Vassfar påske!

Nå kommer resymeet i kronologisk rekkefølge eller ...... Det er jo ikke så spennende.

Første greie - smaken
Tenk på dette istedenfor: Duften hadde spredt seg i rommet. Det var steikt i panna. Inn på bordet og lett fordelt mellom oss to. Det var en sprø hinne utapå, mjukt og saftig innenfor. Det smakte godt på brødskiva. Det var en egen fornemmelse av tilfredshet og litt stolthet over det hele. Smaken av denne saftige lille appetittvekkeren på Vassfaret. Den stive hinnen kraste mellom tenna. Tennene seg ned i det mjuke litt rødaktige kjøttet og duftene spredte seg i ganen. Nysteika, fersk aure på brødskiva. Lukk augo og kjenn på fornemmelsen!

Han hadde ligget i kjølebagen en dag. Tenkte at vi kanskje skulle få noe mer. Kanskje til en middag. Tja, om en fisker i turistklassen er det vel så som så med den muligheten. Vi tok første dagen på isen. Suluvatnet var grunt og vanskelig å finne rette plassen. Vi valgte å gå til et av de nære tjenna der vi veit det er aure å få. Fått det før hvert fall. Pulkas ble lastet med ditto saker og ting. Reinsskinn, isbor, mat, pilkestikker, grillspidd, litt ekstra klede, fyrstikker, kaffelars og noe kakaoposer. Vi tok med to krakker på toppen av lasten. Godt skal man sitte når en fisker på isen. Så la vi i vei. Oppover elva og over tunet på Trytetjernsvelta, Øvste, vi ligg på nedste. Opp vegen var det en skistolpe å gå i så det gikk ganske lett. Smørt så tørrsnøen festet seg i festevoksen. Blir ising i rubben av slikt. I veidele tok vi av og innover i ubrøyta landskap. Det for noen hundrede meter til vi kom på på gamle spor, sjølvgåtte spor. Det vart lettare å gå da. Sveiten kom i panna, slepet var greit pakket, dog det var oppover. Det er alltid oppover i børjinga da du starter på Trytebu. Inn under Gørrbufagin var det lett. Vi snirklet oss fram langs bekken det siste stykket. Over isen og innunder ei furu.

Der lagde vi oss ei god plass i sola. Borra dei hola vi trengte i isen. Slapp røyeblinkene med maggot ned i vannet. Så ble det bål og alt det som hørte til. God dag i sola. Vi sjekket pilkestikkene inni mellom. Etter litt mat tok jeg turen ut på isen. Jeg så det beveget seg i den ene kvisten. Kjente i snøret og jo det var noe der, så var det stille. Tok til å trekke inn snøret og opp av vannet kom en passe stor steikefisk. Den gav en liten prikk over i'en for denne dagen. En flott dag i med bare sol og blå himmel. Takk til hun som ville dra allerede tirsdagskvelden. Det ble ikke noe mer fisk dagen etter heller. Været kunne vi ikke klage over, bare blå himmel og klar sol. Kaldt om morran, - 15/16, og det gjør ikke noe da jeg hadde så godt et turfølge.

Andre greie - elveisen
Jeg hadde fjerde turen innover denne vinteren. Det å hente vann var en smal sak. Åpen strømning i elva rett ned for Trytebu. Det har alltid vært sånn når jeg har vært i Vassfaret. Kom inn på tirsdann. Seilte ned i sporet og ut på elveisen. Der var åpningen i isen som vanlig. Det klukket i vannet ned fra elva. Hmm.... det var noe anna i dag. Åpninga i snødekke var som sist. Det var drøyt meter'n ned fra kanten til vannet. Vel, der nede så jeg at  det lå snø. Det var der jeg dyppet bøtta for fjorten dager siden. Det var is over hele hølet. Bare en liten strime med åpent vann oppstrøms. nesten helt under isbrua. Det var der vannet klukket så friskt. Det var å spenne av seg skia, og forsiktig sige ned på isen, ville den bære? Den holdt. Å få høl i isen var ikke mulig, kun der hvor vannet rant åpent klarte jeg å utvidet hullet. Fylte bøtta det jeg klarte. Opp med den og en ny runde etter mer. Da tok jeg med mugga som øse.

Ved neste vannhenting tok jeg med øksa. Slapp meg ned på elveisen og ned i hølet. Ut på isen og så var det bare å sette i  gang med å høgge seg gjennom. Der jeg hentet vann forrige gang hadde isen lukket åpningen. Det var tjukk is. Nær ti centimeter med is var det. Det var litt jobb å få det rette hølet. Bøtta gikk nedi og vi fikk lett vann igjen.

Neste gangen var elven igjen lukket. Denne gangen høgg jeg meg gjennom igjen. Gangen deretter brukte jeg støvlene til å trampe høl igjen. Det var nærmere to kanskje tre centimeter med is hver gang.
Kulda og vannet lukka åpent vann hver dag og med god tjukkelse. Dette var "mot noormalt!"

Tredje greie - Off Piste
Vi hadde holdt oss i dalen, stort sett. Ingen tråkke tur opp til Slasætra i år. På turen nedover dalen møtte vi de som eier hytta ved Nedre Grunntjern. De hadde vært en tur oppover i Buvasslie. Vi hadde tråkket spor til Trytetjern. Da vi snakket med dem fant de ut at de skulle prøve å gå rundt Strøslifjell. Vi så to av dem på returen, og to hadde gått rundt. Da hadde jeg spor å gå i. Slang meg av gårde etter frokost. Sol blå himmel og godt feste. Det var en lett tur til Tytetjern. derfra snirklet løypa seg mellom trærne til jeg stod i enden av veien. Der kom også et skuterspor opp. Det var å følge i skutersporet til Skaret og opp til Skartjern. Sikkert spor til toppen av Strøsli. Jeg fulgte min rute. Fra Skartjern til Sauli var det noen få skispor og ett skuterspor. Da ble det Off Piste! Ned lia var det gode forhold så jeg lot det stå til og satte et flott telemarksspor ned. Derfra til Strøslisætra vekslet det mellom skare og litt løssnø. Lett å gå og lett å kjøre i kneiker og staup.
Det var fra Strøslitjern og ut dalstrima moroa var. Første feltet krevde gode telemarks- og staupekjøringsferdigheter. Trangt og buskas å stå i mellom. Uklart hva som kom bak neste tre! Så for jeg i sporet etter de andre. Ned i storskogen og under barheng og annet gruff. Det gikk litt på tjoheien. Da jeg kom til bekkemøtet fra Buvatnet, fulgte sporet elva nedover. Det var lettvint, men staupete og hensyn til elvas åpnefelter. Jeg svingte av fra sporet og fulgte nede i elva. Det gikk lett og så stod jeg på kanten. To meter ned til en høl, uten noe å kjøre i på siden. Liten retur og klatring før jeg kunne fortsette turen. Jeg fulgte sporet hele veien, de andre hadde omgått Buvassfossen. Jeg var ikke under den, men fant meg en vei over Suluvassmoen og til Strøselvi. Der var spor opp over Suluvatnet og hjem. En god tur i laussnø og morsomme skiforhold.

Fjerde greie - de nære tinga
Vi sto andre dagen på plattingen. Var kommet ned fra Trytetjern. Så på solens gang ned mot Gørrbuflagin. Det gikk mot skreddertimen. Sola forsvant bak fjellet. Det lystet sterkt. Vi kunne se hvordan solen lyste opp deler av dalen og der det var andre farger. Det skinte sterkt. Det var da vi oppdaget sølvgranene. Sølvgraner. De er jo grønne og kanskje kledd i hvitt av Konf Vinter. Ikke disse. Solguden Ra har sine egne sølvgraner. De står på Gørrbuflagin. Helt på kanten mot øst, ikke langt unna Fesalskaret. Der står de og du ser dem kun om våren og i solnedgang. Sola er ikke skikkelig nede enda. Bare nede i dalen er den vekk. Da kan den enda lyse og lage sine fargespill i granene. Vakkert!

Månen skinner ved påske. Da vi kom sto den opp i tjueen tiden. Det ble seinere og seinere hver dag. Likevel er det noe trolsk over skogen når månen kaster sitt hvite bleke lys over skogen. Det er godt noek til å gå hvor som helst uten ekstra lys. Men det er ikke sterkt og varmt. Kaldt og blekt er lyset. Skyggene vare og mørke. Mørkt bak dem og. De vet aldri hva som er der inne i skogen og det er natt. Det er nattedyra som regjerer og oftest er det rovviltet. En fredfull stemning var det hver kveld. Mye stjerner og månelyse inn av vinduet. Vi så ikke noe til nattedyra. Hørte dem heller ikke denne gangen.

I fritt fall!

Snøsmeltingen var i gang da vi var der. Vi så det jo, spesielt på taket. Tenk det var ikke mye snø, men sola fikk tak i bølgeblikket. Varmet det opp og smeltet snøen fra undersiden. Vannet rant nedover under snøen. Ble kaldt og strivt. Ble til is. Det som kom frem til kanten var så kaldt at det velte ned over kanten. Slapp ikke taket. Stivnet og ble til is. Nye dråper kom etter og det vokste. Den ene istappen etter den andre kom på vestveggen. Hver dag vokste de litt. Den ene ble lengre enn den andre. Andre dagen vi var der talte vi den lengste i antall stokker nedover hjørnet. Fem stokker ned fra taket. Dagen etter seks. Fjerde dagen var den åtte stokker ned. Da vi dro var den lengste istappen, den på hjørnet, hele veggen i lengde. Kulda lot dem ikke brekke av og slippe til jorda. De bare vokste solvarmen og nattekulda. Kan tenkes den nådde snøen i en eneste lang isstang!


Takk for en fantastisk påske i Vassfarets dype dal.

Besøk!

Vi satt ute i sola. Palmesøndann og dette var andre gode soldagen så langt. Det var mulig å sitte ute og kjenne at sola varmet i ansiktet. Javel, -19 i gårmorges og bare -12 i dag. Skiene var brukt begge dager, Ingen fantasiturer å snakke om, men vi hadde nå vært ute og kjent kroppen leve og solen varme ute på isflaten.

Da satt vi der i sola, foran badstuen, åt litt småmat. Ditto oster og kjeks, akkurat som dagen i forveien. Da hadde vi også sittet samma sted. Smula med kjeks og spist ost. Det var betre i dag. Varmere i sola. Og der mellom borda i terrassen dukket den opp. Først en liten snute som stakk opp og så kom resten. Pilte bortover terrrassebordet. Ble stående inntil skistøvlen hass far. Liten spisssnute. Brun i pelsen, kanskje litt grå i leten mot beina og undersiden. Snuste rundt seg, så seg om, litt usikker. Så forsvant den ned under terrassebordene igjen. Vi moste litt av en kjeks og strødde på terrassebordet. Vente. Mobilkameraene kom opp. Dette skulle foreviges. Så stakk spissmusa nasen opp igjen. snoket til seg en liten kjeksbit og forsvant. Så snuten flere ganger opp mellom terrassebordene. Så kom den nesten helt opp og tok med seg en større kjeksbit og forsvant ned igjen.

Og vi ventet. Så vi noe mer? Nei, den hadde fått lunsjen sin den også. Vi lot nå smulene ligge og den var nok tilbake og hentet mer ut gjennom dagen.

Nye ski 2

Vi var på tur nedover Slasætervegen. Det kom en kommentar. "Det er ikke noe særlig å gå på feller! Jeg tror jeg har fått gnagsår." Ups, klokka var omlag 1940. Vi hadde gått kilometeren nedover vegen mot Trytebu. Joda, N hadde jomfruturen med nye ski og støvler. en kilometer og gnagsår. Å gå med feller var et valg jeg gjorde. Visste at sporet var hardt og ujevnt. Å skli ned på blanke ski og med noe klister midt under. Risikosport. Det var bedre med kontrollert tempo nedover.

Vi skle oss ned og ordnet oss. Støvlene var både nye, stive og kanskje litt store. Vi så på det og nappet ut ekstra sålene. Da sank foten lengre ned i. Kanskje en del av en løsning. Litt ut på kvelden var det klart at gnagsår var det ikke, men to pene vannblemmer, en på hver hæl. De ble punktert og plastret.

Dagen etter opprant med overskyet vær og passelig kaldt. Ikke vær for soling, men flott for å gå på tur. Med tanke på vannblemmene så tok vi en beslutning om ingen langtur denne dagen. Hæler ble ettertrykkelig tapet med sportstape. De ble lagt så huden skulle ligge i ro. På med sokker og ekstra stramming av støvlene. Hælen i gulvet og dro til litt ekstra. Tro om det var noe? Ingen feller i dag på skiene. Skiene ble varmet opp inne og vi la på litt universal-klister. Dro ovnsvarmt klister ut. Lite strøk med festevoks opp på det. Det skle godt nedover elva. Et par steder hadde den løka seg og frosset på igjen. Ble litt snirkling nedover elveisen. Over Suluvatnet kunne vi stake. Holdt vi skia i det gamle sporet mitt hadde vi en hardpakket snørygg å stå på. Ved siden av var det løst. Vi gjorde vendreis fra Dreparhølen. Pass lang stubb for denne dagen. Og hælene i nye støvler? Kombinasjonen sportstape og kraftig stramming fungerte. Ingen ekstra merker i dag.

N ble att nede og leste bok. Jeg samlet inn feller etter mink og mår. Slengte på skifellene. den korte varianten, selvlaget. Det fungerte godt oppover. Ingen mår eller mink i noen av fellene. Fellekassene ble stående med åte. Logget dem inn på gps. Da veit jeg hvor de er til neste år. Oppe under høgfossen var det en egen stemning. Det begynte å snø. Det var bare å følge elveløpet ned. Det gav noen fine snirklinger nedover i elveløpet, over tvilsomme snøbroer og isskulpturer. Den siste betan ned skrubbet fellene ekstra. Ikke merkelig, selvlaget, og den ene fellen hadde klumpet seg ved feste. Litt lite fellelim kan ha vært problemet.
Nede ved Trytebu stod det et følge på elveisen. De kom oppom i tur og orden. Snakket litt før de dro videre. DNT-folk på trekanttur. De hørte til i gruppa som etablerer Fønhuskoia. Jeg anbefalte dem sporet vårt opp. Det var ikke spor over Øvre Trytetjernsvelta. De fulgte anbefalingen. Snakket om rutevalg og jeg anbefalte dem neste gang å gå over Suluvasskoia og opp skogsbilveien. En slakere og snillere stigning fra Suluvatnet og til Støen.

Søndann opprant med knall blå himmel og sol. Skal ikke glemme de 22 minusgradene heller. Vi endte med en relativt rask frokost. Så skle vi ned til Suluvatnet. Rigget oss til på Flå-sida og lot solen varme ansiktene våre. Den kalde nordavinden kjølte ned det den kunne. Kjente det kalde draget over venstre kinn. Kjente det isne og følelsen av at det ble stivt. Så gav vinden seg og igjen bredte varmen seg. Så ett nytt vinddrag. Gradestokken hadde krabbet oppover, men likavel kaldt ble det. Den kalde nordavinden fortalte klart og tydelig at, joda det er mars fortsatt. Vi holdt stand en stund, før vi endte på benken på plattingen. Le av hele Trytebu gav en mye varmere opplevelse.

Opp til bilen satte vi på feller igjen. Det gjorde turen lettere. Da vi var oppe på flatene skrellet N av fellene. Hvordan var både ski, støvler og føtter. Kjente at vi hadde gått i motbakker, ømt på hælene. Likevel ikke noe å klage over. Får satse på at støvlene blir inngått og ikke gnager til påske.

Nye ski

Bildøra smalt igjen. Klokka var litt over elleve på lørdann første helga i mars. Utenfor bilen stod to karer. Det blåste friskt, veldig friskt fra nord. Mildt og antydning til sol i skydekket. En kompis vart med inn i Vassfaret for å vekke feller og oppleve noe av villmarken der inne. Han hadde nye ski og med kortfeller. Nye støvler også. Det var en interessant liten oppleving da vi sto innover vegen mot Slasætervegen. Med litt universalklister under skia hadde jeg godt feste og gli det var bare å stake innover på skuterløypa. Kompisen hang litt etter. Fellene skrubbet no grasalt i den harde løypa. Feste tok nedi snø og is. Fellene gir feste i moter, dog du må omtrent gå ned bakkene også.

Da vi kom til bakkene ned mot Suluvatnet blei det noe betre. Der var det så bratt at det gle da noe. Det å sette ned lia mot Trytebu ble og en liten øvelse i å finne gode spor. Hardt og isete gjorde at du ikke kunne sette ned i sporet. Det ville gitt muligheten for et nærare bekjentskap med gran- og furulegger.

Vel nede kastet vi oss om, fyrte i omen, pakket inn saker og henta vatn, før vi igjen dro oss ut for å sjå til feller. Vi slang med oss det vi trengte for å fiske på isen også. Så tok vi fatt i traseen opp mot Strøsdammen. Det var lett terreng til bakkene før Benterud. Derfra ble det kronglete og litt leit med ski. Den siste fella stod under Høgfossen. Stod på kanten hundre meter nedenfor. Staupete og bratt, med pulk. Smil om munnen og så kastet jeg meg utfor. Ble stående på muren. Deilig å kjenne staup og bratte på ski. Sela av og sjekket den siste fella. Tomt i alle.

Lurte kompisen utfor kneika ned mot elva. Han vart ikkje sremt av det. Så var det vegen videre til Trytetjern. Nede i elva var det nja, farbart og krysningsmulig. De lærde kan sikkert diskutere. Vi fann en plass. Elva hadde frøse, løka seg og frøse att. Vi fikk et godt trinn ned for så å gå opp att. Klukkinga av elva under isen var vel ikkje anna enn illevarslende. Det knaka ikkje noe og stavtak fekk vi. Dro oss opp på andre sida. Snirklet oss ned til en plass å komme opp. Halvmeter bredt før du endte i ett høl i elva, joda, fram kom vi og opp i Trytetjernsåsen gikk me. Så på karte og for skauleis til tjernet. Det å tråkke eigne skispor tar sin tid. Litt fast i overflata og sukker under gav sein framdrift. Jeg med 2/3-dels feller og han med kortfell. Nja, kortfell har en underlig svakhet. Er det laust så henger du på fram- og bakski. Da har du ikkje feste. Tru om det var en som kjente på den! Kan jo også nevne at Trytetjernsåsen er mer kupert enn flat. I et greit solgløtt, med en kvikklunsj i neven ble vi enige om å finne en mild vei. Ikkje bratt takk! Vi snirklet oss innover og kom over kanten. Da var det bare å følge linja og frem til Trytetjern kom vi. Der møtte vi vinden også. Frisk bris, nja kanskje kuling midt i trynet. Vi fant oss en leplass, fyrte bål, grillet pølser og hadde en god utelunsj.

Turen ned til Trytebu gikk lettere, det frøs på og vi fikk en hardere hinne oppe på snøen, nær at den bar. Vi rundet av dagen med å stå ned Trytetjernsbekken. Åpen og lett å stå ned. Med feller dessverre for lite fart og lomekjøring.

Dagen etter opprant med sol og litt minus. Denne dagen ble brukt til å leke på ski i en gammel hogstflate. Ski og feller skulle utforskes. Kompisen fant at joda, skia kunne han like betre denne dagen. Fikk mer trua, det handlet mer om å finne ut av når og hvor feller passer og når smøre med voks og klister.

I det hele to gode dager i Vassfaret, ikke sant OEH?