Prekestolen

det med nærturer der en går i de samme spora er helt greit. Å gå stien fra en sjøl og over til Ringdalsveien, så til lysløypa eller til Ringdalskoia og tilbake til huset. Kan jo ikke sies at det er så voldsomt. Samtidig er dette de små nærturene en ofte går. Vi har stien opp og ned til Ringdalsveien som også brukes for å løpe seg en tur. Når det er sagt så er disse turene selv om alt er kjent, de viktige turene.
I pandemisituasjonen der du blir sittende enten på hjemmekontoret, eller på annen møte satt passiv i heimen trener en å få beveget seg. Da er disse næreturene viktige. Du kommer det ut fra stua, kjøkkenet eller hvor hen du måtte sitte å stirre i PC-skjermen. De samme bildene, mangel på kolleger og sosial kontakt. Det kan gi stressreaksjoner, ekstra pratsomhet når livsledsager kommer hjem, eller at du er lei av å ha unger og livsledsager tett inn på.

Det å komme seg ut av døra, la sansene få andre inntrykk, stillheten, at du hører fuglekvitter, vinden

suse i tretoppene eller bekken klukke der den renner. Dette gjør godt og skaper en større ro i sjelen enn mange tenker seg. Alle inntrykkene er sjelebot. Om du hadde spurt en psykolog eller psykiater ville de hevdet at det er som medisin for sjelen. La de uttale seg om det, jeg bare kjenner at det for mye inne, gjør at jeg får et behov for å komme meg ut!

En morgenkvist i påsken var det opp kl 05.50. lagde en form for frokost med noe havregryn, og kaffe på en liten termos, kikkert i sekken og kamra i hånde. Så var det ut for å lytte. Lytte etter hva. Etter å ha bodd i Gjerdrum i 25 år uten å vite hvor orrfuglleikene er er jo trist. Hadde fått et par tips om hvor de kan befinne seg. Så var det bare å gå ut i vårmorgenen, følge stien inn ot Ringdalsveien for å lytte og se om en kunne finne plassene. Det å gå på stien, lytte til buldringen fra orrene, høre et sjoo, nærme seg der de spiller det er spenning i det. Og jeg mener jeg har funnet en plass ikke langt unna. At det er greit meg fugl i landskapet må det være for det var mye låt å høre denne morgenkvisten.

Prekestolen er enten ved Lysefjorden eller i kirka. Nå det er slik at vi har en liten Prekestol i Gjerdrum også. Kjæresten skulle treffe søstra i går på søndann, så da gikk jeg beinvegen til skogs. Hadde kanskje et mål uten at det var definert. Det viktige var å komme seg ut og bli mer kjent i denne delen av Romeriksåsen, da må en gå på kryssen og på tversen. Hadde kart i rumpetaske og drikke. Varme og sol gav en god dag å strene rundt i skogen på.

Jeg gikk over myra der jeg mener orrfuglen spiller og videre innover. Kom til Ringdalsveien, før jeg krysset over ei anna myr. Også her kan fuglen spille. Opp i åsen støkket jeg en orrhane. Holdet var omkring 20 meter og den dro opp i noe ungskog, svingte oppover i åsen foran meg. bekreftelse på at det er fugl i terrenget. Endte så på Busterudvangen. Sjekket kartet og så var målet å gå utom på Prekestolen. Prekestolen er Gjerdrums høyest punkt med sine 407 moh. Fulgte en sti, retning Nittedal og det var ikke den jeg skulle gå nei, Det bar i feil retning. Så da vinklet jeg og gikk i retning av Prekestolen. Over en rygg og ned i ett søkk, det var 50 høydemeter opp og så det samme ned. Slik avr det flere av der jeg gikk mot vest. Så kom jeg opp og inn i et felt med koller. Der var det bare å følge etter og inn til jeg fant stien ut til Prekestolen.

Var ikke helt alene der inne. Derfra fulgte jeg stiene over til Busterudvangen igjen før jeg slapp meg ned til Merketremyra. Var innom en myr jeg mener det holder til traner på. Vet ikke om jeg var helt på merket, og ei trane var da i teigen. Den var i lufta og langt unna skuddhold for fotografiapparatet.

Ta deg i vare, og pass på deg sjøl i skogen!

Vi har slikt å gjøre og slik å føre så da fører jeg vel den og!

Da ble det en liten dagstur opp på hytta. Det var for å se over at alt var vel, og kanskje kunne nyte en dag ute i solen. Solen var vel så der, og kom skikkelig på ettermiddagen.
Vi gjorde ingen store saker, og holdt oss rundt hytteveggene, det vil si i badstuveggen mest mulig.
Fuglekassene ble sett over. Det var å tømme tre av åtte for reirrester fra fjoråret. Så ut til at ett kull nesten flyve dyktige fluesnappere sultet ihjel.

Jeg byttet minnekort og batterier på viltkameraet. Det er vendt mot et sted der vi har opplevd at elg og rådyr har trykket forbi. Kan ikke si at spenningen var så stor. På en liten videosnutt, var det en småfugl som var foran objektivet. Siste bildet var litt mer morsomt. Se selv og nede i nedkant av bildet. Dette er ca 10 - 15 meter fra hytteveggen.
Nå har regjeringen åpnet opp for bruk av hytter for nødvendige ærender etter 20. april. Da må en vel definere noen nødvendige ærender da, slik at en kan få brukt de kjente skogstraktene mer inngående igjen.

Nærturer og hytteforbud

April nærmer seg. Hytteforbudet er på plass, ikke mulig med tur i Vassfaret eller Finnskogen. Da må Romeriksåsen til "pers".  DNT-hyttene er stengt for bruk, det er jo hytter i egen kommune, men.... Dagsturer kan en jo alltids få til.
Det handler om å gå ut døra, låse den og finne første og beste sti inn i skogen. Det blir noen faste ruter når det bare er en runde som skal gås. Har slikt å gjøre og slikt å føre i tillegg. Eksamensoppgaver skulle lages, ventet på beskjed om en sønn av Nina skulle flytte noe hjem. Da gikk tiden til å vente, lage - tenke eksamensoppgave og ...
Både forrige helg og denne helgen ble det rundturer i nærmarka. Inn mot Gruvebakkene, opp til Buvatn og oppom Ringdalsveien. Litt forskjellig kan en gjøre når en bruker en times tid. Dagen i dag ble løpetur opp og ned til Ringdalsveien. Akkurat passe å løpe på sti. Noe isete fortsatt, men absolutt et bra alternativ til dagens dont.

Har sjekket litt ut og fått tips om orrfuglspillplasser i skogen. Det må jo sjekkes opp. Ikke denne helgen, neste da kanskje. Da må en tidlig opp og gå seg en tur i morgengry, samt bruke ørene for å lytte til hvor lyden er fra. kan ta med kamera, og det er nok kikkerten som blir viktigste verktøy. Den gode gamle 7*50 får komme frem fra turskapet. Den har vært god å ha på orrleik før. Nå kan den gjøre nytten til å finne hvor den spiller slik at Påsken kan bli med ei natt eller to ute.
Det er bare å se lyst på det, Når en er frisk, kan komme seg ut og ikke lider noen nød er livet topp. Om du sutrer over å ikke komme på hytta og problematiserer det, hva driver du med? .... I-landsproblem. Da har du det for godt og for stor egoist. Vi trenger å begrense vår aktivitet, holde avstand slik at vi fordrøyer smittespredning. Endel smittespredning vil skje, og vi må se til at det skjer såpass sakte at sykehusene vår kan håndtere strømmen av pasienter.

Ta deg i vare, og pass på deg sjøl i skogen!

Siste runde

Siste runde kan jo bety så mangt. I disse korona-tider kan det bety at en er på siste runde i sykehusene, eller så er det noe helt annet. Denne gangen er det i lys av at mårjakt og -fangst ender 15. mars. Da kunne vi ikke lytte til Erna som sa vi skulle unngå fritidsreiser. Det var behov for å avslutte dagen på Ahus, sette seg i bilen og komme seg på hytta. Hytteskammmm...... kunne kanskje fått det, men ikke veldig. Oppholdt oss i opptaksområdet for eget sjukehus hvert fall.

Vi kunne låse oss inn i lyset og la kvelden komme inn over skogen. Solen skinte og klarværet betydelig bedre enn før i år. Det var 6 grader minus og barmark. Skal se kulda tar liv av litt hjortelus denne vinteren. Sjerneen begynte å vise seg da dagslyset svant hen. De trådte tydeligere fram og funklet der oppe på himmel kvelvingen. Isen på Skasen jamret seg, nå det er ikke mye is igjen da. Det som kunne jamre, jamret seg i kulda. Vinden var fraværende. Lydene ble klare og tydelige. Ingen rev som bjeffet eller ulv som ulte, bare stille.

Dagen etter var det selvfølgelig litt nyheter på TV før vi kunne gå
ut. Å arbeide i helsevesenet gjør at en følger med på en annen måte, en tenker mer på antall innleggelser og bemanning enn sykdomstegn. Vi la ut i solskinn og god vær. Det holdt seg på hele runden. Det var å gå felleruta for å sanke inn både viltkameraer og feller. Alltid spennende om det var noe å se. Ikke et enda spor eller felle som var utløst. her var det stille. Ikke så merkelig. vi har tatt jevnlig med mus i vedskålen, og da har måren nok å ete om han ikke skal opp i trærne for å finne mat. Det var for det meste barmark, rester av de siste snøfallene lå hist og her.

Inne ved Rundhaugen snakke vi litt med Sigbjørn. Han træla med tømmerhengeren, ståle var gåent i konstruksjonen. Vi hadde en god runde i skogen, Nina hadde en og annen telefon og administrasjon av ansatte. Skal unngå korona-smitte, ha folk i karantene eller ei og ikke minst er det noen pasienter som skal ha tilsyn. Sekken ble fylt med feller og viltkameraer. Svakt besøk alle steder så en kunne legge vek taner og alt for sesongen. Nå blir det å forberede inn mot neste sesong, med forbedringer av fellekasser og det som hører til. Må ha de inn, justere litt på dem, og deretter få de ut der det er liv laga for fangst. har nå to faste plasser e er sikker på at det er noe å hente.

Da vi kom ned og fikk fart i bålpanna var vestavinden  kommet tilbake. Sur vind som dyttet oss inn i hytta. En kan velge å ha de behagelig også. var en liten runde i nærskogen for å se på tetthet og tynningsplasser. Fant noe isformer å fotografere.

Søndagen opprant med 1 cm snø på bakken og etter det vind og regn. Da fulgte vi rådet til Erna og pakket hytta og dro hjem.

Med mulig forbud å reise til hytte i kommne der du ikke har fast bopel fører en til mindre hyttebruk. Skal se det varer til påske og lengre enn det. Da må en vurdere om det er andre orrfuglleiker å oppsøke, eller at en rett og slett tar med telete ut i nærskogen og har sine overnattingsturer der.
Ta deg i vare, pass på deg sjøl i skogen!