Ved, sol og skøyter

 Atter en helg er bak oss. Med et var som tillot isen å bli liggende, ingen ny snø og heller ikke varme så det smelter. Kunne det da bli en mulighet for litt akrobatikk på isen?

Lørdagen ble brukt i lag med svogere og svigers, tema vedproduksjon. Det er mye ved som skal lages for flere husstander. Derfor ble det kort tur fra lørdag til søndag. Hensikten var å lufte skøyter og se til måfellene. 15. mars er siste dato så planen var at dette var nest siste fellerunde, før de spennes ned og tas inn for årets vedlikehold. 

Vi kom derfor litt seint opp. Det ble til at vi tok den nære østre fellerunden på lørdagen. Hodelykta ble med på runden.  Snøen er merkelig i år. Noe snø er det, og det er et passelig skarelag. Skorpa er såpass at du går gjennom for det meste og av og til henger trugetuppen igjen. Da veien inn til hytta er tilsvarende en skøytebane tok vi sjøkanten til der vi kan krysse oss opp. Det er lett vei til første fellesett. Ombygd og musesikkert. Det er bra, men ikke godt nok så lenge måren ikke stikker innom. Har sett lite spor i år, ok det er skare. Hadde måren innom før Jul, bilder på viltkamera, men den ville ikke i. Og nå etter Jul har den ikke vist seg. Tru var derfor ikke så veldig stor. Fella var tom, litt som ventet, selv om det er litt spennende å komme opp til. 

Videre til neste felleplass. Lagt inn en felle et stykke unna en tiurspillplass. Enkelt oppsett med en fellekasse i plast fra Jakt og fangstbua til John S Opdahl. Da vi kom dit var det eneste som hadde skjedd at felle uten å løse ut hadde ramlet ut av kassa. Oppgangsstokken den står på er ganske bratt så derfor hadde den nok seilt ut av fellekassa. Åta lå der, ikke musespist. Da kunne vi rette opp, kline noe mer honning på stokken, litt bringebærsyltetøy og så videre. Derfra gikk vi i lyse fra hodelykta ned igjen. Gikk via Villaen og isen tilbake. 

Søndagen opprant med -10 og klarvær. Etter frokost tok vi turen over på vestsiden. Det var dags for å sjekke fellene der. Her brurk vi ski. Har fire sett og jeg har overlistet 5 mår der borte. 3 hanner og 2 tisper. Trua på at det er noe mer er mindre, tross alt ikke ubegrenset med mår i skogen. Ved første settet var felle utløst. Viltkameraet hadde ikke avslørt hva som hadde løst ut. Uansett det meste av åta var borte. Elgkjøttet var fastklemt mellom fellekjeftene og like urørt. Honningåta i tesilen var der fortsatt. Da var det å spenne opp på ny, la i mer surnet elgkjøtt og mer honning. Da får det være godt nok til neste sjekk. 

Så var det videre til neste plass. Den har fanget bra. Likevel avmålt til resultat. Tross alt tatt flere i et lite område. Kom opp mot plassen og stusset litt. Noe var det og joda, da var enda en overlistet i samme sett. Helt klart et knutepunkt. Sist mente jeg at det var spor av mår ved fellesettet og nå var det enda en i fella. Her har jeg byttet ut felle til en ny. Den gamle var nok litt slapp etter flere års bruk. Ingen tegn til at dette var gått feil. Slage så ut til å ha vært så perfekt som du kan få det. Vilkameraet hadde juksa og ikke fanget opp at måren gikk i fella. Ikke alltid du kan stole på tekniske duppeditter. Byttet batterier. Dette var en hannmår på 1,4 kg. Ikke noen sværing. 

Blir jo oppglød av slikt. Ble å legge i mer honning og noe surnet elgkjøtt. Lirket felle inn på plass igjen og dro oss videre. Skiføret er så som så, godt å ha gamle grusski. Det går over stokk, stein og lyng når det er lite snø. 

De neste to fellene står ganske tett. Ene fellekassa er knytt opp på en gran. Den er åpen med åpningen ned. Den andre en form for bakkesett på en rotvelt av en furu. Sist uke hadde fella i grana løst ut og oppgangsstokken revet ned. Sannelig var det samme behandling denne uken. Nå var honningssokken hel, oppgangsstokken forskjøvet. Studerte fella grundig og kunne ikke se antydning til pelsrester på den. Hva som har løst den ut kan en kun spekulere i. Noe er bort i oppsettet slik at dette må jeg jobbe med til neste år. Får vurdere å rydde grana litt, feste fellekassa bedre, lage et årekammer som er lett å etterfylle så kan en se hva en får til. Sesongens første mår gikk i det settet så det må være noe som trekker forbi. 

Rigget opp igjen og nå med en ny elgkjøttbete i opphenget for åte. Sikret litt honning på oppgangsstokken osv . Da skulle det være klart for neste uke og tru hva som møter en da. 

Neste felle var også urørt. Vel, granbaret i inngangen var borte, det lå på bakken. honning og annet som kunne lukte og friste var oppeten. Inne i selve fellekassa var det både grifler og tørrfisk. Da ble det til å legge inn granbaret igjen, legge i honning og litt bringebærsyltetøy. Noe må en jo gjøre for å friste enten nøtteskrika eller måren. 

Etter lunsj i solveggen satte vi skøytene på beina. Da var det en liten runde på Skasen. Hele sjøen er nå nærmest paddeflat, litt rester av snø, noen ruglete felter og ellers er det flat fin is. Isen er hard og står godt i mort skøytetakene. Du bare seiler av sted med noen få tak. En helt underlig og god følelse å kunne bruke sjøen slik på vinteren. Det er faktisk 15 kvadratkilometer å leke på. Isen har sine sprekker så litt våken må du være, likevel 5,6 km på rundt 40 minutt går unna, og da satset vi ikke på å gå langt eller fort. En får nyte mens en kan for isen varer ikke evig. Han holder nok til påske, den måler hvert fall 55 cm

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!