Sælet

Ole og jeg hadde leid oss en gammal sæterbu på Etnestølen. Det skulle være basen vår for jakta. Sæterbu på valdris heter sæl. Derav overskriften. 

Vi møtte en hytte, det fremstod slik, beverbrunt beiset og i godt hold. Det var tre bygg til der på tunet. En utedass, med vedskåle og et mellombygg. En eget lite anneks og en låve. Mellombygget, annekset og låven var låst for oss. 

Vi låste oss inn. Vi ble møtt av en liten gang, en kjøkkenkrok, spiseplass og en ekstra plass med utsikt mot Krokvatnet. Inn til høyre ar det et soverom. Plass for tre personer i en 120 seng og en enkel seng. Andre senger var det ikke. Da ble det romdeling og utveksling av snorking på natta. Hvem holdt hvem våken og slikt. Neida, det ble ikke noe problem, en sovner godt når en har gått en hel dag i fjellet. 

Så kom vi inn til hovedstua, eller det gamle sælet. Sældøra var der fra gammalt av. Lav dør, så du måtte bøye huggu for ikke å skalle i dørkarmen. Sælet hadde den gamle gode atmosfæren. Grovt spisebord, og passende stoler, åpen peis og en liten sittekrok. Taket var senket litt ned slik at varmen holdt seg godt og tømmeret i veggene var av godt gammalt slag. Enkelte stokker målte 60 cm i dimensjon. Sirlig laftet opp og tettet. Sagde eller høgde innsider som var glatte og lune. Hadde en aning grå patina i leten. 

Nabokjærringa, eller gammel kjenning fra Lommedalen, fortalte at det spøkte nede på sælet. Det var en gammal lysestake som hadde fast plass. Om noen satte staken på feil plass så ble det flyttet på i løpet av natta. Hmmm... vi hadde flyttet borde, men ikke lysestaken. Den hadde stått i ro. Vi ble anbefalt å ta oss vel av haugfolket. Andre kaller dom for småfolket eller de underjordiske. Dette er vi kjent med fra Grønsenn og Vassfaret. Vi spiller på lag med haugfolket. Ein og anna historie fra Fønhus har nok og sagt sitt om å tekkes haugfolket. 

Vi kjente på et varm og velkommen stemning i sælet, ingen uro eller annen spenning i det. Vi snakket til haugfolket, varslet om oppvaskvannet og alt som hører til. Det er akkurat slik det ska værra! Vi stelte nok greit med dem for vi hadde ro i sælet i de dager vi brukte det.  

Regn på søndag!

Det var meldingen på YR fredagen. Da ble beslutningen å ta en tur ut på jordene igjen på lørdagsmorran. 6 dager på rad med å stå opp før sola er oppe. Det kjenner en at krever litt ekstra.

Nåvel, var ute passe tidlig, og oppe før sole kom opp. medjegeren kom litt etter. Vi gikk og satte oss på en annen kant av jorde denne dagen. Alt var nå treska slik at vi kunne fritt plassere oss langs jordekanten. Begrensningen var skuddfelt og avstander til bygninger.  Høsten er på gang, enkelte trær har fått høstfarger i seg. Rogna begynner å rødme, mens andre gulner. Enkelte bjørker har begynt å slippe litt blader. 

Due ble satt ut og også de tre kråkene som inngår i samlingen. Vi satt nå omtrent under det trekke kråkene har om morran og der vi og har sett endel duer trekke over. Kråkefuglene kom først. Det var mest kråker som dro over. kaier og skjora var på besøk i løpet av dagen. De fant interesse av de på bakken og vi hadde noen situasjoner der kråke var på skuddhold. Det førte til en i bakken. 

Det er jo ikke kråke vi er ute etter. Duene var det ikke flust av denne dagen heller. Medjeger hat sett etter grevling litt lengre oppe i Nannestad. Der opplevde han mer duer. En bekreftelse på at Øya nok ikke er det sentrale leveområdet for duene. Vi hadde nå noe mer aktivitet i luften enn forrige gang vi satt der. De kom inn fra nord og rett mot skjulet. Det gikk på å være tålmodig slik at de kom godt innen for skuddhold og i en roligere del av flukten. Vi fikk nå hver vår mens vi var to. 

Etter på var det mer venting og lite trøkk. Sjora var innom, før en enslig due igjen kom seilende. Den var inne på greit skuddhold. Fjøra føyk av den på første skuddet, andre skuddet var det ikke spesielt reaksjon på. Den vendte om og dro over jordet og satte seg inn i noen bjørker på 150 meteres hold. Ventet noe og kunne ikke holde tilbake. Den måtte være skadelig truffet. Jeg lirket meg ut av skjulet og langs jordekanten. Godt dekket av trærne kunne jeg nærme meg den plassen dua var gått inn. Skjora var omkring og skvaldret.Den dekket lyden av meg, eller var det meg den kjeftet på? Da jeg kom inn på så skvatt skjora rund om, og dua dro ut å baksiden av trea. Hmmm.... gikk jeg for tidlig på den, eller var det en bekreftelse på at den hadde klart seg og at det var dårlig skyting? Det får jeg aldri vite, og erfaringen er å være enda mer tålmodig, og kanskje forsøkt seg på motsatt side av trærne enn der han fløy inn. 

Nå, det var sjette dua som ble hengt til modning for året. Et bedre dueår enn på lenge. Nå i dag 14. september går ferden til fjells. Opp i mot kjølig luft, farger i fjellet og hvitvingede ryper vi skal jakte på. 

Høstlig helgeskøtt

Enkelte har hatt kulde, andre merker at gradestokken kryper nedover på natta. I helga var vi inne på Finnskogen att. Der hadde det vært 2 grader. Det nærmer seg noe. Blåbærlyngen hadde vært innom omkledningsrommet. De gode sterke grønnfagene var omgjort til rødlig. 

Lørdags- søndags- og mandagsmorran var kjølige. Ingen kuldegrader enda, dog det nærmer seg det. Med Skasen som hadde 16 grader og så kjølige morgenene får du den deilige morgendisen. Skogen hylles inn i hvitt ull. Over Skasen kan du ikke se for der henger disen tett. Ser du opp kan du enten se blekende stjerner eller blå himmel. Det første ser du om du er litt tidlig ute. Den blå himmelen lyses opp av solen. Solen skjærer gjennom skogen og smelter den lille disen som ligger der. Det tar lengre tid å komme ned over vannet og jage vekk disen som henger der. Når varmen i sola kjennes forsvinner disen som "dugg for solen".

Det er i slike høstlige tider at en kan begynne å fyre litt i omen inne. La jernet varmes og la det stråle ut sin varme i rommet. Der er også da en kan fyre bålpanna om kvelden. Ta med et og annet saueskinn ut, kle seg litt og nyte varmen fra bålet og kjøla på ryggen. 

Vi går inn i en fin tid nå. 

Hmmm... hvor er de?

 Nå har jeg hatt et par økter langs, ved jordene på utkikk etter duer. Trekket er dårlig og ikke en enda fjær å se. 

Søndagen var det en ettermiddagsøkt. Vi rigget oss til midt på jordet med god kamuflasje. I løpet av 3 - 4 timer var det ikke en enda en som trakk over jordet. Det var blå himmel og varmt i været. Nesten i varmeste laget. Det var en lett trekk fra sørvest. Vi registrerte verken kråke eller duer i luften. 

I dag var det noe av det samme. Jeg satte meg østvendt. Rigget en plass inne ved jordekanten. Plasserte lokkeduene på 20 - 25 meters hold. Det var i dag grått og vind fra samme retning som søndgen. Jeg hadde et par overflyvere, det var det eneste. 

Om du mener jeg sitter feil sted så er det kanskje rett. Jeg har ikke knekt trekkkoden i Nannestad. Det er noe som indikerer at duene kan trekke nede i ravinedalene. Jordene er oppe på ryggene og duene kan da trekke i ly av kantskogen i ravinedalene. Det er en teori som kan ha noe i seg. Det blir å utforske mer i uka som kommer så langt det lar seg gjøre. 

Om det er tips å få så meld fra!