Kjølig start!

 Vi er så smått i gang med 2021. Østlandet har fått både snø og kuldegrader. Enda godt det er et snev av vinter. Vinteren 2020 forsvant i en lang vår. Det som ligger foran oss nå ser ut til å bli en mer normal vinter. Enda ikke mye snø, og godt nok for å komme seg ut på ski. Antall turer så langt dette året er hvert fall flere enn fjoråret. 

Finnskogen er ofte snøfattig. Trond Burud vil kanskje være uenig der han lever på Risberget, nede ved Svullrya er det ikke hver vinter at snøen måler meteren eller mer. Nå har det lagt seg et hvitt teppe over skogene. Det henger på trærne, tvinger de svake ned mot marka. Oppe i åsene er snødybden bedre. Omkring Skasen er det omlag 20 cm. 

Lørdagen ble brukt til å dye feller. Mårfellene. De hadde stått ute siden første av november. Regn og mildvær gjorde at de trengte en liten omgang i dyebøtta for å være klare for nye dager i skogen. Etter lunsjen bar det ut i skogen. Det var 7 -8  minusgrader og lett overskyet. Vi satse på å vade i snøen. Litt for lite til at truger var tingen. Det stemte sånn delvis. Oppgjennom skogen var det felter der det ble både 30 og 40 cm snø. Den ene fellen etter den andre ble rigget. Litt plunder var det med at hvilepinner til conniebear-fellene hadde frosset i sine huller. Det gav litt mer tidsbruk og skumring i slutten av runden. Uansett så fikk vi plassert ut feller og åtet opp på ny. Innmat av kalkun ble brukt noen steder, og noe elgkjøtt andre steder. Kalkuninnmaten hadde ligget litt over datostemplingen kan du si, lukta reiv litt i nesa. I tillegg ble det klint på med litt honningvoks. Så få vi se hva som skjer i skogen. Opp lia mellom to av fellene var det 3 - 4 sporrekker etter måren, så den er der. Må kanskje flytte litt og omgruppere om det ikke fungerer slik det står nå. 

Det mildnet litt på kvelden og et lite snødryss kom inn over skogen. Det var lett snø og 3 -4 minus grader på natta. Da solen kom opp over horisonten var skyene vekk, og temperaturen fallende. Delvis blå himmel og noe frostrøyk over Skasen. Skasen hadde ikke "løka" seg skikkelig, vi kunne se et grå - svart felt midt ut på.

Vi sjekket skisporet.no, det var kjørt løyper ved Bergersætra. Det ligger nordom Frysjøen. Da vi passerte Skasenden klarnet det opp. Frostrøyken forsvant og blå himmel åpenbarte seg. Med minus 8 grader var det bare å gå ut og kose seg. Inn i skiløyper på vegene innover i skogen. Lite med snø, og likevel gode forhold. Vi prøvde nye sløyfer og runder der vi ikke hadde gått før. Det var en forundelig god fornemmelse å ha gått den lengste turen så langt i år og i det knallværet. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Inn i 2021

 Nja, planen var å ta nyttåret på hytta på Finnskogen. Det ble ikke slik. Ulike forhold spilte inn, samboer Nina jobber i helsetjenestene og av beredskapshensyn måtte hun være i nærheten. Samtidig med at leirraset gikk i Gjerdrum, vår bokommune, ble det noe ekstra ut av det. 

Vi bor ca 3 km fra rasområdet og har fjellgrunn der vi bor. Vi har vært "uberørt" av raset. Ingen i vår vennskapskrets er direkte berørt, at det er folk i bekjentskapskretsen som er evakuert er et faktum. 

Da ble det til at mårfeller forblir nedspente i ytterligere en uke og vi var nødt til å bruke nærområdene. Med et overtråkk i lek var høyre ankel litt i utakt og da gav også noen begrensninger. Så da tok vi skiene fatt på nyttårsaften og 2. januar. Første nyttårsdag var vi en tur på beina og opp i åsen for å se ned mot rasstedet. 

Det å få ski på beina igjen var godt. Ett år siden sist. Fjoråret ble spesielt med lita til ingen snø på Finnskogen og lite i nærområdet. Set å kjenne at skiene glir i sporene at du kan ta i et dobbeltak og bare seile fremover. Skal innrømme at med ca nullføre var det kjekt å bruke felleski. Litt enklere og sikrere feste. Når det er sagt så er det uansett en god fornemmelse å kunne seile innover på oppkjørte skispor. La det bli noen kilometer i beina og la teknikken komme etter hvert som den vekkes i muskler og hode. Blir å bruke skiføre mest mulig mens vi har det. 

Nå er jo 2021 det året som ligger foran en. Hva er det en tenker en skal bruke det til? Er det å trene mer systematisk og oftere, mer turer, fiske, jakt, reiser, foto eller annet. Dette er mange som setter seg mål for. For egen del ser jeg at det vil være flere små justeringer som kan gjøres for å gjøre mer av det som er gøy og gir energi. Da må det prioriteres og så må smittevern og andre restriksjoner bli rettesnorer parallelt med det. 

Om jeg har noen drømmer for året? 

Ja, det er noe som kommer frem i tankene. Høsten vil være preget med jakt i flere former. Hva og hvor mye vil avhenge av både flaks og dyktighet. Småviltjakt og elgjakt er sikre punkter på programmet. Gjennom vinteren må det bli noen vinterturer og gjerne med overnatting ute, våren tar med seg orreleik og kanskje en kan finne rette plassen for tiurleik og. Dette er noen av de vage og kanskje litt mer konkrete ideene for året 2021. Noen brikker må på plass så skal jeg se hva det blir til. 

Jeg ønsker deg Godt Nytt ÅR og ta deg i vare og pass på deg selv i skogen!

Etterord for 2020

 Etterord, eller kanskje en skulle kalt det fremtidsord 2021? Det er bedre med en lite oppsummering av 2020, før vi ser inn i 2021 og hva vi drømmer om for det kommende året. 

Alle snakker om det som skjedde i mars og hele unntakstilstanden i samfunnet etter det. Dette er en tilstand vi må regne med at varer langt ut i 2021. Vaksinasjon mot covid 19 tar tid. Vi kan ikke forvente at alt er ok i januar, selv om det skapes et inntrykk av det. Vaksinetilgangen vil ikke tillate det. Skal vi vaksinere halve befolkningen skal vi ha inn ikke mindre enn 6 millioner doser. Hver borger skal ha to doser. Det er når vi har vaksinert 50 % av den voksne befolkningen at vi kan begynne å merke god effekt av vaksinasjonen. 

Dette tar tid!

Nuvel, det var jo å si litt inn i fremtiden, det var å se seg over skulderen jeg skulle. 

Året startet med en god del turer på hytta for å følge opp fellefangst av mår. Vinteren 2020 var så der slik at det var kun en runde på truger, ellers gikk jeg på beina gjennom hele sesongen. Dårlig med sporsnø og vanskelig å få satt feller på de riktige stedene. Jeg hadde omkring 200 kilometer i beina for å etterse de fellene som stod oppe. Så kom nedstengningen og friluftslivet ble begrenset til egen hjemkommune, uten skiføre osv. Langsom ble det åpnet for å bruke hytter igjen og da fikk en kompis og jeg muligheten for å få et par netter ved orreleiken. Litt seint så det var ikke det spektakulære synet for oss. Satser på bedre 2021!

Sommeren ble en Norgessommer. Ja, selv for oss, og vi valgte ikke helgelandskysten eller Lofoten. Det virker som resten av Norge var der. Vi holdt oss på Finnskogen. Det var mer enn tilstrekkelig med frimulighet der. Skal sies at vi åpnet sommerferien med å male ferdig huset. 

Det mest interessante var vel egentlig da høsten kom, med småviltjakta og dertil også elgjakt. Jeg var med Torgersrud elgjaktlag som gjestejeger to tre dager i fjor. I år på vei hjem fra småviltjakta ble jeg invitert inn som fast medlem. Det var både overaskende og hyggelig. Da ble det mange timer i skogen på stolsekken ut gjennom oktober og november. Det er omtalt tidligere, hvordan en stolsekk kjennes i rompa. 

Samtidig var det på Ahus en oppblomstring av jobb. Mye var blitt liggende under pandemiens første fase og etterslepet skulle følges opp. Det førte til lange dager og stadig behov for å bruket tid på jobb.

Det var ikke rom for mye annet enn å jobbe, og dra opp på hytta for å bidra i elgjakta. Tiden til både fotografering, blogging og andre personlige prosjekter ble spist opp. Jeg vil nok tro at tiden på stolsekken var en formidabel fordel. Jan Petter kommenterte selv at et par tre dager på elgpost og du har din egen mindfullness i det. Den kombinasjonen av å ha det ekstremt hektisk og fokusert på jobb - les hurtig tid - opp mot å sitte på elgpost - les langsom tid. gav meg balanse. De stadig stimuliene du fikk på jobb kunne fort ført til en overbelastning av stimuli. Så sitter du på elgposten og venter. Hører på jaktradioen at noe skjer, du lar blikket gli over landskapet foran deg, lytter etter....... noe som forstyrrer stillheten. Du har det samme sanseinntrykket over tid, avbrutt av en flaggspett som trommer på en trestamme, eller en nøtteskrike som melder seg i skogkanten. Kanskje får du elgen inn på posten, eller som Trond opplevde å ha synsobservasjon av ulv. Alle disse elementene i skogen bidrar til en balanse i sinnet. 

Gauperspor - patroenen er
 7,5 cm lang

I desember var jaget på jobb som tidligere på høsten. Å ta ut noe fleksitid - fri fredag - førte bare til at en jobbet som ellers og hadde innarbeidet den dagen lenge før en kom til fredagen. Disse helgene i desember ble brukt til å jakte skogsfugl på fredag og disponibel for å jakte elg på lørdagene. Jeg fikk en helg med snø på trærne. Ny vinter begynte der den andre slapp, mildvær og uten særlig snø å snakke om. Å snike seg rundt i skogen etter skogsfugl på denne tiden er in interessant og krevende aktivitet. Du kan ikke gå fort. Fuglen sitter for det meste i veden - for de som ikke kjenner begrepet, fuglen sitter oppe i trærne. Da har de langt bedre oversikt, kan følge det som skjer på bakken. Det er fort at de går ut på 30 - 40 meteres hold fra tretopp. 

Når jeg så enkelte dager har hatt ute fem til ti fugl er jeg godt fornøyd, ikke hatt en enda skuddsjanse i desember. Og være så tett på, og gå så riktig at du har fugl i terrenget er i seg selv en glede. Det kan gi rom for interessante opplevelser neste år igjen. Samtidig kan det være muligheter for å sette flere feller etter mår forskjellige steder i skogen. Balansen mellom rovvilt og småvilt kan vi selv bidra med. 

Nå har jeg hatt nesten fri fra jobb siden torsdag. Restferie skal tas ut, og roen tror jeg at begynner å sige inn. Ønske om å få tid til å bruke tid på foto, skrive litt osv er mer på plass i hue, selv om det kan være godt å bare sitte i ro og vente på at julenissen skal komme!

God Jul!

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Desember

Høsten er i ferd med å gå over i historien, når jula kommer. Høsten har for noen vært merkelig med korona og virkningene av det. Andre har fått ekstra å gjøre. Som ansatt på et sykehus har det blitt mye å henge fingrene i. Det har ført til lite eller ingen tid til noe ekstra på privaten. Det har blitt jobb og jakt i en eller annen form. 

Jeg kjenner at jakta har gjort meg vel. Med stort arbeidspress skjer det noe rart når du er ute. Tvunget til å sitte i ro på post, eller rusle rolig i skogen. En eller annen smarting gar sagt at alle bør sitte rolig i naturen i 20 minutt. Har du det hektisk bør du sitte en time. Når det blir 5 - 8 timer ute gir det en kontrollert landing. Jobben slipper taket, det blir deg der og da. Du blir mer var på det rundt deg. Du tar inn det rundt deg, deg selv, stillheten, sakte tid. 

Du sitter der gjerne 3 timer i første støkket, før lunsj ved bålet og så nye støkk. Det blir en egen ro som siger inn. En ro en trenger for å matche kjøret på jobb. 

Helgene har ofte vært alene på kvelden. Nina synes det blir litt kjedelig og lange dager når jeg forsvinner ut kl 7 og 8, tilbake i 15 tiden eller seinere. 

Det gjør at kvelden blir rolig den og. Sakte tid i fullt mon og dermed noe ekstra lading da det ikke kreves noe av deg, ut over det du legger på deg selv. Rett og slett la tiden fare. 

Ta deg i vare og far med ro i skogen!