Kveldsrunden

Når en har feller ute er det et krav i forskriften om at slagfeller (drepende feller) skal ettersees ukentlig. Når en har sin fellerunde litt unna blir det ofte en helgaktivitet. Så hender det jo at helgene er belagt med andre gjøre mål. Da må en sette av tid - sikre seg at en kan se til sine feller ukentlig likevel. Med full jobb mandag til fredag kan det blir krevende. Nå er jeg så heldig at jeg har en jobb der jeg kanskje en gang i uken er på en av andre lokasjonene våre. Høres flott ut, det er en divisjon som ligger et stykke unna hovedkontoret. 

uansett, det setter meg i stand til å etterse fellene ukentlig. Det gjør at det å ha feller ute i skogen er mulig å gjennomføre. Denne torsdagen var jeg i Kongsvinger og dermed var  det en fellerunde. Hadde satt opp og rigget feller på torsdag til lørdag så det var en passende tid for å se til dem. jeg var på hytta ca kl 16, hadde med tre nye feller. Det skulle pakkes om og klargjøres hvert fall en ny fellekasse osv. Så bar det av sted. 

Hodelykta kunne jeg droppe i starten, da ruta kan følge noen skogsbilveier. Nå var det å gå hele ruta i svarte kvelden med nye feller satt ut. Det er en god runde og da uten å ha gått den hele veien før. Har vært i området før selvfølgelig, dog ikke på kveld og natt. På et tidligere innlegg har dere sett hvor bart det var innover. Og nå var det likedan og enda mindre snø. 

Bildet er tatt før oppgangsstokken var satt opp

Det jeg kan si er at jeg gikk runden og fant alle feller uten større problem. Ved hver felle åta jeg opp med noe mer honning eller anisolje. Den ene felle står på en rotvelt. Den felle rettet jeg på og satte på en fotutløser. I område der jeg satte ut en felle på lørdagen monterte jeg en ny fellekasse og ordnet til. Fant en passende oppgangsstokk jeg satt inntil. På denne kassa satte jeg opp med åpningen ned. Jeg brukte derfor en ankelsokk til å fylle med honning, knadde den slik at sokken var gjennom blaut av honning og hang den på en krok i kassa. Klinte litt honning oppe på kasssa, inni og på trestammen mellom oppgangsstokken og åpningen. Kassa har jeg satt 30 - 40 meter fra en gammel hogstflate. Hogstflata er nå med mye ungraner i 2 meters høyde. Det renner en bekk ikke mange meterne fra kassa og skogen er blanding av 50 - 60 år gammel gran og furuskog, mest gran. Det er ingen skikkelige skjørtegraner i området. 

Jeg rundet runden, uten fangst. Nå var alle kassene sett til og kan få stå uten menneskelig forstyrrelser den neste uken. Runden er på drøye mila og dekker to åser, slik at jeg fangster på det en kan anta er ulike mårterritorier. 

Jeg drømmer om at det skal komme snø i løpet av lørdagen, da tar jeg en tur i mårskogen i håp om å finne spor. Det er lov å drømme, for det å sette opp feller uten sporsnø blir på gefylen. Den må trenes opp for å se nettopp de gode biotopene. Da er det bare å innrømme for seg sjøl at en har gått for lite i terrenget de siste årene. 

God fangst til den som setter feller i skogen!

Meg og måren

Dette var noen år siden. Det var under seinhøstes jakt med to venner, Eirik og Bjørn Ramberg. Vi gikk i fjellbjørkeskogen i Vestre Slidre. Bjørka stod der svart og hvit. Lauvet hadde falt og sikten var god. Det var mellom Jaslangen og Grønsenn, på nedsiden av veien vi jaktet oss bortover i lia. 

Bjørn gikk uten våpen og hadde midten. Max, welsh springer spanielen, holdt seg mellom Eirik og meg som ytterpunkter. Max snuser og jager mellom oss. Hele tiden på jaget etter lukt av ryper eller skogsfugl. Der i bjørkeskogen støkker Bjørn og Max et dyr. Et brunt dyr han ikke kjenner helt, ekorn eller? Han roper: «er det en mår?» 

Jeg går litt nedenfor Bjørn kanskje 20 - 25 meter. Jeg vender meg mot midten og blikket fester seg ved dyret. Den smidige brune kroppen svingte seg oppi ei bjørk og den gule strupen til måren lyser mot meg. Den setter seg over en grein og ser mot bikkje og mann. Hagla var ved skulderen, sikringen hadde tommelen slått av. La kornet under måren og lot skuddet gå. Måren gjorde et rykk, ble slapp og falt ned over en grein. Der ble den hengende.

Vi samlet oss og funderte og vurderte. Mår var det ingen tvil om. Mår der langt oppe i bjørkeskogen. Vi snakker om 900 moh. Det er høyt. Måren trives normalt best i eldre granskog. Der inne bak Grønsennknippa er det langt til granskog. En innrømmelse kom i løpet av dagen og praten vi hadde om at vi hadde truffet på måren. Det ene var at vi i 50 årene hadde mange timer i skogen og dette var første gang vi hadde støkket mår. Og når vi støkker mår så langt til fjells sier det noe om mengden av mår i terrenget. Måren tar en del skogsfugl, og også reirplyndring.  Det var en liten aha-opplevelse av hva som bidrar til å holde rype og skogsfuglbestanden nede. Smårovviltet tar sin del og med det normale jakttrykket er dette en årsakssammenheng med baglimit og lite fugl i terrenget.

Eirik og jeg har også sett rev på Gilafjell og nede i bjørkeskogen i påsken. Vi minnes også at onkel Ivar på Nedre Ramberg hadde røyskattbol på loftet. Det gav mye opprydding.

Der og da ble bevisstheten om smårovviltet og konkurransen om fugleviltet klargjort. Vi var så klart ikke alene om å jakte på skogsfugl og rype. Vi hadde alle opplevd at bestanden av rype var «tynn» og med baglimit i flere år. Sågar et par år med fredning av rypa. Om det var jegere som ikke overholdt baglimiten eller hva kunne en spekulere i. Nå var det hvert fall bevist at det var flere jegere i terrenget. Og er det flere jegere blir det mindre på alle. Vi hadde mange ganger snakket om små rovviltet, og gjorde vi noe med det. Nei, vi som alle andre snakket om det, og gjorde ikke noe med det.

Igjen kom det klart frem i skallen hos meg at her har vi jegere noe å gjøre. Det er å sikre at også smårovviltet blir beskattet. Det er en pelsressurs og ikke minst at de er så mange at bestanden av annet jaktbart vilt blir liten.

2020 - nytt år og nye muligheter

Det er det alle snakker om når vi bikker et år og går inn i et nytt et. Da er det bare å ønske alle Godt Nytt År!

Siden november har det vært lite rene turer i skog og mark. En har jo slikt å gjøre og slikt å føre før jul. Eneste har vært et par turer etter jobb inn på Finnskogen. Etter jobb tenker du kanskje? Ja, det var etter jobb og da noen trugeturer. jeg har slike mårfeller stående oppe og de må ettersees. Og det var jo interessant at det i to av tre sett gav uttelling. En mår og en tispe har jeg båret ned fra skogen. De er godt forvart på tane etter flåing.

Året startet hjemme i år. Pass av kaniner ettersom eierne var på tur, Vel Simon var på jobb på Svalbard, Ny-Ålesund, mens Ingrid ble med opp. Da var det hyggelig å passe kaninene så de fikk jula sammen på Svalbard. Det er det ikke mange som kan skilte med!

Med to overførte feriedager tok jeg turen opp i forkant av Nina. Kom meg opp den 2. januar og med det tid til å gå ut til de to faste fellesettene og både åte opp, og sette feller i kassene. Satte opp viltkameraer for å overvåke dem i tillegg. Skal også nevnes at jeg jobbet litt med de kassene for å sikre at de virker skikkelig. Hadde en med feilslag før Jul, og det likte jeg ikke.

Dagen etter ble brukt til å forbedre gjenværende fellekasser, samt ferdigstille en nye en. Så var det tur ut for å sette på nye feller på dertil egnede plasser. Ønskedrømmen var å ha sporsnø slik at en kunne finne ferdselsplasser til måren og mulighet til å finne mulige plasser. Med den vinteren som vi har hatt på Østlandet og sørlige deler av finnskogen er det bare å glemme sporsnø. Når liene er grønne må det bli å prøve seg. En vet aldri og så er nå hvertfall kassene ute og lettere å flytte til bedre posisjoner etter hvert.

Jeg dro med meg kasser og feller i pulk. Tre feller og  fire kasser + hus til viltkamera. Det blir både volum og lite mulig å ta med i sekk. Det var jo ingen sak så lenge det var snø i veien, og straks jeg gikk av veien var det mose og stein der jeg skulle ferdes. Uansett ble det til to plasseringer av nye feller. Potensielle plasser med granskog. En i ren storskog på en nedfallstre, den andre i en overgangsskog mellom furu og noe gran. Den er tvilsom. Åtet opp med honning, fiken, elglever og ene felle med sjølv laget anisolje. Så får vi se hva det bringer med seg.

Dagen etter tok Nina og jeg turen opp i lia igjen. Ny felleplass og et sted det kan være overgang for måren. Nå bar jeg en fellekasse på ryggen. Der hadde det ligget både huer av to abbor, og et elgskinn. For å si det enkelt, den kasse lukter lite folk og noe surt og merkelig. Det kan borge for at måren finner luktene interessante. Mulig jeg skal sette opp en ekstra kasse noe lengre nede i samme teigen. Det var nå godt å komme seg ut og kjenne på solgløttet vi hadde på lørdagen. Det suste godt i trærene av sørvesten og vinden tok nok duftene av kassa med seg ut i skogen.

Med mildværet vil jeg komme til å følge opp kassene så ofte det er mulig. Årsaken er enkel, skulle det gå mår i ei felle er det viktig at den ikke ligger for lenge. Da surner den og pelsen slipper huden. Det er ikke noe å samle på. Den røyskatta som satt i ene fellesettet for dem var blitt sur. den hvite pelsen slapp huden så lett at du kunne brukt hårføner for å blåse pelsen av den. Det skal ikke skje med måren eller annet fremover.

Skal ikke se bort fra at det blir ett og annet innlegg om både mår og mårskogen fremover. Følge med det kan bli noe å lese og lære.

Adventstid

Vi er nå inne i den kirkelige ventetiden. Andre venter på stabil vinter og andre bruker de korte dagene til de siste jaktøktene. Kanskje kan en felle den siste hjorten, rådyret eller kanskje tiur på topp.

Det er et par uker siden jeg var ute sist. Rett og slett en av de siste jakthelgene jeg kunne få til før julefredningen kommer. Da er det over i å tørrtrene med våpen.

Planen var fire dager. Det ble tre ettersom jobb krevde tilstedeværelse. Det innebar en kveldsøkt langs mårfellene, før jeg kunne gå i skogene etter skogsfugl. Vinteren hadde kommet og gått igjen. Det hadde regnet hele uken, og terrenget var fylt opp med vann. Alle steder det kunne stå vann, eller renne var det bløtt. Bekkene gikk over sine bredder og fløt ut over myrene. Gjorde myrer om til sumpområder. Gammel grøfting var vassfyllt og lite attraktive å ende opp i.

Jeg var ute med skytelyset første dagen. Snek meg frem i skogen og holdt meg på noen tørrere rabber og drag. hele dagen gikk uten å se så mye. mest gledelig var at jeg støkket et par elg. Jeg hadde funnet meg et rundingspunkt for dagen. Det var der to skogsbilveier møtes. jeg kom inn på den ene, hadde rett linje til krysset, hundre meter eller så. Hogstflate på høyre side. Omkring 50 meter fra krysset møtte jeg første tiur. Den lettet fra trærne på andre siden av veien, ca 75 meter og forsvant over tretoppene.  Med mat i magen og varmt drikke kunne ferden gå videre. Jeg holdt meg innover i skogen på oversiden av veien. Tråklet meg ned mellom tette partier til mer åpne, uten at det var noe å se. Krysset meg over berget før jeg krysset min egen rute. Kom inn under åsen og det ene tjernet. Der har beveren styret den del. Så ikke noe til dem og på enden av tjernet kom jeg inn i et passende myrområde. Der inne støkket jeg opp to orrhaner og litt seinere en høne. Noe liv er det jo, selv om det ikke var skuddmuligheter. Siste stykket til hytta fulgte jeg stien langs sjøen. Tomt våpen mellom hyttene. Kom inn mot vår egen badeplass og så lettet tre orrfugl mellom meg og hytta. Tre fugl med hytteveggen som bakgrunn, like greit at hagla var tom.

Sikten fra Utsikten

Dagen etter var jeg noe tregere ute av senga. kjørte inn omtrent til der jeg hadde vært innom dagen før. Satset på å gå i "Nordbærgskjæra". Jeg tværset over der det var langt mellom trea og kun store furuer stod att. kom opp i tåka slik at sikten ble stutt. kjente på at med den tette tåka kunne dette bli interessant. Hadde heldigvis vært i berget et par turer til i år så skulle vel finne fram. Oppå ryggen støkket jeg en storfugl, langt hold. Noe lengre opp mot toppen støkket jeg på ny en fra veden. Så kom jeg opp i skogen mot toppen og videre. Der var det intet å merke. Krysset ene elgposten, rota litt rundt etter den jeg ikke fann sist, uten å finne den nå heller og bort til utsikten. Den var jo ikke akkurat noe å skryte ta i dag. Fulgte ryggen nordetter og ut av tåke, eller rettere ned under tåka. Svingte meg tilbake og fulgte et drag passe høyt oppe i berget. Støkket en elg og noe etter en røy fra veden. Den fanget jeg ikke på kvisten før den var i lufta. Riktig avstand bare ikke nok tid. Seg inn mot en hogstflate, valgte å trekke opp og stod øverst i den. Så utover landskapet og stivnet. Midt i mot kom en tiur flyvende. Den hadde kurs rett i mot, svingte, bremset opp og satte seg inn i toppen av en furu ca 50 meter fra der jeg stod. Tretoppen bøyde seg og tiuren vaglet seg til. Strakk hals og så seg om. Fortsatt stod jeg som forsteinet. Vurderingene gikk frem og tilbake. Ypperlig riflehold, ingen bakgrunn med fint hold. Hagleholdet var ..... tvilsomt. Var det 35 meter eller 50, eller var det mer. Jeg stod høyt og hvor langt var det til furua. Tiuren ante uråd, fikk ikke ro i toppen der. Kastet seg ut og ..... Kunne se den fløy lenge. den dro tilbake i samme retning som den kom, svingte mort nord og over i naboåsen. Den rodde med vingene, holdt det gående lenge før den forsvant ute av synet.

Mandagen var todelt, jeg dro meg ut og over til Dammen. Gikk i berget der. Skulle være bra i firkanten og andre steder i åsen. Jeg gikk i fremmed skog. Ble kjent i nye trakter. Samme været med omkring null grader og lavt skydekke. Eneste var å støkke en storfugl mot slutten av dagen. Vel tilbake var det lunsj og så en runde på mårfellene. Åte opp med nytt åte. Jeg skar ut skinn og kjøtt av rådyrhode jeg fant to uker før. Da var det frossent, nå var det tint og det begynte å lukte surt. Skar ut tre biter og tok med noe ekstra skinn. Spennjernet og honningblandingen ble med i sekken. Så var det ut på tur igjen. Prøvde å få igang viltkameraet på den ene plassen. Mulig batteriproblem. La i nytt åte og så videre. Ved neste kasse, kanskje den dårligste plassen, fikk jeg ut noe rester fra en skutt due, før jeg la  i rådyrrestene. På den siste plassen dro jeg ut nøtteskrika og la i nytt åre. Brukte rådyrskinnet og gnei det inntil stammen og la i mer honning til måren. Så får vi se!

Nå blir det å finne et par dager for å ta fellesjekk før de må settes passive over julefredningen.