På søken etter skogsfugl

 3-5. november ble på ny en helg med O og E på Finnskogen. Hele ideen er en drøm om å oppleve og jakte på skogfugl. Akkurat passe så seint at du opplever at fuglen sitter i veden og potensielt i topp. 

Vi var passe tidlig ute begge dager. Ikke det store behovet for å være ute før hanen galer. Litt hygge skal det og være. Det sosiale er vel så viktig som antall kilo fugl på sekk. Det siste har vi lagt lite vekt på de senere årene. 

Noen er tidlig oppe andre litt seinere. da blir det rom for kaffe og gode samtaler før alle er oppe og frokosten inntas. Vel ute er det noen forflytninger pr bil og det egner seg for å gå en formiddags- og ettermiddagssløyfe. Da kan en ordne seg mat og kaffebål på en litt annen måte enn å smøre seg en liten matpakke som blir flatklemt, kal, og skrukkete når du skal rigge bål. Å bære vann til kaffe slipper du også. Nå kan du alltids bære med en bålkubbe, og det som alt annet tar plass i sekken. Da kan det like godt stå i bilen. 

Lørdagen ble brukt i Sæterberget. Orrfugl og storfugl vet jeg at bor i skogen der. Det er og en og annen elg som har ruslet gjennom skogen. Vi gikk fra "50-årsdagen". Seg opp i berget, uten at vi ble skremt av viltet. En storfugl lettet fra kvist på litt drøyt hold. Det opp, litt forbi masta kom vi over et spor i snøen. Poteavtrykk av en større kar. Noen tenkte på gaupe eller jerv. Vel detta var nok gråbein. Poteavtrykket med 4 tær, og med mål på ca 12 cm i hver retning. Og sannelig da vi sporet dem bakover fant vi et sted der det var spor i spor. Altså minst to dyr. 

Nåvel, da hadde vi en føling med Finnskogens dyreliv, ikke det at vi så noe til dem, men de var der et sted og spora var ikke eldgamle heller.  Vel nede ved bilen var det lunsj, før vi forflyttet oss noe og dro opp i berget igjen. Da lengre nord. Der rundet vi opp om toppen og Manjohari, før det gikk over utsikten og til ørnereiret. Derfra slapp vi oss nedover mot Siggatjenn. Nesten nede dro en røy ut fra topp. Veien tilbake til bilen gikk i det skumringen senket seg. Ulvesporet så vi ikke mer til slik at det har kommet opp fra Rotna et sted mellom Manjohari og masta. 

Dagen etter ble i en annen teig. Enighet om en litt lengre runde før vi lunsjet og rundet av helgen. Vi var innom og spente to feller i hvert sitt mårsett i den teigen. Så slapp vi oss nedover bekkedalen. Enkelte steder godt med spora av storfugl og orrfugl på bakken. Vi gikk i godt spenn, men lite skjedde. Kom over et sted der vi antok at en orrfugl var skutt. Rundet over og gikk opp i berget på motsatt side av veien. En dag med stillhet i skogen. 

Da vi var i ferd med å avslutte kom Marius forbi. Han kunne fortelle at det var han som hadde "bakset" med en tiur der nede vi fant fjær. Skutt på topp. 

En god helg med litt ro i sjela og godt vennskap!

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!