2022 og oppspent

Vi tilbrakte nyttår på hytta. På dagtid tok vi oss bryet med å måke oss en skøytebane på Skasen. Ble vel 2,5 km skøyter den dagen. Stille og fredelig kveld, en del fyrverkeri var det selvfølgelig. Vi tok det helt rolig, med bålpanna på terrassen som vårt fyrverkeri. Det var akkurat passelig på den kvelden. Vi benyttet anledningen til å tilberede en orrhøne og rype til middag. Et fortreffelig måltid på vei ut av et gammel og inn i et nytt år. 

Første nyttårsdag ble brukt til en runde til mårfellene. Regnet med å kunne kjøre inn til den eneplassen. Skulle svinge av og der var det kjørt opp skiløype. Vendreis og hente ski og tilhørende herligheter. Så var det tilbake til samme utgangspunkt. I sekken var rypeskroget fra middagen i forveien, fire ørretbiter, gått ut på dato, et orrfuglhode i snor og vrakhonning. Fellene lå i sekken, halvspente. Ved første fellekasse var all åte borte. Åtet opp på ny, og justerte på øvste stanga i klatrestativet for måren. Forhindra at det var mulig for musa å komme seg inn. Brukte tau til å knyte opp da skruefestene løsnet.  Visket ut spora etter meg. Ved neste fellesett ble fiskestykke lagt inn og orrfuglhode hengt opp i ei krok i kassa. Selvfølgelig krydret med litt honning. Byttet om på viltkameraene også. Nå skulle det være mulig at den sladret. Ved neste sett var det å åte opp med 2 laksestykker og honning. Her har musa kommet til så det var litt tvilsomt om det skulle virke. Neste sett var 60 meter derfra. En fellekasse for bakkesett eller noe du kan feste i trærne. Har ikke gitt et dugg av resultat enn så lenge. Her hadde jeg festet fellekassa på en rotvelt av en furu. Her ble rypa lagt. Det vil si, jeg kløvde den i to med samekniven. Gnei litt godlukt innvoller og slikt på furustammen, litt rundt i kassa og la all åta i åtekammeret. Ikke musefritt, men dog.... Klinte litt vrakhonning ved kassa og la litt sammen med ryperestene. 

Dagen etter ble brukt til litt forskjellig, vi brøytet opp skøytebanen etter snøvær og det at det ble mildt. Med fukt på isen vil den kunne bli strålende igjen. Selv dro jeg opp i skogen på den andre fellelinja. Her er det to feller og en som jeg har tatt 4 mår i. Samtidig har musa vist seg som en hyppig gjest. Her la jeg i halv orrhøne og vrakhonning. Samme ved det øverste fellesettet. Begge settene er det de kaller postkasse sett. Ringen nederst på treet er musebørste. Montert om trestammen for å hindre at musa kan klatrer opp til åta. 

Med to viltkameraer som sladrer skulle det være mulig å vite noe av det som skjer i skogen. Det ene sender bilder (1) når nøtteskrika er innom. Det er da noe. Det andre (2) sladrer ikke. Når jeg ber om bilder på sms kommer det fra det som ikke sender bilder (2). Det som sender bilder (1) svarer ikke. Blir ikke helt klok på dem. Vel, jeg ba om bilder fra begge kameraene, og fikk fra 2'ern. Felle var ute av kasse og det hang noe der. Det var tre dager etter at jeg spente opp. 

Da ble det hyttekontor på fredagen. Dro opp på torsdag etter jobb og middag. Kom opp til 16 minusgrader, fyra opp og kledde meg for å sjekke ene felleruta. På med hodelykt og det som hører til en fellesjekk. Gikk på truger for å gå opp et spor etter siste snøfallet. Passerte første settet på avstand. Urørt. Vandret videre til neste. Der var det også urørt. La i litt fikner, gnidde noe ut på oppgangsstokk og på fellekassa. La i litt vrakhonning. Så ut til at verken mus eller annet hadde vært innom. På tur ned gikk jeg bort om første settet. Tenkte å legge i litt fikner. Joda, da hilste jeg på musa igjen. Den hadde tatt seg forbi musebørste på oppgangsstokken, var hvert fall ned den den løp og over musebørste. Den flyttet jeg noen cm videre opp. Konklusjon - settet mø bygges om slik at det blir musefritt.

Kontordagen kom og gikk. Tok meg ti - femten minutt for å fotografere et par av gjestene i foringstreet. Da avdelingsutvalget var slutt kl 15.30 ble det en kjapp opprydding og lukking av hytta. Dro med meg ski og det som behøves til fellesjekk. Litt ekstra honning og fikner. Fotoapparat og drill med tilhørende skruer og bits. Den første fellekassa skulle justeres og stokken festes skikkelig. La i vei på fjellski. med blått under midten. Tråkket meg lett inn og fikk justert på "klatrestativet". Nå er fellekassa musesikker. Så til neste der det kunne være, og ja det var det! Alltid spennende å kommer frem og s om det var noe eller ei. Her er det trampplate/brystutløser. Her var andre fangst i år og nå også med en fot innenfor trampplata. Til de som undrer jeg bruker tau for å spenne opp fellene ute i felt. Det er enkelt og mye letter enn et spennjern. Måren hadde ikke rørt åta, rett og slett ikke nådd fram. Fin stor hann mår, 1,7 kg på kjøkkenvekta. La inn litt fikner, spente felle og fikk lirket den inn igjen. 

Da slapp jeg meg ned videre. Det er litt lite snø enda og fortsatt mye stein, stokker og ujevnheter i terrenget. Derfor gamle fjellskia, Åsnas A-skia for den nysgjerrige. Sto ned til der fellesett tre er. Det er en postkasse på en granlegg. Det er 60 meter til settet på den rotveltede furua. Her var det ikke noe, så jeg la i litt finkner og mer honning. Så satte jeg skine i retning av siste settet. Slapp meg ned kneika. Der så jeg at settet var nedsnødd. Fra inngangshullet var det en liten forhøyning før snøen  var jevnhøy vider bakover stammen. Var noe som jeg stusset på og joda, felle var utløst. Børstet vekk snø og der lå halen til en mår. Hele dyret var inne i kassa. Sette er satt med trampplate/brystutløser. Kunne børste av snø og åpne kassa. Alltid interessant å se egne løsninger. Det å lirke fella ut av kasse med en stivfrossen måt, den gikk ikke gitt. Da var det å halvspenne fella med tauet. Få på sikringene og lirke herligheten ut av kassa. En hunn mår på 1,1 kg på kjøkkenvekta. 

Utrolig artig og spennende å se at jeg har valgt ut et nytt sted der jeg nå har fanget fire mår så langt. De har gått i tre av fire feller. Ene settet har fanget to mår og en nøtteskrike. Nøtteskrika var bifangst som det heter. Sporsnøen har jeg ikke sett noe til, slik at plasseringen er ut fra terreng, hogstflater, vassdrag osv. Har gått fra lett øvet til øvet i denne grenen av veidemannslivet. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Spent ned og tar jula

 Jula står og banker på døra. Det er 23. desember og julefredningen i viltlovgivningen inntrer. Da skal all jakt og fangst opphøre. Det er og datoen de fleste jakttider slutter med få unntak. Da kan en kanskje se seg over skuldra og oppsummere litt det som har skjedd i høst. 

Nå det var så at jeg har to fellerunder ute. En på østsiden og en på vestsiden. Du kan se over begge rutene på en og samme dag om du vil. Nå har jeg i november og desember kunnet jakte skogsfugl samtidig med fellesjekk så da ble det slik også den 21. og 22. desember. Lite snø i skogen opp til 5 cm. Det har vært litt mildvær og med det har det skorpa seg. Å gå stille på skare kan sammenlignes med Sinsentrikken når den kommer. Alt rundt deg vet at du er i farta så det er lite trolig du ser noe. 

På du dager ble det sett 6 skogsfugl. De jeg så lettet på trygg avstand og langt utenfor haglehold. De jeg støkket var så vare at de var la i vei før jeg hadde muligheten til å finne dem med kikkerten. Da er det langt utenfor riflehold også. Det er litt ekstra å bære på når du drar med deg både og, da er det godt sekken et tilpasset det å ha våpen på rygg. Det fungerer helt greit og du tåler godt 15 km med en slik bør. 

Nå var det fellerunden og det å spenne ned, ja derav overskriften, noe av poenget med turen. Restferie som skulle avvikles så da kunne jeg kombinere. Jeg har nå 6 sett ute. Ene er nytt fra forrige helg. Likevel de tre på vestsiden har gitt fangst. 

De på østsiden har vært uten resultat. Eneste jeg kan si med sikkerhet er at musa har jeg fetet opp. Fra uke til uke har musa kost seg og ete opp det som har vært av åte. Ganske irriterende. I fjor hadde jeg et forsøk med musebørste rundt trestammen og på oppgangsstokken. Det så ut til å virke da. Så da forsøkte jeg det igjen. Musa hadde like fordømt tatt seg forbi og ete opp hele åta. Greit, jeg har et musesikkert åtekammer. Der er det noe åte, innelukket og utilgjengelig. Det er ikke godt nok for å trekke måren inn og ned i fellekassa, når den kun lukter og ikke ser noe goddis nede i kassa. Begge fellesettene der på østsiden var tomme for åte og uten noe å bære med seg hjem. Da er det kanskje utfordringen at det er lite snø og dertil  nok smågnagere å jakte og ete på. 

Dagen etter var det opp i berget før jeg endte ved fellene der på vestsiden. Inn til det første settet. Et der jeg har trodd jeg har gjort det musesikkert. Helt rensket opp uten at det var i nærheten av av å ha løst ut noe felle. Skogsskjora - nøtteskrika har funnet ut at der er det lettvint mat og holder seg utenfor selve fellesettet. Eneste må være at den strekker seg inn i kasse fra der han kan stå. Fella står med avtrekkerne ned og ut til siden. Antagelig ser nøtteskrika dem og unngår å gå inn. Klatrestativet er fint for både musa og nøtteskrika å benytte som oppgang. Det virker for dem som for måren. Noen av kvistene under kassa har jeg tatt bort da musa brukte dem for å komme inn i kassa. Den siste oppgangsstokken er litt lang, den stikker ut bak fellekassa. Det er der musa nå har kommet frem og klart å ta seg opp og inni fellekassa. Derav tom for åte. Her er bare å lære og dermed finne saga i løpet av jula og skjære av det som er for mye. Det er jo litt av poenget med oppsettet at det skal være musefritt og det er alltids rom for litt utbedringer. Det røde du ser på klatrestativet er rett og slett bringebærsyltetøy. Noe goddis måren tiltrekkes av. 

Spente ned fella, ladet opp med mer åte, med litt liv og røre rundt kassa kan det trekke inn måren. Så var det videre til neste sett. Det er litt lengre unna og opp i venstre bein på Y-en Det er tre feller som står slik som en Y i terrenget. Her var det lite spor å se. Så ut til at fella sto i som den skulle. Hengte fra meg sekk og hagle litt unna og gikk frem. Denne var løst ut. Her hadde nøtteskrika, forsøkt seg. En CB 155 som står der med trampeplate. Fella ser mer åpen ut med det. Det som var sikkert var at trampeplata var følsom nok for nøtteskrika hadde nok ikke rukket å bli overrasket. Den hadde fått et sikkert og godt nakkeslag. Da ble det bifangst på dette settet og da har jeg tatt både mår og skrike i den. 

Bort til de siste to settene kom jeg over spor av rev. Ikke det jeg skulle følge denne dagen. Ved sett nr 3 var åta borte for det meste der og. I selve fellekassa hadde det ligget en nøtteskrike. Den var godt musespist og ikke noe av honningtampongen var i kassa. Her som ellers hadde musa forsynt seg grovt av herlighetene. Her ryddet jeg litt rundt settet. Fellekassa er åpen og med åpningen opp. Granbar liggende på et par kvister over slik at det blir som et postkasse sett med natur tak. Jeg hadde ingen oppgangsstokk. Fant en passende stokk blant det som lå på bakken. Satte den opp slik at måren kan komme opp fra utsiden. Unngår da å klatre over fjærene. Åta opp og tok med fella i sekken som de andre. 

Siste sette i området er et bakkesett, satt på en furustamme. Opp fra bakken. Kunne være en grei løsning. Også der hadde musa vært innom, god ikke i samme grad som i de andre fellesettene. For den med litt erfaring som kan komme med tips og råd om hvordan forebygge at musa kommer til åtet - bruk kommentarfeltet under og skriv i vei, her kan mange andre veidemenn med feller ute lære av hverandre. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

 

Fellesjekk 4

 Inn mot Jul er det alltid mye å ta seg til. Dette ble en feriedag for kun å å sjekke feller og gå etter spor. Det var kommet snø i Oslo-området og jeg så for meg at det skulle være mulig å ha snø nok til å kunne finne noe spør å snakke om. 

Feide opp til hytta etter jobb på torsdagen. Var innom BilTema for å se om det var passe musenetting å få fatt i. På Maxbo har de ruller på 60 cm * 10 meter. Det er i meste laget for å lage noen passe musesikre fellekasser. Da må en finne på andre muligheter. 

Da jeg kom inn mot Svullrya var det ikke mye snø å snakke om. 2 til 3 cm var det hele. Ikke nok til å dekke gresset utenfor hytta. Spar av fugl ved foringstreet og ekorn. Ellers var det absolutt ikke mye snø å spore i. 

Fredagen dro jeg opp i skogen, to tre minus og overskyet vær. Det var kommet ørlite snø i løpet av natta. Ikke det store fotoværet. Der jeg gikk så jeg etter spor i snøen, som kunne avsløre hvem andre som var ute og gikk. Eneste jeg fant var rådyrspor. Ikke rev og heller ikke mårens spor. Oppe ved fellesett 1 var det tomt. Så ikke ut til at noen hadde vært innom. Byttet minnekort på viltkameraet. Sikret fella og tok den ut. Sjekket så åtesituasjonen. Tomt, med vennlig hilsen musa. Da var det trikset fra året før med musebørste. En omgang oom oppgangsstokken og en runde om stammen der fella står. Byttet ut åta i det musesikre åtekammeret. La det løst opp på åtekammeret sammen med litt annet. Da skulle det være mulig å friste måren. Spor så jeg ikke. 

Så bar det videre oppover i skogen. lot til å ha vært stille, at dyra satt i ro. Opp til neste felle på vel kilometeren var det ikke spor å se. Jeg gikk litt frem og tilbake på tverrveien. Der var eneste spor av hare. Ikke et tråkk av rev, mår eller elg. Jeg fulgte det faste sporet opp til fellesettet. Så ikke antydning til annet tråkk enn  mitt eget. Etter meg var det et bredt spor der snøen var falt av lyngen. Oppe ved fellesettet var det tomt der og. Ikke spor, noe av innåtinga var borte og det meste spist i fellekassa. Gjorde her som i forrige plass. Fora opp og ved neste runde får jeg ta med musebørste å sperre muse ute med. Laga til en oppgangsstokk der og. 

På runden ned att snakket jeg litt med grunneieren. Fikk tillatelse til å jakte rev når jeg først var ute på felle sjekk. Da kan jeg jo prøve med litt på lokkjakt i løpet av vinteren. 

Etter lunsj var det over på vestsida. Der var det like lite spor som på østsida. Eneste var vel musa som hadde pilt i den lille snøen som var. Jeg gikk i motsatt rekkefølge på fellene her. Hadde med et bakkesett. Bar det med meg inn og "rota" litt forbi første fella. Den var urørt så den passerte jeg bare og gikk til noen rotvelter. Det var der jeg rigget til bakkesettet. Oppe på en veltet furu, der jeg justert litt på greiner og bandt fellekasse fast i stammen. Åtekammeret var greit fullt med litt vrfakhonning, noen elgslagtrester mm., Så får vi se hva det fører med seg. 

Ved neste fellekasse var det litt å åte opp og se over hvordan settet så ut. Ikke spor og alt så ok ut. 

Gikk så over til siste sette i det området. Der måtte jeg se over litt. På se at fella ville løse ut og justere for litt å hindre musa i å komme opp i fellekassa. Settet skal være musesikkert, det var dog litt grankvister som var montert langs stammen. Et par stakk opp og da kom musa opp til de greinene som var lagt på taket av fellekassa og vips så var den inne og åt av åta. Det gjør den ikke mer nå. Fora opp litt ekstra og med Tom Krause luktestoff. Skulle være saker det i følge John S. Byttet minnekort på viltkamerat her og.

Det virket som at det ikke hadde vært noen innom ved noen av fellesettene denne uka.

Da jeg kom hjem sjekket jeg minnebrikkene. Her var det bilder av mus på fellesettene og også besøk av nøtteskrika. Den ber om å bli bifangst på ene settet hvert fall. Bladde meg gjennom alt av bilder og ..... På det sikre settet jeg har fanget mår i siste tre åra var det bilder ja. Der hadde måren vært innom. Opp på oppgangsstokken og tittet ned i kassa. Og det var det. Det var kun to dager før jeg så over fellekassene. Har har nok musa ete tomt og så har den droppet å undersøke nærmere. Nå skal det være mer musesikkert og med åte framme. Får se på neste sjekk. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Skasen har løka seg

" Løka seg" er en ordbruk du finner i Hedalen. Kort sagt det betyr at det har frosset til, elva har "løka seg" eller lukket seg om du vil. Nå har Skasen vært åpen lenge. Med barfrosten har det begynt å fryse til i viker og stillestående steder. Ølvika hadde forrige helg et passende islag. Noen hevder at isen vokser med 1 cm i døgnet når det er så kaldt som nå. Jeg var derfor spent på hvordan det ville være på torsdann da jeg kom opp. Var kommet et lite snødryss. Inne i Stallvika var det is og hvitt utover. Finnskogstua meldte at Skasen hadde lagt seg.  Jeg gikk ned til båtplassen da jeg var oppe ved hytta. Vi ligger omtrent der Skasen er som breiest og lengst utpå dypest. Det var ingen is utenfor båtplassen vår. Det var vann so m beveget seg forsiktig. Da var ikke hele Skasen tilfrosset. 

Dagen etter var jeg tidlig ute. Forlot hytta litt over 8, for å jakte skogsfugl i Vollerskogen og sjekker mårfellene. Jeg har to felleplasseringer der inne. Den ene er en god plass, den andre nja, har fanget en mår der på 3 sesonger. Må vurdere plasseringen. Nåvel, jeg la i vei og inn i skogen. Den første felleplassen var tom, eller urørt. La i litt åte og byttet minnebrikke og batterier i viltkameraet. 

Derfra dro jeg meg opp i skogen, inn i furuskog, blandingsskog og gran. Svingte innom ulike teiger, så etter spor. Sporsnøen var mager. Var kommet to kanskje tre cm. Eneste jeg kom over var fælene etter elgku og kalv. De hadde jeg nok støkket. Det jeg gikk i lyngen ble det et svart band etter meg. Snø og rim ble feid av lyng og gras der jeg gikk. Bakken var frossen og støyet endel for hvert et skritt. Var først inne på Klinten jeg støkket en tiur. Holdet var litt i lengste laget så jeg holdt igjen skuddet. Skrittet opp til ca 30 meter. Burde burde ikke......

Kulda omkring 8 - 10 kalde var til å leve med. Så lenge en holdt seg i bevegelse ble det ikke ille gæli. Jeg søkte meg inn mot Rokaberget i nord. Ikke helt ut på, skulle svinge inn om nordtuppen på berget før jeg skulle tilbake og innom fellesett nr 2. Brunfugl lettet fra ei furu på langt hold. Og borte på nordberget kom jeg over fælene etter gaupe. De var ikke hardfrosne. Med litt snø i luften kunne en se at disse var ferske, gått på fredann. Litt lengre borte kom jeg over fæler igjen etter gaupa. Der med snø i fælene. Opp og nedsporet var det jeg fant. 

Støtte på skogsmaskina og. Skogeieren rydder etter toppbrekkene i fjor og drev og med tynning i granskogen der. Det tenker jeg er bra, eneste er at det tar tid før etterveksten kommer. Det er et felt med industriskog. Slo av en prat, før jeg dro meg videre. Ved Vollersætra møtte jeg skogeieren. Ble litt prat før jeg krysset inn til fellesettet. I skumringen ned av åsen var det en storfugl som lettet fra kvist, hørte'n så lite til den. 

Lørdann var like kald -13 og grå på morran. Kjørte over til Sæterberget og parkerte på 50 årslaget. Jaktet meg ned til Ormtjernet før jeg dro meg opp i berget. Fulgte eiendomsgrensa vør jeg svingte av og fulgte ryggen oppover. Gikk i en periode i grov luftig furuskog. Der var mye merket så det blir nok hogst der. Frøfuruer står nok att ti sommeren. Først opp mot masta støkket jeg storfugl. Hørt'n uten å se noe. leit å komme innpå når de sitter i veden. Fulgte på nordover og så lite annet en spor ta elg. Enkelt dyr. Rundet av og svingte ned mot bilen igjen. I de siste fire fem hundre meterne er det igjen glissen furuskog. Noen hogstflater er det der. I på andre dien, 100 - 150 meter reiste fjørhanen (tiur) inne i skogen videre bortetter. Jakta for dagen var på en måte over så jeg gikk i lastbærervegen ned. Det hadde elgku og kalv krysset flere ganger. Nede på veien med 150 meter til bilen dro en røy over veien. 

To dager med søken etter skogsfugl var på sett og vis over. Nå skulle jeg bort og se over fellene på vestsiden av Skasen. Ikke den store trua, tross alt hentet to hannmår allerede. Byttet om sekk, en med litt åte og annet goddis, og kamera over skuldra. Gikk og så etter spor i den lille snøen som var. Mus ja, annet nei. Ok i veien var det revespor. Var lite som angav at det hadde vært noe på bakken etter at snøen hadde lagt seg. Felle 1 var tom. Så over åta, meste lå der og det somvar på utsida var borte. Hadde bilde av kjøttmeisen som spiste pølse så da så. Byttet batterier på viltkamera og minnebrikke. Settet et egentlig musesikkert. Dog med noen greiner under kassa og lagt noen løse på taket. Minnebrikken avslørte at musa bruker klatrestativet og klarer også å lure seg inn via greinene. Dette skal utbedres ved neste tur. 

De to andre fellesettene var også tomme. Ikke veldig overrasket. Eneste jeg så spor av var mus og et rådyr som hadde gått gjennomene teigen. Litt ekstra åte var lagt i, og så får en vente og se om en uke. 

Og ja, Skasen løka seg gjennom helga. Fredann hadde isen økt og lå godt forbi båtplassen. Lørdann hadde den vokst videre nordover. Det stod nok att litt midt ut på. Der er det 50 meteres dyp og 2 km hver vei til land. Nå på søndags kveld er nok også det lukket og en kan si at Skasen har lagt seg. Så får vi se om de gamle har rett i at Skasen ligger islagt i 6 måneder. Vi snakker juni 2022. Tenker det blir før 17. mai 2022

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!