Og slikt som tar tid ..... og gir en god følelse etterpå

Jeg starter med et slikt utsyn. Det er et utsyn jeg trenger i ny og ne. Jeg var ikkje aleine innover i fjell- og skogsmarka. N, min fantastiske kjære var med. Det var egentlig hun som foreslo at vi skulle plukke molte denne helga. På facebook hadde vi sett mang en melding om folk som hadde plukket fjellets gull. Det ble rapportert om mye. I summar da vi ruslet en tur i litt nye spor fann vi molte nye steder. Myra stod braddfull av røde bær pakket inn i hamsen. Det var en antydning om muligheita til å få heim bær i år også. Vi var ikkje uppom myra vår. Den som ligg er øvst og freistar den eventyrlystne. 

Vi forstod da vi kom opp fredann, at molte skulle vi finne. Der på myra vi krysser ned til Trytebu var det mye bær. Ned mot Strøselvi var det også godt med bær. De som bruke Fønhuskoia, kan ikkje ha gått over myra vår. Ingen var plukke, og vi tok turen ut etter å ha satt att sekkene inne. Vi nær fylte bærbegeret. Molte med vaniljesaus til supmat!

Lørdann opprant med overskyet og gløtt av sol. Vi la leie opp over elvi, derfra sier eg ikkje kor vi gjekk. Noe kan ikkje røpast. Vi møtte en god regnskur på vegen opp til første staden. Der var det igjen gøtt med molte. Regnskuren gav seg og jakkene la vi over sekken. Nokon hadde vøre der og plukket dei modne. Nå var det tur til å ta dei som nå var modne. Vi fylte to og et halvt bærbeger! Mer enn me hadde trudd. Vi gjekk vidare. Bærbegeret i handa og tok med det vi fann.

Kan seie vi passerte Venedokk, og der omkring skiftet vi til shorts. Vi kom inn på høgaste punkt. Der inne åt vi nisten og ble avbrutt av ein ny regnskur. Berre å runde av og hive jakke over seg igjen. Skuren gav seg fort, og att med stien og bekken vi fulgte stod det mer bær. Straks var fire av sju bærbeger fylt med gule store modne molter. Kor skulle dette ende. Vi måtte ha hvert fall tre beger til myra vår. Vi fantaserte om å fylle juiceflaska, thermosen og saftflaske med molte. Vi kunne ikkje gå forbi et bær. Vi svingte inn dalstrima som leder ned mot hoveddalen. Der nede ett sted skulle vi brekke av til myra vår.

Vi passerte den gamle sætra og tok stien langs med vatnet. Litt nedenfor utosen, poser elvi seg ut. Der er flatt og myret. Skal eg seie mer? Nei, vi plukke molte der og. Juiceflaske ble skylt og fyllt med mer av gullet vi fann. N fylte begeret sitt. Da var det berre to beger att. Elvi var liten der oppe. Været var overskyet, ikkje straks varmt i lufta. Greit å holde seg i bevegelse. Elvi der ber om å bli fotografert. Masser av motiver, med og uten folk. Nokon motiv freister meir enn andre. Nok om det, vi fulgte elvi og den forsiktige strimen av ein sti som snart er vekke. Det er ikkje andre enn oss som tusler her inne skulle en tru. Ut fra alle bære vi fann, kan vi konkludere med at ikkje en enda sjel hadde plukket et molte bær der vi gjekk. Godt å gå i sitt eie rike!!

Om ikkje anna, alle bærbeger ble fylt før vi nådde myra vår. Sekken tyngde meir enn før. Vi gjekk via vår myr på vegen heim. Den bare ba om et besøk på søndann. Det gav en god følelse å ha fylt bærbegrene etter seks timer ute. Det tar tid, og det er så godt etter på! Vet ikke om ungdommen hadde orket det, og uten  mobildekning! Det var ingen hastur.

Søndann opprant, med overskyet vær. Da vi var ferdig med frokosten, kom regnet. Sommerregn, jevnt og passe stridt. Ikke et vindpust, bare regnet som falt til bakken. Freista ikke å ta turen ut, vi drunte inne. Kroppene meldte at de var stive og ømme. 13,2 km i går satt i. Opp og ned av myra etter bær, med og uten sekk. Vi ventet på meteorologenes melding om enkelte regnskurer. Hvorfor hang den ene regnskuren over oss i time etter time? Vil vi lot turen bli utsatt. Eg for en kjapp tur inn att til fredann. Kort dag på jobb, inn til Trytebu og så inn til myra. Da skal det være nok å plukke i og jeg går ned att i skreddertimen!

Vassfaret er bare deilig når en har godt turfølgje med!

Blomster og bier og slikt......

En helg på Finnskogen. I&S, JN og meg tok turen inn mot svenskegrensen. En tur for rolig aktivitet. En tur på Skasen med sluk hengende etter, så lenge den var der. Propellen tok livet av den gleden.
Ungdommen drev litt av sine aktiviteter. Det vil si trening av tomler og pekefingre over knapper og taster. Det ble plukket noe blåbær, men de lange turene kan en jo ikke si det ble. Noe regnvær dempet også på de lystene. Sjøl klarte jeg å få inn en topptur. En topptur opp til Skrivilenstopp, med joggesko på beina. Med varmen og fukten i luften ble det mer enn krevende nok.
Hva er så skille mellom voksne og unge voksne i dagens samfunn? Ingen vitenskaplig analyse, men evnen til å aktivisere seg i fysiske aktiviteter er nok en viktig forskjell. Har vi voksne skjermet dem til latskap, en latskap der det skal tilrettelegges i alle bauger og kanter for at de skal aktivisere seg. Klart de kan ha sine interesser med en eller annen form for dataenhet i hendene. Dog gå en tur! Det er vanskelig. Det tar jo både tid og er kjedelig. Det skjer så lite. Stimuli - stimuli gjennom raske responser på dataskjermer.  Hmmm - vet ikke om jeg liker det.
Har det noe med overskriften å gjøre? Neei, det var nok mer at macro mulighetene i den nye linsen som ble testet ut. Noe gøy blir det i tid til, den langsomme tiden der man skaper og venter, der kicket kommer etter å ha ventet og prøvet og håpet, uten at responsen kom etter et millisekund!

Nye farevann og noen gamle

Våren hadde passert og mye vann rent forbi Trytebu siden vi var innover sist. Mye hadde tatt tiden og nå var det endelig tid for å søke inn i Vassfaret. Lånte med oss en kano fra jobben. Med den kunne vi få nye erfaringer og se dalen fra nye vinkler.
Mandann efta dro vi inn med en grønn kano på taket. Vi kom inn seint og det ble middag før vi fant frem sommerlitteraturen. Kjølig inne og en liten lunk i omen gav den gode lune varmen og roen i kropp og sjel.
Tirsdann opprant med sol, nei det var skyet. Vi merket oss at det trakk litt i trærne, og så ble det til at vi tok turen opp til Strøen. Vi satte kanoen på vannet og begynte å padle langs Trytetjernsåsen. Da det ble mulig slapp jeg slukene ut fra fiskestengene. Uvant å padle igjen. Det gikk lett å padle, og ganske raskt fikk vi både rytme og tempo. Dorgetempo? Nei, det kan vi ikke si. Da vi rundet "Hjørnet" på Strøen pep det i snella på ene stanga. Ikke noe napping, vi lot det henge og padlet videre. Midtfjords padlet vi, ikke langs land som tenkt. Noen vindkuler kom over sjøen. Da måtte vi jobbe hardere for å holde farten. Justere kursen midt mot vinden og holdt det gående. Ganske lett gikk det og lange tiden brukte vi ikke. Vi nærmet oss hyttene og innsnevringen til Strøtjern. Da måtte jeg sveive inn slukene. Den første sluken tok vannflaten tidlig, "bånnfisk" kommenterte jeg. Nina korrigerte; "fisk" og sannelig var det fisk. Den hadde hengt etter i fire kilometer inn til Strøentjern. Med det tempo vi hadde i kanoen kunne den bare henge etter, klarte ikke gjøre annet. Godt den kroket godt da den beit. Det er vel det som kalles "slepefisk". En passe stor steikeørret, som ble endel av middagen seinere på dagen.

Vi padlet rolig rundt inne i tjernet. Vi oppdaget en laksand med unger der inne. Sju små nøster som padlet

frenetisk på vannflaten. Vi møtte dem igjen litt seinere da vi gikk i land og lunsjet.På tur østover fikk vi en økende vind i ryggen. Vi nærmest seilte østover. Måtte etter hvert passe på bølger og styre oss inn i le av Trytetjernsåsen. En god dag på Strøen.
Dagen etter var været omtrent som dagen før. Sol og skyer vekslet, og vinden var sterkere. Vi vurderte andre steder og padle, men fant at det å rusle en liten tur var godt nok. Vi krysset elva og gikk over tunet på Trytetjernsvelta. I stien opp mot veien kom første dyreopplevelse. Midt i stien lå en grå og svart hoggorm. Den første vi har sett der i dalen. Den krøllet seg sammen og krøp så inn i lyngen. Derfra og opp til Trytetjern så vi ikke noe, kun restene av en due. Den var vel tatt av hønsehauk ut fra sportegna.

Vi roet oss ved tjernet, nøt litt av varmen i sola og registrerte at joda, det blir molter i år også. Derfra ruslet vi rundt tjernet og gikk opp på Trytetjernsåsen fra nord. Opp gjennom lia kom vi til myrdraga. Der oppe var det liv i lyngen. Et rypepar løp omkring i lyngen, skadd og kaklende. Jeg registrerte flere kyllinger i lyngen. Den ene rypa lettet, den andre snudde mot oss. Kameraet var oppe og rypa i søkeren, skulle la den passere et tre og så lettet den også. En god opplevelse i lia.
Vel oppe på toppen lettet en ny skrattende stegg. Den var alene. Der oppe var det god utsikt mot øst, syd og vest. Åsen dekket Strøen. Det blåste friskt så det å la kanoen ligge var nok rett. Vi fulgte ryggen ut mot syd. Nede i lia fant vi pels fra en elg. Ikke en beinpinne, kun pels og en skinnfille. Noe lengre nede oppdaget vi noen ryggvirvler, men ikke mer. Her kunne det ha vært et elgfall og så hadde naturen ryddet opp, men hvorfor ikke noen store bein igjen. Kan tenkes bjørnen hadde flyttet skrotten. Lengre nede lettet en orrhøne opp foran oss. Den satt bak ei furu med noen smågraner. Den fløy ikke langt, satte seg. Den tok til vingene igjen da jeg gikk etter. Returnerte og gikk rundt furua. Spent på hva vi kunne se. Opp av lyngen skvatt fire kyllinger. Flyvedyktige og to til hver sin side for oss. Artig.

Etter vel endt tur tok vi turen opp i elva og lauget oss. Friskt og forfriskende. Vi kunne til og med nyte noen solgløtt der på steinen. På plattingen nede på Trytebu la vi oss på pleddet og leste i ettermiddagssola. Og myggen, tenk den var fraværende, nesten.

Torsdann opprant med tålelig greit vær. Vi pakket oss ut, kjørte til Sandvika. Vi tok turen inn til bjørnehiet fra vinteren 09. Tok oss opp lia og gikk "rett på" hiet. Det vil si det som var igjen. Hiet var sunket i hop, bare en liten haug med et søkk i. Jordhaugen bjørnen hadde gravd ut lå der. Den lyste fortsatt opp og viste hvor hiet hadde ligget. Grana med kloremerkene langt oppetter stammen stod der med kvae i sårene. Den levde videre, hiet var dødt og forlatt. Vi gikk ut om kanten på lia før vi gikk til bilen. Fantastisk utsyn over Strøen og Vassfaret.

Vassfar påske!

Nå kommer resymeet i kronologisk rekkefølge eller ...... Det er jo ikke så spennende.

Første greie - smaken
Tenk på dette istedenfor: Duften hadde spredt seg i rommet. Det var steikt i panna. Inn på bordet og lett fordelt mellom oss to. Det var en sprø hinne utapå, mjukt og saftig innenfor. Det smakte godt på brødskiva. Det var en egen fornemmelse av tilfredshet og litt stolthet over det hele. Smaken av denne saftige lille appetittvekkeren på Vassfaret. Den stive hinnen kraste mellom tenna. Tennene seg ned i det mjuke litt rødaktige kjøttet og duftene spredte seg i ganen. Nysteika, fersk aure på brødskiva. Lukk augo og kjenn på fornemmelsen!

Han hadde ligget i kjølebagen en dag. Tenkte at vi kanskje skulle få noe mer. Kanskje til en middag. Tja, om en fisker i turistklassen er det vel så som så med den muligheten. Vi tok første dagen på isen. Suluvatnet var grunt og vanskelig å finne rette plassen. Vi valgte å gå til et av de nære tjenna der vi veit det er aure å få. Fått det før hvert fall. Pulkas ble lastet med ditto saker og ting. Reinsskinn, isbor, mat, pilkestikker, grillspidd, litt ekstra klede, fyrstikker, kaffelars og noe kakaoposer. Vi tok med to krakker på toppen av lasten. Godt skal man sitte når en fisker på isen. Så la vi i vei. Oppover elva og over tunet på Trytetjernsvelta, Øvste, vi ligg på nedste. Opp vegen var det en skistolpe å gå i så det gikk ganske lett. Smørt så tørrsnøen festet seg i festevoksen. Blir ising i rubben av slikt. I veidele tok vi av og innover i ubrøyta landskap. Det for noen hundrede meter til vi kom på på gamle spor, sjølvgåtte spor. Det vart lettare å gå da. Sveiten kom i panna, slepet var greit pakket, dog det var oppover. Det er alltid oppover i børjinga da du starter på Trytebu. Inn under Gørrbufagin var det lett. Vi snirklet oss fram langs bekken det siste stykket. Over isen og innunder ei furu.

Der lagde vi oss ei god plass i sola. Borra dei hola vi trengte i isen. Slapp røyeblinkene med maggot ned i vannet. Så ble det bål og alt det som hørte til. God dag i sola. Vi sjekket pilkestikkene inni mellom. Etter litt mat tok jeg turen ut på isen. Jeg så det beveget seg i den ene kvisten. Kjente i snøret og jo det var noe der, så var det stille. Tok til å trekke inn snøret og opp av vannet kom en passe stor steikefisk. Den gav en liten prikk over i'en for denne dagen. En flott dag i med bare sol og blå himmel. Takk til hun som ville dra allerede tirsdagskvelden. Det ble ikke noe mer fisk dagen etter heller. Været kunne vi ikke klage over, bare blå himmel og klar sol. Kaldt om morran, - 15/16, og det gjør ikke noe da jeg hadde så godt et turfølge.

Andre greie - elveisen
Jeg hadde fjerde turen innover denne vinteren. Det å hente vann var en smal sak. Åpen strømning i elva rett ned for Trytebu. Det har alltid vært sånn når jeg har vært i Vassfaret. Kom inn på tirsdann. Seilte ned i sporet og ut på elveisen. Der var åpningen i isen som vanlig. Det klukket i vannet ned fra elva. Hmm.... det var noe anna i dag. Åpninga i snødekke var som sist. Det var drøyt meter'n ned fra kanten til vannet. Vel, der nede så jeg at  det lå snø. Det var der jeg dyppet bøtta for fjorten dager siden. Det var is over hele hølet. Bare en liten strime med åpent vann oppstrøms. nesten helt under isbrua. Det var der vannet klukket så friskt. Det var å spenne av seg skia, og forsiktig sige ned på isen, ville den bære? Den holdt. Å få høl i isen var ikke mulig, kun der hvor vannet rant åpent klarte jeg å utvidet hullet. Fylte bøtta det jeg klarte. Opp med den og en ny runde etter mer. Da tok jeg med mugga som øse.

Ved neste vannhenting tok jeg med øksa. Slapp meg ned på elveisen og ned i hølet. Ut på isen og så var det bare å sette i  gang med å høgge seg gjennom. Der jeg hentet vann forrige gang hadde isen lukket åpningen. Det var tjukk is. Nær ti centimeter med is var det. Det var litt jobb å få det rette hølet. Bøtta gikk nedi og vi fikk lett vann igjen.

Neste gangen var elven igjen lukket. Denne gangen høgg jeg meg gjennom igjen. Gangen deretter brukte jeg støvlene til å trampe høl igjen. Det var nærmere to kanskje tre centimeter med is hver gang.
Kulda og vannet lukka åpent vann hver dag og med god tjukkelse. Dette var "mot noormalt!"

Tredje greie - Off Piste
Vi hadde holdt oss i dalen, stort sett. Ingen tråkke tur opp til Slasætra i år. På turen nedover dalen møtte vi de som eier hytta ved Nedre Grunntjern. De hadde vært en tur oppover i Buvasslie. Vi hadde tråkket spor til Trytetjern. Da vi snakket med dem fant de ut at de skulle prøve å gå rundt Strøslifjell. Vi så to av dem på returen, og to hadde gått rundt. Da hadde jeg spor å gå i. Slang meg av gårde etter frokost. Sol blå himmel og godt feste. Det var en lett tur til Tytetjern. derfra snirklet løypa seg mellom trærne til jeg stod i enden av veien. Der kom også et skuterspor opp. Det var å følge i skutersporet til Skaret og opp til Skartjern. Sikkert spor til toppen av Strøsli. Jeg fulgte min rute. Fra Skartjern til Sauli var det noen få skispor og ett skuterspor. Da ble det Off Piste! Ned lia var det gode forhold så jeg lot det stå til og satte et flott telemarksspor ned. Derfra til Strøslisætra vekslet det mellom skare og litt løssnø. Lett å gå og lett å kjøre i kneiker og staup.
Det var fra Strøslitjern og ut dalstrima moroa var. Første feltet krevde gode telemarks- og staupekjøringsferdigheter. Trangt og buskas å stå i mellom. Uklart hva som kom bak neste tre! Så for jeg i sporet etter de andre. Ned i storskogen og under barheng og annet gruff. Det gikk litt på tjoheien. Da jeg kom til bekkemøtet fra Buvatnet, fulgte sporet elva nedover. Det var lettvint, men staupete og hensyn til elvas åpnefelter. Jeg svingte av fra sporet og fulgte nede i elva. Det gikk lett og så stod jeg på kanten. To meter ned til en høl, uten noe å kjøre i på siden. Liten retur og klatring før jeg kunne fortsette turen. Jeg fulgte sporet hele veien, de andre hadde omgått Buvassfossen. Jeg var ikke under den, men fant meg en vei over Suluvassmoen og til Strøselvi. Der var spor opp over Suluvatnet og hjem. En god tur i laussnø og morsomme skiforhold.

Fjerde greie - de nære tinga
Vi sto andre dagen på plattingen. Var kommet ned fra Trytetjern. Så på solens gang ned mot Gørrbuflagin. Det gikk mot skreddertimen. Sola forsvant bak fjellet. Det lystet sterkt. Vi kunne se hvordan solen lyste opp deler av dalen og der det var andre farger. Det skinte sterkt. Det var da vi oppdaget sølvgranene. Sølvgraner. De er jo grønne og kanskje kledd i hvitt av Konf Vinter. Ikke disse. Solguden Ra har sine egne sølvgraner. De står på Gørrbuflagin. Helt på kanten mot øst, ikke langt unna Fesalskaret. Der står de og du ser dem kun om våren og i solnedgang. Sola er ikke skikkelig nede enda. Bare nede i dalen er den vekk. Da kan den enda lyse og lage sine fargespill i granene. Vakkert!

Månen skinner ved påske. Da vi kom sto den opp i tjueen tiden. Det ble seinere og seinere hver dag. Likevel er det noe trolsk over skogen når månen kaster sitt hvite bleke lys over skogen. Det er godt noek til å gå hvor som helst uten ekstra lys. Men det er ikke sterkt og varmt. Kaldt og blekt er lyset. Skyggene vare og mørke. Mørkt bak dem og. De vet aldri hva som er der inne i skogen og det er natt. Det er nattedyra som regjerer og oftest er det rovviltet. En fredfull stemning var det hver kveld. Mye stjerner og månelyse inn av vinduet. Vi så ikke noe til nattedyra. Hørte dem heller ikke denne gangen.

I fritt fall!

Snøsmeltingen var i gang da vi var der. Vi så det jo, spesielt på taket. Tenk det var ikke mye snø, men sola fikk tak i bølgeblikket. Varmet det opp og smeltet snøen fra undersiden. Vannet rant nedover under snøen. Ble kaldt og strivt. Ble til is. Det som kom frem til kanten var så kaldt at det velte ned over kanten. Slapp ikke taket. Stivnet og ble til is. Nye dråper kom etter og det vokste. Den ene istappen etter den andre kom på vestveggen. Hver dag vokste de litt. Den ene ble lengre enn den andre. Andre dagen vi var der talte vi den lengste i antall stokker nedover hjørnet. Fem stokker ned fra taket. Dagen etter seks. Fjerde dagen var den åtte stokker ned. Da vi dro var den lengste istappen, den på hjørnet, hele veggen i lengde. Kulda lot dem ikke brekke av og slippe til jorda. De bare vokste solvarmen og nattekulda. Kan tenkes den nådde snøen i en eneste lang isstang!


Takk for en fantastisk påske i Vassfarets dype dal.