Nye farevann og noen gamle

Våren hadde passert og mye vann rent forbi Trytebu siden vi var innover sist. Mye hadde tatt tiden og nå var det endelig tid for å søke inn i Vassfaret. Lånte med oss en kano fra jobben. Med den kunne vi få nye erfaringer og se dalen fra nye vinkler.
Mandann efta dro vi inn med en grønn kano på taket. Vi kom inn seint og det ble middag før vi fant frem sommerlitteraturen. Kjølig inne og en liten lunk i omen gav den gode lune varmen og roen i kropp og sjel.
Tirsdann opprant med sol, nei det var skyet. Vi merket oss at det trakk litt i trærne, og så ble det til at vi tok turen opp til Strøen. Vi satte kanoen på vannet og begynte å padle langs Trytetjernsåsen. Da det ble mulig slapp jeg slukene ut fra fiskestengene. Uvant å padle igjen. Det gikk lett å padle, og ganske raskt fikk vi både rytme og tempo. Dorgetempo? Nei, det kan vi ikke si. Da vi rundet "Hjørnet" på Strøen pep det i snella på ene stanga. Ikke noe napping, vi lot det henge og padlet videre. Midtfjords padlet vi, ikke langs land som tenkt. Noen vindkuler kom over sjøen. Da måtte vi jobbe hardere for å holde farten. Justere kursen midt mot vinden og holdt det gående. Ganske lett gikk det og lange tiden brukte vi ikke. Vi nærmet oss hyttene og innsnevringen til Strøtjern. Da måtte jeg sveive inn slukene. Den første sluken tok vannflaten tidlig, "bånnfisk" kommenterte jeg. Nina korrigerte; "fisk" og sannelig var det fisk. Den hadde hengt etter i fire kilometer inn til Strøentjern. Med det tempo vi hadde i kanoen kunne den bare henge etter, klarte ikke gjøre annet. Godt den kroket godt da den beit. Det er vel det som kalles "slepefisk". En passe stor steikeørret, som ble endel av middagen seinere på dagen.

Vi padlet rolig rundt inne i tjernet. Vi oppdaget en laksand med unger der inne. Sju små nøster som padlet

frenetisk på vannflaten. Vi møtte dem igjen litt seinere da vi gikk i land og lunsjet.På tur østover fikk vi en økende vind i ryggen. Vi nærmest seilte østover. Måtte etter hvert passe på bølger og styre oss inn i le av Trytetjernsåsen. En god dag på Strøen.
Dagen etter var været omtrent som dagen før. Sol og skyer vekslet, og vinden var sterkere. Vi vurderte andre steder og padle, men fant at det å rusle en liten tur var godt nok. Vi krysset elva og gikk over tunet på Trytetjernsvelta. I stien opp mot veien kom første dyreopplevelse. Midt i stien lå en grå og svart hoggorm. Den første vi har sett der i dalen. Den krøllet seg sammen og krøp så inn i lyngen. Derfra og opp til Trytetjern så vi ikke noe, kun restene av en due. Den var vel tatt av hønsehauk ut fra sportegna.

Vi roet oss ved tjernet, nøt litt av varmen i sola og registrerte at joda, det blir molter i år også. Derfra ruslet vi rundt tjernet og gikk opp på Trytetjernsåsen fra nord. Opp gjennom lia kom vi til myrdraga. Der oppe var det liv i lyngen. Et rypepar løp omkring i lyngen, skadd og kaklende. Jeg registrerte flere kyllinger i lyngen. Den ene rypa lettet, den andre snudde mot oss. Kameraet var oppe og rypa i søkeren, skulle la den passere et tre og så lettet den også. En god opplevelse i lia.
Vel oppe på toppen lettet en ny skrattende stegg. Den var alene. Der oppe var det god utsikt mot øst, syd og vest. Åsen dekket Strøen. Det blåste friskt så det å la kanoen ligge var nok rett. Vi fulgte ryggen ut mot syd. Nede i lia fant vi pels fra en elg. Ikke en beinpinne, kun pels og en skinnfille. Noe lengre nede oppdaget vi noen ryggvirvler, men ikke mer. Her kunne det ha vært et elgfall og så hadde naturen ryddet opp, men hvorfor ikke noen store bein igjen. Kan tenkes bjørnen hadde flyttet skrotten. Lengre nede lettet en orrhøne opp foran oss. Den satt bak ei furu med noen smågraner. Den fløy ikke langt, satte seg. Den tok til vingene igjen da jeg gikk etter. Returnerte og gikk rundt furua. Spent på hva vi kunne se. Opp av lyngen skvatt fire kyllinger. Flyvedyktige og to til hver sin side for oss. Artig.

Etter vel endt tur tok vi turen opp i elva og lauget oss. Friskt og forfriskende. Vi kunne til og med nyte noen solgløtt der på steinen. På plattingen nede på Trytebu la vi oss på pleddet og leste i ettermiddagssola. Og myggen, tenk den var fraværende, nesten.

Torsdann opprant med tålelig greit vær. Vi pakket oss ut, kjørte til Sandvika. Vi tok turen inn til bjørnehiet fra vinteren 09. Tok oss opp lia og gikk "rett på" hiet. Det vil si det som var igjen. Hiet var sunket i hop, bare en liten haug med et søkk i. Jordhaugen bjørnen hadde gravd ut lå der. Den lyste fortsatt opp og viste hvor hiet hadde ligget. Grana med kloremerkene langt oppetter stammen stod der med kvae i sårene. Den levde videre, hiet var dødt og forlatt. Vi gikk ut om kanten på lia før vi gikk til bilen. Fantastisk utsyn over Strøen og Vassfaret.