Korte kontrollturer

 Nja, hva skal en si om vær og greier for januar. Forrige helg var det høgging på lørdagen og dermed en liten tur for å sjekke feller og raske seg inn på åsen. Denne helga skulle det ha vært høgging i dag, det ble ikke slik. Da måtte jeg ta en sjekk uka som var. 

Når jeg skriver sjekk eller kontroll, så er det ettersyn av feller for mår. Det er forskriftsmessig krav om sjekk en gang i uka. Så da må det ordnes. 

Været mellom hver gang jeg var innover var jo så det. Litt forenklet sagt et vær hvor dyr helst holder seg i ro. Med mildvær og der etter litt kaldere og så snøvær blir det lite fristende å gå ut og bli våt i pelsen. Det gjelder for både mår, mink, rev og resten av den pelskledde gjengen. Ikke det at fugel heller vil farte mye rundt i møkka vær. Det betød at forventningene var lave. Lite trolig at noe skulle være å finne i noen av plassene. Eneste var jo håpet om at det var spor å se. Er det spor er det alltids noe å lære av hvor dyre beveger seg og hvem som har vært ute. Det er jo noe å lære av å ikke sen noe også. 

Enkelt sagt. Med snøvær forrige søndag var alt som kunne være av spor visket ut. Det var jeg som satte spor i snøen etter meg, trugespor. Eneste var elg spor som var nogen lunde ferske. Ellers var det i snødd, visket ut og borte. På runden, jeg dro meg opp i åsen var det skogsfugl å treffe på. Ble faktisk tre storfugl og tre orrfugl. Det ene var en tiur. Den kom seglende mot meg og landet i et tre på fint skuddhold - under 100 meter. Jeg stod i kanten på hogstflate, med fotoapparatet under armen. Å lirke det fram og ikke bevege seg for mye, vel - den dro videre før jeg kunne få foreviget den. 

Nå på torsdagen var du ut rett fra jobb. Begynte på ruta ca kl 18. Sjekket ført en i åa og deretter inn på hovedruta. Kun jeg som var ute og satte spor. Sporstolpa fra sist var godt i snødd. Da var det å tråkke løype på nytt. Med 20 cm snø så merker du at det er dryge 6 km å gå hver runde. Jeg gikk i snøvær. Det innebar jo at det ikke er noe spor å finne. De var visket ut og gjemt under nysnøen. 

Timing er jo viktig. Skal du ha mulighet til å lese av spor i snøen må det gjerne gå en dag eller to etter snøfall. Da blir det liv i pelsgjengen og det er spor å finne. Nå er det mer lite å se. Samtidig går du der i stillheten. Ingen som snakker til deg, trugene er lydløse, du skraper kanskje bort i en grein. Du må lirke deg under ei hengebjørk, en som snøen har tatt kontroll over. En som er tvunget i kne, står som en portal foran deg. Du kan gå rundt eller under. Under om det passer best. Det er mørkt hele veien, eneste lyskjeglen du har er fra hodelykta. Den står på middels lysstyrke. Må vite at det holder hele veien i dag. Fullt lys er kun 2 timer batteritid. Dette tar fort opp mot 3 timer totalt. Når du går slik så må du vite at du er på rette plass, du lytter kanskje etter lyder. Det er så stille og snøen bidrar til å dempe alt av lyder. Ingen som du registrerer. 

Det var to turer i skogen uten å registrere mer enn elgen som hadde trampet noe på de faste plassene. Ellers stille. 

Som jeg skrev, det ble ikke høgging i dag. Med -13 og godt med snø så tok vi skiene fatt istedenfor. Da ble det noen timer ute i dag og.  

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Fra vinter til regn og tilbake igjen og tilbake igjen

 Omkring julaften var det vinter, så til nyttår var det mildvær og regn, før det igjen snudde til vinter og i helgen kom mildværet og regn. 

Isen på Skasen la seg mellom 4. og 10. desember. Den var passelig tjukk rimelig fort ved land.  S kom snøen som smeltet ned. Snøsørpa frøys til nytt lag på isen 1. januar. Da sang isen og nå var den snødekket på lørdag 7. januar og på ny snøsørpe på søndag 8. januar. Det blir verken ski- eller skøytesesong så lenge snøen/isen kun holder noen timer eller en dag eller så. 

Da må vi bruke de mulighetene vi har, med fortsatt lite snø var truger på lørdagen et godt alternativ. Trugene ble brukt på fellerunden. Med sjekk av en felle på fredagen og resten på lørdagen ble det tid til annet også. Forventningene var null - være med mye snø gjennom hele uken tilsa at det var liten aktivitet i dyra. Hvem gidder vel å fly rundt å bli våt i pelsen!

Da var det rimelig riktig anslått. Ingen aktivitet noen av stedene der feller står. Eneste var noen spor under ene fella, delvis i snødd. Ekorn - mår ? aner ikke. Viltkameraet viste ved annen plass at både treskjora og ekornet er på fære. Det sette må sees over litt nøyere da det indikerer at åra kan ha blitt tynnet ut. 

Resten av lørdagen ble brukt til å rydde snø på isen. Ideen var å få en passe stor flate til å kunne bruke som skøytebane. Vi gav oss da mørket kom og det kom til ovabår i luften. 

Og ovabår kom det, eller egn som dom sier. Snøen på isen kollapset, sank sammen og ble vasstrukken. Gjennomblaut før vi dro i 11 tiden. Og sikker helt utjevnet og flat nå. Da får en se om det blir kalt og skøyteis eller mer snø og dertil "umulig" bruk av flaten. En får se. Akkurat nå snør det, og det er nok våte filler som daler ned og legger seg på den islagte veien. 

Om ikke annet ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen og på glattisen! Brodder er faktisk ok! 

2023 et mulighetens år?

 Alle skal se seg over skulderen og oppsummere hva som skjedde i 2022 og også legge planer for 2023. Det er nyttårsforsetter, ønsker, drømmer og mål som den ene og den andre tenker ut. Om du har noen store mål for 2023, skriv dem ned så skal du se at du lettere styrer mot dem. 

Nå skal ikke jeg gjøre for mye ut av dette med mål og drømmer for 2023 - kan konstatere at det er et nytt og ubrukt år, et der det er nye muligheter. Du må selv fylle opp og så vil tilfeldighetene også komme med sine overraskelser. 

Og så over til vinterens kjølige aktiviteter, fellefangsten. Jeg spente ned feller 22. desember. Da kom et grundig snøvær inn over skogene i øst. Det holdt seg litt, så var det mildværet og regn, deretter var det på han igjen med litt kulde før mer regn. Alle feller var ute på sine plasser, hengt opp slik at de skulle være beskyttet mot været. Kun en jeg hadde med inn der jeg ville ha på en trampeplate/brystutløser. 

30. desember hadde vi en liten runde oppe i skogen. Åta opp en av felleplassene. På returen kom vi over dette sporet. Med fem tær og klør antydet det kun en sålegjenger. Større enn grevling og mindre enn bjørn, da var det en gulo gulo - eller jerv som vi sier på norsk. Da har vi alle de fire store rovdyrene luntende rundt i skogen hos oss.

Nyttårsaften kom med og det ble vindstille, det klarnet opp og kulda kom snikende igjen. Det gikk fra +3 til -9. Da ble det liv i Skasen. Den sang og buldret gjennom natta, og dagen etter. Første nyttårsdag holdt den et jevnt leven. Stålisen på ca 10 - 15 cm hadde fått to lag med snø, som hadde regnet bort og nå lå den der gjennomtrukket av snøsørpe eller bare vann. Den frøys til igjen. Vannet sprenger og med overgangen var det ikke fritt for at de knaker og braker i noe som vokser og som er villig til å sprenge seg ut. I 13 tiden første nyttårsdag var all sørpe og vann på isen stivt. Nå kan isen igjen legge på seg i tykkelse og bli trygg, og så er det en enorm skøytearena!

Første nyttårsdag var det dags for å forberede og spenne mårfellene igjen. Snøen var smeltet ned og en kunne velge å gå til fots, eller på truger. Ski var uinteressant. Første felle som er oppe ved en bekk, ble ryddet for litt gammelt åte samtidig med at en frisket opp det jeg la ut 30. desember. 

Den neste som står ved ei elv - mink - ble foret opp med tørrfisk og en lakseskive. Det var her jeg spente opp en felle med trampeplate. Fristet med å la noe av laksen ligge før fella. på trampeplate og resten synlig inne i åtekammeret. 

De neste fellene er egnet til å gå en runde på. Drøyt 5,5 km å gå. Nå var veiene kjørbare så da tok vi det som en "auto-trapline". Tre parkeringer og ut fra veien og inn til fellesettene. Det ble åtet opp med kanelgrifler, ferskt litt surnet elgavskjær, vrakhonning og orrfugl/rype. Vi snakker om skroget og restene fra nyttårsmiddagen. Orrhanan ble delt og fordelt på to ulike fellekasser. Ene er ved en bekk - blindsett og det andre der jeg har hatt måren på besøk. Ingen fangst, men måren har jeg bilde av der ved to ulike anledninger. Da er en i trua. Rypa ble dandert inne i en tredje fellekasse. Det er god plassen. Her var det også sikring av ekstra med honning i en snutt tesil. 

Jeg har også en fellekasse vertikal med åpningen ned. Der har jeg hatt åta hengende i en krok i "taket" på fella. Utløseren ytterst. Prøver meg med en vri der utløserpinnene er plassert innerst, har åte på utløseren. Ideen er at måren trekker i åta og med det utløser og får et enkeltslag i nakken. Vi får se hva som skjer. 

Da rundet vi av på glatta. Veiene var glatte og islagte. At det frøys på gjorde at polishen - regnvannet - ble borte og du fikk tregere underlag. Ut fra alt som omtales er det glatt og lite trivelig å bevege seg ute uten litt sikring. Da er jo truger med litt grep, ikke stegjern, men grep kjekke å bruke. Da holder en seg i vertikal retning og ikke i horisontalrn - sprellende på is eller annet underlag. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!