Regn på søndag!

Det var meldingen på YR fredagen. Da ble beslutningen å ta en tur ut på jordene igjen på lørdagsmorran. 6 dager på rad med å stå opp før sola er oppe. Det kjenner en at krever litt ekstra.

Nåvel, var ute passe tidlig, og oppe før sole kom opp. medjegeren kom litt etter. Vi gikk og satte oss på en annen kant av jorde denne dagen. Alt var nå treska slik at vi kunne fritt plassere oss langs jordekanten. Begrensningen var skuddfelt og avstander til bygninger.  Høsten er på gang, enkelte trær har fått høstfarger i seg. Rogna begynner å rødme, mens andre gulner. Enkelte bjørker har begynt å slippe litt blader. 

Due ble satt ut og også de tre kråkene som inngår i samlingen. Vi satt nå omtrent under det trekke kråkene har om morran og der vi og har sett endel duer trekke over. Kråkefuglene kom først. Det var mest kråker som dro over. kaier og skjora var på besøk i løpet av dagen. De fant interesse av de på bakken og vi hadde noen situasjoner der kråke var på skuddhold. Det førte til en i bakken. 

Det er jo ikke kråke vi er ute etter. Duene var det ikke flust av denne dagen heller. Medjeger hat sett etter grevling litt lengre oppe i Nannestad. Der opplevde han mer duer. En bekreftelse på at Øya nok ikke er det sentrale leveområdet for duene. Vi hadde nå noe mer aktivitet i luften enn forrige gang vi satt der. De kom inn fra nord og rett mot skjulet. Det gikk på å være tålmodig slik at de kom godt innen for skuddhold og i en roligere del av flukten. Vi fikk nå hver vår mens vi var to. 

Etter på var det mer venting og lite trøkk. Sjora var innom, før en enslig due igjen kom seilende. Den var inne på greit skuddhold. Fjøra føyk av den på første skuddet, andre skuddet var det ikke spesielt reaksjon på. Den vendte om og dro over jordet og satte seg inn i noen bjørker på 150 meteres hold. Ventet noe og kunne ikke holde tilbake. Den måtte være skadelig truffet. Jeg lirket meg ut av skjulet og langs jordekanten. Godt dekket av trærne kunne jeg nærme meg den plassen dua var gått inn. Skjora var omkring og skvaldret.Den dekket lyden av meg, eller var det meg den kjeftet på? Da jeg kom inn på så skvatt skjora rund om, og dua dro ut å baksiden av trea. Hmmm.... gikk jeg for tidlig på den, eller var det en bekreftelse på at den hadde klart seg og at det var dårlig skyting? Det får jeg aldri vite, og erfaringen er å være enda mer tålmodig, og kanskje forsøkt seg på motsatt side av trærne enn der han fløy inn. 

Nå, det var sjette dua som ble hengt til modning for året. Et bedre dueår enn på lenge. Nå i dag 14. september går ferden til fjells. Opp i mot kjølig luft, farger i fjellet og hvitvingede ryper vi skal jakte på. 

Høstlig helgeskøtt

Enkelte har hatt kulde, andre merker at gradestokken kryper nedover på natta. I helga var vi inne på Finnskogen att. Der hadde det vært 2 grader. Det nærmer seg noe. Blåbærlyngen hadde vært innom omkledningsrommet. De gode sterke grønnfagene var omgjort til rødlig. 

Lørdags- søndags- og mandagsmorran var kjølige. Ingen kuldegrader enda, dog det nærmer seg det. Med Skasen som hadde 16 grader og så kjølige morgenene får du den deilige morgendisen. Skogen hylles inn i hvitt ull. Over Skasen kan du ikke se for der henger disen tett. Ser du opp kan du enten se blekende stjerner eller blå himmel. Det første ser du om du er litt tidlig ute. Den blå himmelen lyses opp av solen. Solen skjærer gjennom skogen og smelter den lille disen som ligger der. Det tar lengre tid å komme ned over vannet og jage vekk disen som henger der. Når varmen i sola kjennes forsvinner disen som "dugg for solen".

Det er i slike høstlige tider at en kan begynne å fyre litt i omen inne. La jernet varmes og la det stråle ut sin varme i rommet. Der er også da en kan fyre bålpanna om kvelden. Ta med et og annet saueskinn ut, kle seg litt og nyte varmen fra bålet og kjøla på ryggen. 

Vi går inn i en fin tid nå. 

Hmmm... hvor er de?

 Nå har jeg hatt et par økter langs, ved jordene på utkikk etter duer. Trekket er dårlig og ikke en enda fjær å se. 

Søndagen var det en ettermiddagsøkt. Vi rigget oss til midt på jordet med god kamuflasje. I løpet av 3 - 4 timer var det ikke en enda en som trakk over jordet. Det var blå himmel og varmt i været. Nesten i varmeste laget. Det var en lett trekk fra sørvest. Vi registrerte verken kråke eller duer i luften. 

I dag var det noe av det samme. Jeg satte meg østvendt. Rigget en plass inne ved jordekanten. Plasserte lokkeduene på 20 - 25 meters hold. Det var i dag grått og vind fra samme retning som søndgen. Jeg hadde et par overflyvere, det var det eneste. 

Om du mener jeg sitter feil sted så er det kanskje rett. Jeg har ikke knekt trekkkoden i Nannestad. Det er noe som indikerer at duene kan trekke nede i ravinedalene. Jordene er oppe på ryggene og duene kan da trekke i ly av kantskogen i ravinedalene. Det er en teori som kan ha noe i seg. Det blir å utforske mer i uka som kommer så langt det lar seg gjøre. 

Om det er tips å få så meld fra!

Ved og på jordet!

 Som jeg skrev i forrige innlegg er duejakta i gang. Det er den gode opptakten til rype og skogsfugljakt ut gjennom høsten. Du kommer deg ut, du kan jakte og ikke bare skyte på leirduer, spenning og venting. 

Sønn til samboeren er nyetablert jeger. Da kan han alltids inviteres med på duejakta. vi har vært et par ganger ute og jeg var innom oppe i Odalen en ettermiddag. En morrasøkt har det og vært. 

Det er noe med duer og det "å treffe dem hjemme". Duene har gjerne faste trekkruter. Det er noe som kan forandre seg noe fra år til år, og er ganske stabile. I områder med mange jorder kan de skifte på ut fra hvor de beiter. Min grundigste erfaringer er fra Vensås-gårdene i Lommedalen. Der hadde vi faste trekkruter. De var tegnet inn i en skisse og en fikk jevnlig duer over posten. 

Nå er det både i Nannestad og Odalen jeg driver på. Hvor er så trekket på nye steder. Det er alltid noen situasjoner gjennom en morras- eller ettermiddags økt. På samme område i Nannestad har jeg ikke klart å "knekke duetrekk-koden. I området er det duer, ikke mengder og ikke faste ruter som er lette å identifisere. det er jo alltid en og annen sjanse som byr seg. De som har vært oppe så langt har vært godt utnyttet. To situasjoner der jeg burde osv, resten har vært gode muligheter og full uttelling. 

Så kan en si noe om det å ordne seg gode skjul. Wish.no er et sted du får kjøpt både det ene og det andre. Handlet en gang, foretrekker å se og ta på det jeg kjøper. bestilte 2 kamuflasje-nett. Fargen var ørken, det skulle kunne virke på en gul stubbåker. Jeg bestilte 2 nett av 2x4 meter. Mer enn godt nok i høyde og mulighet til å ringe deg inn. Mot tok dem i vinter en gang og de har ligger godt innpakket i garasjen. Hadde dem og de grønne med ut i felt. Pakket ut og tenkte at det kunne bli bra. Har også anskaffet teleskop opphengs stenger til kamuflasje-nett. Det måtte jo bare bli en vinner. jeg rullet ut de nye nettene og skulle henge de opp. Her var noe som ikke stemte. De virket litt korte og høye. Målte de den ene og den andre veien. var jo ikke som det skulle de var 3x3 meter. Jeg skulle ha 8 kvm kamuflasje og fikk 9 kvm. her ble det ikke helt etter tanken i hodet. 

Vel, hender en billig på nett må en tåle litt feil og. Litt erfaring og dermed var det bra små skjul ute på jordene. Med litt ekstra tau så blir det rent bra. Du forsvinner ikke, men kommer deg i et skjul der noe ligner terrenget som er på jordet. Det er nyttig og resultatene av innflyvende duer viser at de ikke er unødig skeptiske. 

Her på lørdags morran var vi igjen ute. Gnudde søvnen ut av øya kl 0430. Kunne godt ligget lengre denne lørdagen. Kroppen kom i gang, men hode hang nok noe etter. ute døra vekket den kjølige morgenluften meg. Den seg inn rundt meg og minnet meg om at høsten er i anmarsj, 6 -7 grader. Kom opp i Nannestad litt over 5. Medjeger var på plass. Vi gikk ned og rigget opp skjulet og ut med lokkefuglene. Med vinden i ryggen ble duene satt opp i en U foran oss. De nærmeste på ca 20 meter og ut mot 30 meter. De tre gamle lokke kråkene ble plassert ut. De angav yttergrense for når vi kunne skyte. Jeg syntes de var vel mørke og hadde lysnet dem med noe gråmaling på kroppen. 

Inn bak skjulet. Kråkene begynte sitt morras trekk. De kom i bølger. Ved tre anledninger kom noen seilende ned mot lokke duer og kråker. Medjeger og jeg byttet på å skyte. Dermed endte dagen mer som kråkejakt enn duejakt. Tre av tre mulige kråker og en av en mulig due. Artig er det lell å sitte og studere hvordan kråke og due seiler inn mot lokkeduene, kråkene litt sakte sørgmodig. Stadig studerende på omgivelsene og kom i litt etapper på vei ned  - inn mot plassen. Duene en sving over og så inn mot duene i U'en. Raske og langt mer spenstige i innflyvning og "take off".