Prekestolen

det med nærturer der en går i de samme spora er helt greit. Å gå stien fra en sjøl og over til Ringdalsveien, så til lysløypa eller til Ringdalskoia og tilbake til huset. Kan jo ikke sies at det er så voldsomt. Samtidig er dette de små nærturene en ofte går. Vi har stien opp og ned til Ringdalsveien som også brukes for å løpe seg en tur. Når det er sagt så er disse turene selv om alt er kjent, de viktige turene.
I pandemisituasjonen der du blir sittende enten på hjemmekontoret, eller på annen møte satt passiv i heimen trener en å få beveget seg. Da er disse næreturene viktige. Du kommer det ut fra stua, kjøkkenet eller hvor hen du måtte sitte å stirre i PC-skjermen. De samme bildene, mangel på kolleger og sosial kontakt. Det kan gi stressreaksjoner, ekstra pratsomhet når livsledsager kommer hjem, eller at du er lei av å ha unger og livsledsager tett inn på.

Det å komme seg ut av døra, la sansene få andre inntrykk, stillheten, at du hører fuglekvitter, vinden

suse i tretoppene eller bekken klukke der den renner. Dette gjør godt og skaper en større ro i sjelen enn mange tenker seg. Alle inntrykkene er sjelebot. Om du hadde spurt en psykolog eller psykiater ville de hevdet at det er som medisin for sjelen. La de uttale seg om det, jeg bare kjenner at det for mye inne, gjør at jeg får et behov for å komme meg ut!

En morgenkvist i påsken var det opp kl 05.50. lagde en form for frokost med noe havregryn, og kaffe på en liten termos, kikkert i sekken og kamra i hånde. Så var det ut for å lytte. Lytte etter hva. Etter å ha bodd i Gjerdrum i 25 år uten å vite hvor orrfuglleikene er er jo trist. Hadde fått et par tips om hvor de kan befinne seg. Så var det bare å gå ut i vårmorgenen, følge stien inn ot Ringdalsveien for å lytte og se om en kunne finne plassene. Det å gå på stien, lytte til buldringen fra orrene, høre et sjoo, nærme seg der de spiller det er spenning i det. Og jeg mener jeg har funnet en plass ikke langt unna. At det er greit meg fugl i landskapet må det være for det var mye låt å høre denne morgenkvisten.

Prekestolen er enten ved Lysefjorden eller i kirka. Nå det er slik at vi har en liten Prekestol i Gjerdrum også. Kjæresten skulle treffe søstra i går på søndann, så da gikk jeg beinvegen til skogs. Hadde kanskje et mål uten at det var definert. Det viktige var å komme seg ut og bli mer kjent i denne delen av Romeriksåsen, da må en gå på kryssen og på tversen. Hadde kart i rumpetaske og drikke. Varme og sol gav en god dag å strene rundt i skogen på.

Jeg gikk over myra der jeg mener orrfuglen spiller og videre innover. Kom til Ringdalsveien, før jeg krysset over ei anna myr. Også her kan fuglen spille. Opp i åsen støkket jeg en orrhane. Holdet var omkring 20 meter og den dro opp i noe ungskog, svingte oppover i åsen foran meg. bekreftelse på at det er fugl i terrenget. Endte så på Busterudvangen. Sjekket kartet og så var målet å gå utom på Prekestolen. Prekestolen er Gjerdrums høyest punkt med sine 407 moh. Fulgte en sti, retning Nittedal og det var ikke den jeg skulle gå nei, Det bar i feil retning. Så da vinklet jeg og gikk i retning av Prekestolen. Over en rygg og ned i ett søkk, det var 50 høydemeter opp og så det samme ned. Slik avr det flere av der jeg gikk mot vest. Så kom jeg opp og inn i et felt med koller. Der var det bare å følge etter og inn til jeg fant stien ut til Prekestolen.

Var ikke helt alene der inne. Derfra fulgte jeg stiene over til Busterudvangen igjen før jeg slapp meg ned til Merketremyra. Var innom en myr jeg mener det holder til traner på. Vet ikke om jeg var helt på merket, og ei trane var da i teigen. Den var i lufta og langt unna skuddhold for fotografiapparatet.

Ta deg i vare, og pass på deg sjøl i skogen!