På rette plasser uten hell

 Overskriften sier vel egentlig det meste. Planen var sammen med en kompis EB å ha en helg til å ligge på tiurleik. Vet av to plasser på Finnskogen og vi fikk prøvd begge plasser. Ene plassen er vest av Skasen, den andre øst av Skasen. Det er nok om plassene. 

Første kvelden rigget vi oss på førsteplassen. På vei mot plassen støkket vi en storfugl fra veikanten. Her var det fin og åpen furuskog. Tett ved et gransnar, eller gruppe som dem sier i trakten. Vi rigget oss og satt og pratet litt i skumringen. Da hørte vi at det landet en tiur i gruppa nedenfor oss. Stille som vi satt var det bare å vente. Det var noen knepp og noe saging nede i skogen. Vi lurte oss inn i fototeltene og la oss til for natten. Med de knepp og saging i kveldsøkta var vi spente på dagen etter. 

Sov sånn passe godt, vart og lyttet etter tiuren. Det var stille. Trana trompenterte som den skal på våren. Det ble spilt av orrfugl på to plasser i nærheten av oss. Tiuren lot vente på seg. Den rett og slett uteble. Vel da var det jo bare å akseptere den bomturen. Vi ruslet til bilen og lagde oss frokost i sola. Var lite annet å gjøre. Vi var bortom en av fellesettene mine og hentet inn kassa. Den skal modifiseres før den skal opp igjen. I området har jeg tatt 6 mår og det burde hjelpe skogsfuglen til å få frem flere kull til sommeren. 

Vi vurderte situasjonen og fant å flytte på oss. Hentet bilen og på vei dit møtte vi denne våryre karen, eller kanskje litt slappe. Ikke helt oppvarmet i alle lemmer enda.

På vei over til andre siden ble det en liten prat med kjentfolk. Fikk da vite at der vi hadde ligget var "spot on", og at det kun hadde vært en tiur på plassen i år. Kanskje litt lite for å få det helt store spillet den våren. Men neste år da!

Da var det rett å forsøke seg annet sted. Vi var innom hytta og pakket litt om. Tok med oss det vi trengte for en enkel middag ute og så der frokost. Vi la i vei, med litt forkortet gåstrekning. Parkerte bilen ved bommen. Var innom et annet felle sett for å bytte bildebrikke i viltkamera og så opp til plassen. Hadde ikke respons fra viltkameraet der opp så det var litt spennende. Gikk inn litt fra sørsiden. Vi stoppet opp og så ut over der hvert fall en tiur har sin faste plass. Snakket litt om teltplassering. Så mot selve sentrumet. Stusset. På den lille snøflekken lå den noe, det stemte bare ikke..... Dro opp kameraet, zoomet inn, fokus og dæven! ....... vred sekken av ryggen og gikk raskt ut på. Der lå det en tiur, strak ut og uten store skader. Lå i snøen og virket hel. 

Her ble snakket ja. Hva var det som kunne ha skjedd? vi funderte og lurte. Sjekket viltkameraet. Det var tomt for batterier så de ble byttet. Sjekket bilder og der en gang på morgenen 18. april hadde det vært en kamp om plassen. Hvem som var kongen på haugen. Selvfølgelig en dag der viltkameraet var til dugget/rimet så det fikk ikke en dritt med seg. Det vi kunne se var at 17. april var det blank snø og en tiur som spradet rundt. 18 var det en som lå og en som spradet rundt på plassen. Ja. faktisk helt frem til 13 tiden på dagen hadde tiuren holdt seg der og spilt. Her var dedt en ny "cocky" konge på haugen. Ved gjennomsyn av bilder på viltkameraet i ettertid kan en se at haleviften viser andre tegninger før og etter 18. april. Dermed ny tiur i sentrum av leiken og en død. Det er vil ikke daglig at slikt skjer. Den som tok kvelden hadde en fullvekt på 4,8 kg, godt voksen.

Da var jo spenningen dertil stor for dagen etter. Vi satte opp fototeltene, ordnet oss inne, lagde vår middag. Posemat fra hhv Monsen og Gilde. Tikka masala mot lapskaus. Mon sen og Tikka Masala vant. Helt klart en pose med mye smak og du kjente at du spiste Tikke Masala. Lapskausen fra Gilde var blass i smaken. 

Natten og morgenen kom. At det var storfugl i terrenget var klart. To som kjempet og spilte bortenfor oss. En røy ble og observert. Eneste var at de var ikke på fotohold. De var litt annet sted enn i vårt synsfelt. Sett da de fløy rett over fototeltet til EB. Tiden gik og vi fikk ikke mer moro ut av den morgenen. En bedre treff, på rett plass, og kanskje med for dårlige forberedelser. Vi skriver det på det og at vi kke har ligget på den plassen mange nok ganger til å kjenne til hvor de spiller enda. Og neste år!!!

Viltkameraet bekrefter at vi har omtrent plassen inne. Så vi må forberede ved at det er fototelt som er opp før så fugla venner seg til at de står der.

At det er spennende og trivelig på tur med kompis og opplevelser å hente kan en ikke komme unna. Det er jo det som er bra med flere som er fotointeresserte. Vi kan gjøre dette sammen og ikke minst få opplevelser vi vi kan leve litt på i en hektisk hverdag der inne i bygryta. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!