Nye ski 2

Vi var på tur nedover Slasætervegen. Det kom en kommentar. "Det er ikke noe særlig å gå på feller! Jeg tror jeg har fått gnagsår." Ups, klokka var omlag 1940. Vi hadde gått kilometeren nedover vegen mot Trytebu. Joda, N hadde jomfruturen med nye ski og støvler. en kilometer og gnagsår. Å gå med feller var et valg jeg gjorde. Visste at sporet var hardt og ujevnt. Å skli ned på blanke ski og med noe klister midt under. Risikosport. Det var bedre med kontrollert tempo nedover.

Vi skle oss ned og ordnet oss. Støvlene var både nye, stive og kanskje litt store. Vi så på det og nappet ut ekstra sålene. Da sank foten lengre ned i. Kanskje en del av en løsning. Litt ut på kvelden var det klart at gnagsår var det ikke, men to pene vannblemmer, en på hver hæl. De ble punktert og plastret.

Dagen etter opprant med overskyet vær og passelig kaldt. Ikke vær for soling, men flott for å gå på tur. Med tanke på vannblemmene så tok vi en beslutning om ingen langtur denne dagen. Hæler ble ettertrykkelig tapet med sportstape. De ble lagt så huden skulle ligge i ro. På med sokker og ekstra stramming av støvlene. Hælen i gulvet og dro til litt ekstra. Tro om det var noe? Ingen feller i dag på skiene. Skiene ble varmet opp inne og vi la på litt universal-klister. Dro ovnsvarmt klister ut. Lite strøk med festevoks opp på det. Det skle godt nedover elva. Et par steder hadde den løka seg og frosset på igjen. Ble litt snirkling nedover elveisen. Over Suluvatnet kunne vi stake. Holdt vi skia i det gamle sporet mitt hadde vi en hardpakket snørygg å stå på. Ved siden av var det løst. Vi gjorde vendreis fra Dreparhølen. Pass lang stubb for denne dagen. Og hælene i nye støvler? Kombinasjonen sportstape og kraftig stramming fungerte. Ingen ekstra merker i dag.

N ble att nede og leste bok. Jeg samlet inn feller etter mink og mår. Slengte på skifellene. den korte varianten, selvlaget. Det fungerte godt oppover. Ingen mår eller mink i noen av fellene. Fellekassene ble stående med åte. Logget dem inn på gps. Da veit jeg hvor de er til neste år. Oppe under høgfossen var det en egen stemning. Det begynte å snø. Det var bare å følge elveløpet ned. Det gav noen fine snirklinger nedover i elveløpet, over tvilsomme snøbroer og isskulpturer. Den siste betan ned skrubbet fellene ekstra. Ikke merkelig, selvlaget, og den ene fellen hadde klumpet seg ved feste. Litt lite fellelim kan ha vært problemet.
Nede ved Trytebu stod det et følge på elveisen. De kom oppom i tur og orden. Snakket litt før de dro videre. DNT-folk på trekanttur. De hørte til i gruppa som etablerer Fønhuskoia. Jeg anbefalte dem sporet vårt opp. Det var ikke spor over Øvre Trytetjernsvelta. De fulgte anbefalingen. Snakket om rutevalg og jeg anbefalte dem neste gang å gå over Suluvasskoia og opp skogsbilveien. En slakere og snillere stigning fra Suluvatnet og til Støen.

Søndann opprant med knall blå himmel og sol. Skal ikke glemme de 22 minusgradene heller. Vi endte med en relativt rask frokost. Så skle vi ned til Suluvatnet. Rigget oss til på Flå-sida og lot solen varme ansiktene våre. Den kalde nordavinden kjølte ned det den kunne. Kjente det kalde draget over venstre kinn. Kjente det isne og følelsen av at det ble stivt. Så gav vinden seg og igjen bredte varmen seg. Så ett nytt vinddrag. Gradestokken hadde krabbet oppover, men likavel kaldt ble det. Den kalde nordavinden fortalte klart og tydelig at, joda det er mars fortsatt. Vi holdt stand en stund, før vi endte på benken på plattingen. Le av hele Trytebu gav en mye varmere opplevelse.

Opp til bilen satte vi på feller igjen. Det gjorde turen lettere. Da vi var oppe på flatene skrellet N av fellene. Hvordan var både ski, støvler og føtter. Kjente at vi hadde gått i motbakker, ømt på hælene. Likevel ikke noe å klage over. Får satse på at støvlene blir inngått og ikke gnager til påske.

Nye ski

Bildøra smalt igjen. Klokka var litt over elleve på lørdann første helga i mars. Utenfor bilen stod to karer. Det blåste friskt, veldig friskt fra nord. Mildt og antydning til sol i skydekket. En kompis vart med inn i Vassfaret for å vekke feller og oppleve noe av villmarken der inne. Han hadde nye ski og med kortfeller. Nye støvler også. Det var en interessant liten oppleving da vi sto innover vegen mot Slasætervegen. Med litt universalklister under skia hadde jeg godt feste og gli det var bare å stake innover på skuterløypa. Kompisen hang litt etter. Fellene skrubbet no grasalt i den harde løypa. Feste tok nedi snø og is. Fellene gir feste i moter, dog du må omtrent gå ned bakkene også.

Da vi kom til bakkene ned mot Suluvatnet blei det noe betre. Der var det så bratt at det gle da noe. Det å sette ned lia mot Trytebu ble og en liten øvelse i å finne gode spor. Hardt og isete gjorde at du ikke kunne sette ned i sporet. Det ville gitt muligheten for et nærare bekjentskap med gran- og furulegger.

Vel nede kastet vi oss om, fyrte i omen, pakket inn saker og henta vatn, før vi igjen dro oss ut for å sjå til feller. Vi slang med oss det vi trengte for å fiske på isen også. Så tok vi fatt i traseen opp mot Strøsdammen. Det var lett terreng til bakkene før Benterud. Derfra ble det kronglete og litt leit med ski. Den siste fella stod under Høgfossen. Stod på kanten hundre meter nedenfor. Staupete og bratt, med pulk. Smil om munnen og så kastet jeg meg utfor. Ble stående på muren. Deilig å kjenne staup og bratte på ski. Sela av og sjekket den siste fella. Tomt i alle.

Lurte kompisen utfor kneika ned mot elva. Han vart ikkje sremt av det. Så var det vegen videre til Trytetjern. Nede i elva var det nja, farbart og krysningsmulig. De lærde kan sikkert diskutere. Vi fann en plass. Elva hadde frøse, løka seg og frøse att. Vi fikk et godt trinn ned for så å gå opp att. Klukkinga av elva under isen var vel ikkje anna enn illevarslende. Det knaka ikkje noe og stavtak fekk vi. Dro oss opp på andre sida. Snirklet oss ned til en plass å komme opp. Halvmeter bredt før du endte i ett høl i elva, joda, fram kom vi og opp i Trytetjernsåsen gikk me. Så på karte og for skauleis til tjernet. Det å tråkke eigne skispor tar sin tid. Litt fast i overflata og sukker under gav sein framdrift. Jeg med 2/3-dels feller og han med kortfell. Nja, kortfell har en underlig svakhet. Er det laust så henger du på fram- og bakski. Da har du ikkje feste. Tru om det var en som kjente på den! Kan jo også nevne at Trytetjernsåsen er mer kupert enn flat. I et greit solgløtt, med en kvikklunsj i neven ble vi enige om å finne en mild vei. Ikkje bratt takk! Vi snirklet oss innover og kom over kanten. Da var det bare å følge linja og frem til Trytetjern kom vi. Der møtte vi vinden også. Frisk bris, nja kanskje kuling midt i trynet. Vi fant oss en leplass, fyrte bål, grillet pølser og hadde en god utelunsj.

Turen ned til Trytebu gikk lettere, det frøs på og vi fikk en hardere hinne oppe på snøen, nær at den bar. Vi rundet av dagen med å stå ned Trytetjernsbekken. Åpen og lett å stå ned. Med feller dessverre for lite fart og lomekjøring.

Dagen etter opprant med sol og litt minus. Denne dagen ble brukt til å leke på ski i en gammel hogstflate. Ski og feller skulle utforskes. Kompisen fant at joda, skia kunne han like betre denne dagen. Fikk mer trua, det handlet mer om å finne ut av når og hvor feller passer og når smøre med voks og klister.

I det hele to gode dager i Vassfaret, ikke sant OEH?

Påskevær i februar!

Jeg sendte en liten note på lørdann aften. Den sendte jeg fra Slakollen, næraste flekken med mobildekning og dryge 400 høydemeter oppover.
Jeg fikk et rolig og slitsomt helgeskøtt. Eneste spor av folk innenfor Slasætervegen var langs med Strøselvi. Det var gått forlengesiden. Elva hadde løka seg og fryst att. Spora ble borte og kom att lengre borte. Mellom spora var det ny isflate med 5 - 10 cm snø på.
Lørdann fikk jeg gråvær og med noe snø i lufta. Mildt. Veldig mildt, +3 grader. Det er varmt i slutten av februar. Jeg hadde en jobb å gjøre. Jeg hadde spurt skogeieren om lov å sette ut mårfeller. Ideen bak er å ta ut noe av små rovviltet for å bedre overlevelsen av skogshøns og ryper. Jeg fikk lov til å sette ut feller. Det var det denne lørdann skulle brukes til. Jeg var oppe i åtte tida. Det var bare å klargjøre feller og det som skal til de ulike fellesettene. Spente pulkas bakom og truger for å ta seg frem. Det var lettere enn ski, dog du merka både pulk og tung fuktig snø. Jeg tok meg oppover skogen langs med elva. Fant en naturlig plass til første fella. Uten erfaring i fellefangst er det litt "lotto". Videre opp elva en plass der jeg hadde sett minkspor før. Der fant jeg en passende plass. Ups, noe var falt av pulken. Da var det bare å gå baklengs og plukke opp det som var mistet. Ekstra tur kunne jeg godt spare meg for. Så var det å leite opp en ny plass til mårfelle. Inn i granskogen og gammelskogen. Etter å ha svinset fram og tilbake fant jeg en plass. Ikke mange meterne unna var det at gammelt mårspor. Kanskje en ideell plass? Så var det videre innover i lia og opp.  Ny plass ble funnet. Nå i yngre skog, inn mot en bergvegg. Kanskje ikke ideelt. Kan så være dette gjøres for å lære. Siste minkfelle ble satt nede ved elva igjen. Det en kanskje tenkte var en grei økt ble både lang økt og slitsomt. Jeg tok returen til Trytebu og lunsj.
Det ble en grei hvil inne. Etter en kort skitur i det gamle skisporet nedover elva gjorde jeg mine forberedelser for kvelden. Lovet et bilde av månen til min kjære. Det var meldt om klarvær og flott måne. Vel, utsikten for det var dårlig.
Startet noe før åtte på kvelden. Turen var til Slasætra. Uten skifeller og litt usikkert føre fant jeg noe som gav feste. Så bar det oppover. Månen kom og gikk. Stort sett skjult eller dekket av skyer. Enkelte sterke gløtt av månen. Det var ikke noe å mase for, det steg godt hele veien. Det er en eneste lang motbakke. Et gode var at reinsgjeterne hadde kjørt skuter på veien, og helt oppe ved sætra hadde folket der og vært med skuter. Da var det lett å gå til toppen av Slakollen. Varm, svett og fornøyd med kveldsinnsatsen. Der oppe møtte jeg vinden. Det dro surt fra Nord. Ingen kraftig vind, men kald mot en svett kar. Som alltid ellers, av med jakke, på med ullskjorte og jakke på igjen. Ingen sjanse å ta med nedkjøling. Månen var nærmest fraværende. Ingen gode muligheter for å få årets månebilde.

Jeg kom hel ned og det gikk radig. De 450 høydemeterne i hard skuterspor svingte det godt av. Kroppen var sliten da den endte på brisken.

Søndann opprant med aning med skyer. Sola svidde dem vekk og etter frokost kunne jeg ta turen ned til Suluvatnet. Isfiske og en slak dag var tanken. Isfiske ble så der. Det var jo lannnnng grunt der jeg prøvde meg. Feil sted. Solen brant som i påsken. Jeg tillot meg å slumre i sola. Slengte meg ned en tur til Dreparhølen. Kan jo ikke sitte i ro. Da ble det en sporstolpe over isen.

Jeg var litt forundret. Siste helga i vinterferien. Jeg hadde trudd at noen hadde benyttet Fønhuskoia og tatt turen nedover dalen. Nei, ingen fra hyttene ved Støen hadde vært nedover, og ingen fra Vassfarplassen og der omkring, oppover dalen. Ska tru folk er avhengig av spor laga av maskin. Ja, da får vi fortsatt fred og ro ved Velta.

Endelig er veien tatt opp!

Februar er snart forbi. Veien er igjen åpen til Strøsdammen. Da var det bare å slenge seg avgårde. N skulle i 40-årslag. En tur alene. Det var lenge siden sist. En underlig følelse, rart å gå inn uten følge. Månen var delvis dekket av skyer. Greit med lys lell. Hodelykta behøvdes ikke. Kom inn i ni-tiden. Grov fram døra. Forunderlig snø. Hardt lag i toppen. Den hadde bæreevne. Men det under. Sukkersnø, null hold og renner ut i alle retninger. Det er tidlig for slik snø. Nørte i omen og grov gangstiene osv. Var noe mer å hente i bilen, seig tur ut att. Vrient skiføre og egenbrøyet spor. Førstemann innen for slasætervegen.
Lørdag startet tidlig. Fått lov av a Kjersti Storruste å sette feller etter mink og mår. Var ute i ti-tiden. Holdt på med fangstplasser det meste av dagen. Tok tid og tungt å gå selv med truger. Etter innelunsj  fikset jeg noen små ting i koia, før jeg kledde meg og for ned til Suluvatnet før middag. Lovet N et måneskinnsbilde. Det spørs, overskyet i hele dag og kun snev av blå himmel. Nå har jeg spent skiene på for en snarlig tur til Slasætra. Derfra har du mediedekning. Satser på oppklaring.