen inn mot Gjuvollan. Det endte med at vi besteg Benkan fra brattsida. Og så kom tåka. Vi gikk da der på Benkan i tåke og regn. Hvor vi gikk strides de lærde om, men vi var nå der en stund da. Moltemyrer fann vi også, uten å kunne si hvor de er nå. Både molte i sekken og i magen gikk turen videre. Vi kom innpå Spunsetjern og ned til Olsonheimen gikk det lett. Der ble det lunsj og varmkakao over et neverbål.

Det hadde regnet så jamt at bekker og myrer ble braddfulle med vatn, og vi var gjennomblaute. Enighet om å bryte leir og gå over Fesalskaret og til Trytetjernsvelta. Der hadde vi hvertfall tett tak over hodet! Turen fra Olsonheimen gikk på sti til Buvassfossen og videre opp i Buvasslia. Bløtt der og og nå var det ikke så farlig mer om en vart blaut på beina.

Nå var telt og utstyr våt så sekkene veide mer enn kvelden i forveien. Vi begav oss i kast med Fesalskaret. Det er tungt å gå uten sekk, men med den børa vi nå hadde, krevde skaret sin mann opp. Det ble nå ikke betre ned heller. Da skal du holde tilbake vekta du har ekstra. Du merker det når du har tre meter frem og en ned. Det er gransvidde så bratt det skaret. Takke meg til med Fanaråken.

Den siste krevende økta var kryssing av Strøselvi. Ikke det at det er umulig. Vi har danset den mang en gang ved kioa over oss, men nå var elva stor. Antatt mindre enn forrig helg, men.... Vi fann nå en plass og en mann over og så to til. Fjerdemann stod midt i elva og mista likevekta og i elva han gikk. To mann, en fra hver side tå elva ut for å hjelpe og opp han kom. Eneste kommentaren var at vannet var ikke så kaldt eller forskjellig fra det som var i støvla fra før, det var værre at strømmen rev i kroppen på han der han baksa i vatnet.

Vel framme ved Stallen og Søsterhjemmet ble de fyring og middag. Da hadde unggutan gått sine 17 km i terrenget og ikke det enkleste å gå heller. Et godt karsverk av dem alle.

Søndann ble en rolig dag med fortsatt klestørk. Litt pusling for meg med ved og så gikk vi oppatt til dammen ved Strøen. Ble ikke noe hitur nordom Strøen denne helga.

Gutta var godt fornøyd med helge lell de.

Tusling i i fjellet og i bjørneområder

Heisann, nå har vi vært på tur igjen. Det er underlig å godt det er å komme ut i friluft, og det uten de store påvirkninger fra storsamfunnet. Vi kom opp i Elvedalen i kveldinga på fredann. Blåhimmel, månen kom og lyste opp landskapet. Trivelig kveldsavslutning med surret fra mehanken.

Det var nå et helgeskøtt hvor en kompis ble med inn i Elvedalen for første gang. Han mente inntrykket stemte med hva han forventet. Men Bringen og hva den bød på var ennå en gåte.

Vi var enige om å gå til Fjellvatnet og returnere via Vassfarplassen på lørdann. Det var en treg morgen og kompisen og jeg fikk en god kopp kaffe på terrassen. Sagkrakk ble skrudd i hop på morrakvisten. Det var så godt et vær at vi fikk hele føreduggurden ute på terrassen. Mens vi åt for to karer forbi, de skulle til Vassfarkoia sa dem. Rakk å olje terrassen og, før vi for over fjellet.

Det bar opp Suluvasslie. Den er bratt som vanlig og med ungdom vart det ikke rom for å hyve seg over Slafjell. Det gikk jamt oppover. Litt lengre mot nord denna gangen. Vi kom over tregrensa nordafør toppen. Vi fann stien fra Slasætra til Fjellvatnet og fulgte denne. Det var halvvægas ver til Fjellvatnet langsmed stien vi fann ein myrdrag med molte. Det vart 2 og 3 never med molte til kvar av oss. Gressele godt ja!

Vi var ein god stund atmed Fjellvatnet. Prøvde fiske og snakke med ein kar som fiska der. Han hadde til min forundring sett folk opp mot Surtind og mot Brennkollen. Mye folk i fjellet denne helga. Det var værskifte mens vi var der oppe. Det gikk over tli litt regn. Vi tok stien ned til Vassfarplassen. Dr var stilt og rolig. Ikkje følk i nokon av husa. Fulgte stien langsmed elva for å få med oss Mølla og stryka ned fra Øvre Grunntjenn. Elva var braddfull og nær flaumstor. Det dura og mol kraftig i ho der hu kasta seg ned mot Nedre Grunntjenn. Videre opp mot Velta var Bringen det mektige syn den er når du kjem oppover dalen. Da kunne kompisen forstå at Bringen er så majestetisk som han er. Han ligg der som en kuppel å gå på. Bratt fra alle sider og ugjestmild. En deilig ås! Støtte på et par på veg nedover ved Suluvaten, og bildet her ble tatt rett etter og ned mot Likkistefjell. En trolsk stemning over dalen med dis og fargespill.

Gaput som jeg hadde vøre ble det bading i Strøselvi før middann. Kjølig en slik kveld.

Synndann opprann med skyer. En dag der det var ein kortare tur i fjellet. Vi rydda oss ut og tok stien opp til bilen og kjørte til Sandvika. Der var det ut og bortetter vegen mot Bekkevollen. Inn under berget der nord om Strøen tok vi stikkvegen opp lia. Det steig bratt og gutta var ikkje så spreke der. Det stig vel 250 meter på kilometer'n. Vi drog oss innetter for å finne at prøvehiet jeg fann, sist jeg var her inne. Det var rett på. De andre syntes det var spennede med et slikt hi. Jeg viste at overnattingshiet lå lengre nede, men ikkje hvor. Det var bare å leite videre. Vi gikk

nedover lia. Det ble mer åpent og med innslag av furu. Vi hadde oppe 3 storfugl, men hi fann vi ikke. Mer leiting og vi gikk opp til maurtua bjønn hadde grav seg ned i i våres. Derfra gikk vi manngard opp mot prøvehiet. Etter noen hundre meter ser jeg tua med hiet. Gauker til de andre og vi samles om hiet. Søkkanes morro å finne hiet. Hadde vært kun noen få 50 metre unna tidligere i år. Det er ganske tett grånskog der hiet ligg. Tett skog med mye ly og skjerming. Heller ikke mye følk som går opp i lia der. Jordhaugen uten for hiet kunne godt være 2 - 3 kubikkmeter med masse.

Inne i hiet var det mamfele med lyng som bjønn hadde samla for leie. Det var godt med plass inne i hiet. Det var et hulrom stort nok for to mann i en nødovernatting. Spenstig og en god følelse å ha funne hiet.

Omkring hiet var det opprota. Her hadde han romstert endel. Ein bjørk var brekt og flisa opp til de grader. Ved en gran hadde han klatra opp. Klare kloremerker oppetter stammen. Vi anslo høyeste punkt til å være 6 meter over bakken. Noen steder så barken ut som asfalten i depoet da Reodor Felgen i Flåklypa spant av gårde. Den var krøllet sammen der klørne hadde skrapa seg nedover.

En god dag i Elvedalen og med bra godværet var dette helt topp. Ikke noe å klage over og en undelig god ro i å ha funne dette. Nå gjenstår bare å se bjønn sjøl!