På rette plasser uten hell

 Overskriften sier vel egentlig det meste. Planen var sammen med en kompis EB å ha en helg til å ligge på tiurleik. Vet av to plasser på Finnskogen og vi fikk prøvd begge plasser. Ene plassen er vest av Skasen, den andre øst av Skasen. Det er nok om plassene. 

Første kvelden rigget vi oss på førsteplassen. På vei mot plassen støkket vi en storfugl fra veikanten. Her var det fin og åpen furuskog. Tett ved et gransnar, eller gruppe som dem sier i trakten. Vi rigget oss og satt og pratet litt i skumringen. Da hørte vi at det landet en tiur i gruppa nedenfor oss. Stille som vi satt var det bare å vente. Det var noen knepp og noe saging nede i skogen. Vi lurte oss inn i fototeltene og la oss til for natten. Med de knepp og saging i kveldsøkta var vi spente på dagen etter. 

Sov sånn passe godt, vart og lyttet etter tiuren. Det var stille. Trana trompenterte som den skal på våren. Det ble spilt av orrfugl på to plasser i nærheten av oss. Tiuren lot vente på seg. Den rett og slett uteble. Vel da var det jo bare å akseptere den bomturen. Vi ruslet til bilen og lagde oss frokost i sola. Var lite annet å gjøre. Vi var bortom en av fellesettene mine og hentet inn kassa. Den skal modifiseres før den skal opp igjen. I området har jeg tatt 6 mår og det burde hjelpe skogsfuglen til å få frem flere kull til sommeren. 

Vi vurderte situasjonen og fant å flytte på oss. Hentet bilen og på vei dit møtte vi denne våryre karen, eller kanskje litt slappe. Ikke helt oppvarmet i alle lemmer enda.

På vei over til andre siden ble det en liten prat med kjentfolk. Fikk da vite at der vi hadde ligget var "spot on", og at det kun hadde vært en tiur på plassen i år. Kanskje litt lite for å få det helt store spillet den våren. Men neste år da!

Da var det rett å forsøke seg annet sted. Vi var innom hytta og pakket litt om. Tok med oss det vi trengte for en enkel middag ute og så der frokost. Vi la i vei, med litt forkortet gåstrekning. Parkerte bilen ved bommen. Var innom et annet felle sett for å bytte bildebrikke i viltkamera og så opp til plassen. Hadde ikke respons fra viltkameraet der opp så det var litt spennende. Gikk inn litt fra sørsiden. Vi stoppet opp og så ut over der hvert fall en tiur har sin faste plass. Snakket litt om teltplassering. Så mot selve sentrumet. Stusset. På den lille snøflekken lå den noe, det stemte bare ikke..... Dro opp kameraet, zoomet inn, fokus og dæven! ....... vred sekken av ryggen og gikk raskt ut på. Der lå det en tiur, strak ut og uten store skader. Lå i snøen og virket hel. 

Her ble snakket ja. Hva var det som kunne ha skjedd? vi funderte og lurte. Sjekket viltkameraet. Det var tomt for batterier så de ble byttet. Sjekket bilder og der en gang på morgenen 18. april hadde det vært en kamp om plassen. Hvem som var kongen på haugen. Selvfølgelig en dag der viltkameraet var til dugget/rimet så det fikk ikke en dritt med seg. Det vi kunne se var at 17. april var det blank snø og en tiur som spradet rundt. 18 var det en som lå og en som spradet rundt på plassen. Ja. faktisk helt frem til 13 tiden på dagen hadde tiuren holdt seg der og spilt. Her var dedt en ny "cocky" konge på haugen. Ved gjennomsyn av bilder på viltkameraet i ettertid kan en se at haleviften viser andre tegninger før og etter 18. april. Dermed ny tiur i sentrum av leiken og en død. Det er vil ikke daglig at slikt skjer. Den som tok kvelden hadde en fullvekt på 4,8 kg, godt voksen.

Da var jo spenningen dertil stor for dagen etter. Vi satte opp fototeltene, ordnet oss inne, lagde vår middag. Posemat fra hhv Monsen og Gilde. Tikka masala mot lapskaus. Mon sen og Tikka Masala vant. Helt klart en pose med mye smak og du kjente at du spiste Tikke Masala. Lapskausen fra Gilde var blass i smaken. 

Natten og morgenen kom. At det var storfugl i terrenget var klart. To som kjempet og spilte bortenfor oss. En røy ble og observert. Eneste var at de var ikke på fotohold. De var litt annet sted enn i vårt synsfelt. Sett da de fløy rett over fototeltet til EB. Tiden gik og vi fikk ikke mer moro ut av den morgenen. En bedre treff, på rett plass, og kanskje med for dårlige forberedelser. Vi skriver det på det og at vi kke har ligget på den plassen mange nok ganger til å kjenne til hvor de spiller enda. Og neste år!!!

Viltkameraet bekrefter at vi har omtrent plassen inne. Så vi må forberede ved at det er fototelt som er opp før så fugla venner seg til at de står der.

At det er spennende og trivelig på tur med kompis og opplevelser å hente kan en ikke komme unna. Det er jo det som er bra med flere som er fotointeresserte. Vi kan gjøre dette sammen og ikke minst få opplevelser vi vi kan leve litt på i en hektisk hverdag der inne i bygryta. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Bomtur i Påsken

 Påsken var på Finnskogen. Ikke de helt store aktivitetene denne Påsken. Vi hadde lite til ingen snø, en isflate som opphørte som skøytearena og en del besøk. Likevel var det et par runder opp i skogen. Det var stille og lite å se. Spor var det av elg og rådyr, eller intet. Var oppe med fototelt og viltkamera på en spillplass en vet om. Ingen meldinger før jeg la meg inn på palmesøndagen. Det var ikke noe å mase med, og jeg fikk sove hele natta. Lå var og ventet på lyder og det eneste en fikk med seg var trana og orrfuglen som spilte ett eller annet sted.

Viltkameraet avslørte nada i løpet av en drøy halv uke. Da var vi oppom og hentet ned fototelt og flyttet litt på viltkamera. Vipps så kom det bilde snaue tre timer senere av tiur på bakken. 

Bekreftelse på at dette er en plass der tiuren spiler hvert fall. 

Ellers var vi ute på Grindholmen og satte opp ei andekasse og fikset litt på en annen gammel fuglekasse. Det var vel det meste av turliv i Påsken. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Nedspent

 Da var fangst og jaktsesongen på mår og ekorn over for å år. 15. mars er datoen for å spenne ned det som er av feller. 

Helgen ble brukt til å gå de to rundene som skal gås. Ene runden var på østsiden. Ble å bytte minnekort på viltkameraet og sjekke status. Noe av åta, kanelgriflene var borte, fella stod der spent og .... Var å sjekke minnebrikken for alt som var av bilder. Følsom sensor så den tar jo bilder av alt  og ingenting. Denne gangen var det et par dager uten aktivitet og andre dager med "tomme" bilder. Joda, besøk har det vært. Både flaggspett og ekorn. Bilde viset bustehalen utenfor fellekassa og ekornet rimelig langt inne, merkelig om den har klart å plukke ut en griffel. Kamera viste hvert fall at den satt med en griffel og koste seg på klatrestativet. Her har jeg ikke klart å overliste måren. Videre til neste sett. Det er et tilfeldig satt opp i skog som kan innby til mårskog. Her har det ikke vært antydning til verken mus eller annet på oppgangsstokk eller i fellekassa. Oppsettet må jeg prøve ut litt mer da jeg ikke er helt fornøyd med plastkassa til John S Opdahl. Må sjekkes om jeg kan få fella til å sitte bedre i slissene eller hva det nå må bli. Uansett, fellekassa ble løsnet og tatt med hjem. 

Dagen etter tok jet turen alene over på vestsiden. Der var det å ta med både viltkamera, feller og en av fellekassene. Her var det tomt, eller nesten tomt. Helt klart at det ikke har vært noen innom av større dyr. Fellekassa jeg hadde på en rotvelt ha hatt besøk av mus. Jeg løsnet kassa fra rotvelten, og satte den på bakken, da smatt det sannelig en mus ut av kassa og ut i terrenget. Helt musefri hadde jeg ikke klart å lage kassa. Den ble med hjem og kan justeres liss så jeg kan se om det er mink å ta ut til sommeren. 

Om noen er nysgjerrig på hva det til slutt ble kan jeg melde om 6 mår i vinter. Totalt 12 på siden 2017 og med aktiv fangst siste 4 sesongene. Da 11 mår. På samme tid har det blitt to orrfugl, 4 ryper og to harer på støkkjegeren. Konvertert til pelsjeger. 

Ellers var det jo et strålende vær disse to dagene. Vi hadde med småfolket  (ikke haugfolket eller tusser) slik at  det var mye aktivitet. Veien inn til hytta ble brukt som akebakke. Passe lang og helt islagt. Da var det fint med akematte. Isen på sjøen er jo fortsatt omfattende. 55 cm med stålis skulle være rimelig trygt å gå på. Ikke at vi har målt ute på midten, men likevel mye å gå på. Med varme på dagen og 8 - 10 minusgrader på natta var det godt liv i isen. Du kunne høre den buldret om natta og hadde drønn på dagen når den sprekker. I sprekkene kunne nytt vann komme opp og fylle og og skli ut over isen så det ble blanke felter på isflaten. Isen hadde begynt å jobbe seg inn på bredden i øst. Brygga er løst opp slik at vi for håpe isgangen ikke herjer med brygga i år. 

Isen ble nå benyttet til hva den skal brukes til. Skøyter og hockey. Med såpass stor flate kunne du dra til med pucken og få dertil vandre tur etter på. Med ubegrenset lengde - ca 3 km over til vestsiden og 7 km nordetter er det bare å gå. Lett målt til 15 kvadratkilometer isflate. Våren er nok mer i anmarsj slik at istykkelsen må sjekkes neste gang litt lengre ut på. Normalt ligger den til 14 mai, men klimakrisen har gjort issesongen kortere, og når isen blir nålete er det slutt. Da er det bare å vente til den er borte og for så å sette kajakk, kano og SUP på vannet. Det er vel badetemperaturer igjen til pinse. 

Neste gang vi er avgårde er det kanskje i spill tider for både orrfugl og tiur. Da skal det bli noen døgn ute for å drive fotojakt. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Ved, sol og skøyter

 Atter en helg er bak oss. Med et var som tillot isen å bli liggende, ingen ny snø og heller ikke varme så det smelter. Kunne det da bli en mulighet for litt akrobatikk på isen?

Lørdagen ble brukt i lag med svogere og svigers, tema vedproduksjon. Det er mye ved som skal lages for flere husstander. Derfor ble det kort tur fra lørdag til søndag. Hensikten var å lufte skøyter og se til måfellene. 15. mars er siste dato så planen var at dette var nest siste fellerunde, før de spennes ned og tas inn for årets vedlikehold. 

Vi kom derfor litt seint opp. Det ble til at vi tok den nære østre fellerunden på lørdagen. Hodelykta ble med på runden.  Snøen er merkelig i år. Noe snø er det, og det er et passelig skarelag. Skorpa er såpass at du går gjennom for det meste og av og til henger trugetuppen igjen. Da veien inn til hytta er tilsvarende en skøytebane tok vi sjøkanten til der vi kan krysse oss opp. Det er lett vei til første fellesett. Ombygd og musesikkert. Det er bra, men ikke godt nok så lenge måren ikke stikker innom. Har sett lite spor i år, ok det er skare. Hadde måren innom før Jul, bilder på viltkamera, men den ville ikke i. Og nå etter Jul har den ikke vist seg. Tru var derfor ikke så veldig stor. Fella var tom, litt som ventet, selv om det er litt spennende å komme opp til. 

Videre til neste felleplass. Lagt inn en felle et stykke unna en tiurspillplass. Enkelt oppsett med en fellekasse i plast fra Jakt og fangstbua til John S Opdahl. Da vi kom dit var det eneste som hadde skjedd at felle uten å løse ut hadde ramlet ut av kassa. Oppgangsstokken den står på er ganske bratt så derfor hadde den nok seilt ut av fellekassa. Åta lå der, ikke musespist. Da kunne vi rette opp, kline noe mer honning på stokken, litt bringebærsyltetøy og så videre. Derfra gikk vi i lyse fra hodelykta ned igjen. Gikk via Villaen og isen tilbake. 

Søndagen opprant med -10 og klarvær. Etter frokost tok vi turen over på vestsiden. Det var dags for å sjekke fellene der. Her brurk vi ski. Har fire sett og jeg har overlistet 5 mår der borte. 3 hanner og 2 tisper. Trua på at det er noe mer er mindre, tross alt ikke ubegrenset med mår i skogen. Ved første settet var felle utløst. Viltkameraet hadde ikke avslørt hva som hadde løst ut. Uansett det meste av åta var borte. Elgkjøttet var fastklemt mellom fellekjeftene og like urørt. Honningåta i tesilen var der fortsatt. Da var det å spenne opp på ny, la i mer surnet elgkjøtt og mer honning. Da får det være godt nok til neste sjekk. 

Så var det videre til neste plass. Den har fanget bra. Likevel avmålt til resultat. Tross alt tatt flere i et lite område. Kom opp mot plassen og stusset litt. Noe var det og joda, da var enda en overlistet i samme sett. Helt klart et knutepunkt. Sist mente jeg at det var spor av mår ved fellesettet og nå var det enda en i fella. Her har jeg byttet ut felle til en ny. Den gamle var nok litt slapp etter flere års bruk. Ingen tegn til at dette var gått feil. Slage så ut til å ha vært så perfekt som du kan få det. Vilkameraet hadde juksa og ikke fanget opp at måren gikk i fella. Ikke alltid du kan stole på tekniske duppeditter. Byttet batterier. Dette var en hannmår på 1,4 kg. Ikke noen sværing. 

Blir jo oppglød av slikt. Ble å legge i mer honning og noe surnet elgkjøtt. Lirket felle inn på plass igjen og dro oss videre. Skiføret er så som så, godt å ha gamle grusski. Det går over stokk, stein og lyng når det er lite snø. 

De neste to fellene står ganske tett. Ene fellekassa er knytt opp på en gran. Den er åpen med åpningen ned. Den andre en form for bakkesett på en rotvelt av en furu. Sist uke hadde fella i grana løst ut og oppgangsstokken revet ned. Sannelig var det samme behandling denne uken. Nå var honningssokken hel, oppgangsstokken forskjøvet. Studerte fella grundig og kunne ikke se antydning til pelsrester på den. Hva som har løst den ut kan en kun spekulere i. Noe er bort i oppsettet slik at dette må jeg jobbe med til neste år. Får vurdere å rydde grana litt, feste fellekassa bedre, lage et årekammer som er lett å etterfylle så kan en se hva en får til. Sesongens første mår gikk i det settet så det må være noe som trekker forbi. 

Rigget opp igjen og nå med en ny elgkjøttbete i opphenget for åte. Sikret litt honning på oppgangsstokken osv . Da skulle det være klart for neste uke og tru hva som møter en da. 

Neste felle var også urørt. Vel, granbaret i inngangen var borte, det lå på bakken. honning og annet som kunne lukte og friste var oppeten. Inne i selve fellekassa var det både grifler og tørrfisk. Da ble det til å legge inn granbaret igjen, legge i honning og litt bringebærsyltetøy. Noe må en jo gjøre for å friste enten nøtteskrika eller måren. 

Etter lunsj i solveggen satte vi skøytene på beina. Da var det en liten runde på Skasen. Hele sjøen er nå nærmest paddeflat, litt rester av snø, noen ruglete felter og ellers er det flat fin is. Isen er hard og står godt i mort skøytetakene. Du bare seiler av sted med noen få tak. En helt underlig og god følelse å kunne bruke sjøen slik på vinteren. Det er faktisk 15 kvadratkilometer å leke på. Isen har sine sprekker så litt våken må du være, likevel 5,6 km på rundt 40 minutt går unna, og da satset vi ikke på å gå langt eller fort. En får nyte mens en kan for isen varer ikke evig. Han holder nok til påske, den måler hvert fall 55 cm

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!