Nedspent

 Da var fangst og jaktsesongen på mår og ekorn over for å år. 15. mars er datoen for å spenne ned det som er av feller. 

Helgen ble brukt til å gå de to rundene som skal gås. Ene runden var på østsiden. Ble å bytte minnekort på viltkameraet og sjekke status. Noe av åta, kanelgriflene var borte, fella stod der spent og .... Var å sjekke minnebrikken for alt som var av bilder. Følsom sensor så den tar jo bilder av alt  og ingenting. Denne gangen var det et par dager uten aktivitet og andre dager med "tomme" bilder. Joda, besøk har det vært. Både flaggspett og ekorn. Bilde viset bustehalen utenfor fellekassa og ekornet rimelig langt inne, merkelig om den har klart å plukke ut en griffel. Kamera viste hvert fall at den satt med en griffel og koste seg på klatrestativet. Her har jeg ikke klart å overliste måren. Videre til neste sett. Det er et tilfeldig satt opp i skog som kan innby til mårskog. Her har det ikke vært antydning til verken mus eller annet på oppgangsstokk eller i fellekassa. Oppsettet må jeg prøve ut litt mer da jeg ikke er helt fornøyd med plastkassa til John S Opdahl. Må sjekkes om jeg kan få fella til å sitte bedre i slissene eller hva det nå må bli. Uansett, fellekassa ble løsnet og tatt med hjem. 

Dagen etter tok jet turen alene over på vestsiden. Der var det å ta med både viltkamera, feller og en av fellekassene. Her var det tomt, eller nesten tomt. Helt klart at det ikke har vært noen innom av større dyr. Fellekassa jeg hadde på en rotvelt ha hatt besøk av mus. Jeg løsnet kassa fra rotvelten, og satte den på bakken, da smatt det sannelig en mus ut av kassa og ut i terrenget. Helt musefri hadde jeg ikke klart å lage kassa. Den ble med hjem og kan justeres liss så jeg kan se om det er mink å ta ut til sommeren. 

Om noen er nysgjerrig på hva det til slutt ble kan jeg melde om 6 mår i vinter. Totalt 12 på siden 2017 og med aktiv fangst siste 4 sesongene. Da 11 mår. På samme tid har det blitt to orrfugl, 4 ryper og to harer på støkkjegeren. Konvertert til pelsjeger. 

Ellers var det jo et strålende vær disse to dagene. Vi hadde med småfolket  (ikke haugfolket eller tusser) slik at  det var mye aktivitet. Veien inn til hytta ble brukt som akebakke. Passe lang og helt islagt. Da var det fint med akematte. Isen på sjøen er jo fortsatt omfattende. 55 cm med stålis skulle være rimelig trygt å gå på. Ikke at vi har målt ute på midten, men likevel mye å gå på. Med varme på dagen og 8 - 10 minusgrader på natta var det godt liv i isen. Du kunne høre den buldret om natta og hadde drønn på dagen når den sprekker. I sprekkene kunne nytt vann komme opp og fylle og og skli ut over isen så det ble blanke felter på isflaten. Isen hadde begynt å jobbe seg inn på bredden i øst. Brygga er løst opp slik at vi for håpe isgangen ikke herjer med brygga i år. 

Isen ble nå benyttet til hva den skal brukes til. Skøyter og hockey. Med såpass stor flate kunne du dra til med pucken og få dertil vandre tur etter på. Med ubegrenset lengde - ca 3 km over til vestsiden og 7 km nordetter er det bare å gå. Lett målt til 15 kvadratkilometer isflate. Våren er nok mer i anmarsj slik at istykkelsen må sjekkes neste gang litt lengre ut på. Normalt ligger den til 14 mai, men klimakrisen har gjort issesongen kortere, og når isen blir nålete er det slutt. Da er det bare å vente til den er borte og for så å sette kajakk, kano og SUP på vannet. Det er vel badetemperaturer igjen til pinse. 

Neste gang vi er avgårde er det kanskje i spill tider for både orrfugl og tiur. Da skal det bli noen døgn ute for å drive fotojakt. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Ved, sol og skøyter

 Atter en helg er bak oss. Med et var som tillot isen å bli liggende, ingen ny snø og heller ikke varme så det smelter. Kunne det da bli en mulighet for litt akrobatikk på isen?

Lørdagen ble brukt i lag med svogere og svigers, tema vedproduksjon. Det er mye ved som skal lages for flere husstander. Derfor ble det kort tur fra lørdag til søndag. Hensikten var å lufte skøyter og se til måfellene. 15. mars er siste dato så planen var at dette var nest siste fellerunde, før de spennes ned og tas inn for årets vedlikehold. 

Vi kom derfor litt seint opp. Det ble til at vi tok den nære østre fellerunden på lørdagen. Hodelykta ble med på runden.  Snøen er merkelig i år. Noe snø er det, og det er et passelig skarelag. Skorpa er såpass at du går gjennom for det meste og av og til henger trugetuppen igjen. Da veien inn til hytta er tilsvarende en skøytebane tok vi sjøkanten til der vi kan krysse oss opp. Det er lett vei til første fellesett. Ombygd og musesikkert. Det er bra, men ikke godt nok så lenge måren ikke stikker innom. Har sett lite spor i år, ok det er skare. Hadde måren innom før Jul, bilder på viltkamera, men den ville ikke i. Og nå etter Jul har den ikke vist seg. Tru var derfor ikke så veldig stor. Fella var tom, litt som ventet, selv om det er litt spennende å komme opp til. 

Videre til neste felleplass. Lagt inn en felle et stykke unna en tiurspillplass. Enkelt oppsett med en fellekasse i plast fra Jakt og fangstbua til John S Opdahl. Da vi kom dit var det eneste som hadde skjedd at felle uten å løse ut hadde ramlet ut av kassa. Oppgangsstokken den står på er ganske bratt så derfor hadde den nok seilt ut av fellekassa. Åta lå der, ikke musespist. Da kunne vi rette opp, kline noe mer honning på stokken, litt bringebærsyltetøy og så videre. Derfra gikk vi i lyse fra hodelykta ned igjen. Gikk via Villaen og isen tilbake. 

Søndagen opprant med -10 og klarvær. Etter frokost tok vi turen over på vestsiden. Det var dags for å sjekke fellene der. Her brurk vi ski. Har fire sett og jeg har overlistet 5 mår der borte. 3 hanner og 2 tisper. Trua på at det er noe mer er mindre, tross alt ikke ubegrenset med mår i skogen. Ved første settet var felle utløst. Viltkameraet hadde ikke avslørt hva som hadde løst ut. Uansett det meste av åta var borte. Elgkjøttet var fastklemt mellom fellekjeftene og like urørt. Honningåta i tesilen var der fortsatt. Da var det å spenne opp på ny, la i mer surnet elgkjøtt og mer honning. Da får det være godt nok til neste sjekk. 

Så var det videre til neste plass. Den har fanget bra. Likevel avmålt til resultat. Tross alt tatt flere i et lite område. Kom opp mot plassen og stusset litt. Noe var det og joda, da var enda en overlistet i samme sett. Helt klart et knutepunkt. Sist mente jeg at det var spor av mår ved fellesettet og nå var det enda en i fella. Her har jeg byttet ut felle til en ny. Den gamle var nok litt slapp etter flere års bruk. Ingen tegn til at dette var gått feil. Slage så ut til å ha vært så perfekt som du kan få det. Vilkameraet hadde juksa og ikke fanget opp at måren gikk i fella. Ikke alltid du kan stole på tekniske duppeditter. Byttet batterier. Dette var en hannmår på 1,4 kg. Ikke noen sværing. 

Blir jo oppglød av slikt. Ble å legge i mer honning og noe surnet elgkjøtt. Lirket felle inn på plass igjen og dro oss videre. Skiføret er så som så, godt å ha gamle grusski. Det går over stokk, stein og lyng når det er lite snø. 

De neste to fellene står ganske tett. Ene fellekassa er knytt opp på en gran. Den er åpen med åpningen ned. Den andre en form for bakkesett på en rotvelt av en furu. Sist uke hadde fella i grana løst ut og oppgangsstokken revet ned. Sannelig var det samme behandling denne uken. Nå var honningssokken hel, oppgangsstokken forskjøvet. Studerte fella grundig og kunne ikke se antydning til pelsrester på den. Hva som har løst den ut kan en kun spekulere i. Noe er bort i oppsettet slik at dette må jeg jobbe med til neste år. Får vurdere å rydde grana litt, feste fellekassa bedre, lage et årekammer som er lett å etterfylle så kan en se hva en får til. Sesongens første mår gikk i det settet så det må være noe som trekker forbi. 

Rigget opp igjen og nå med en ny elgkjøttbete i opphenget for åte. Sikret litt honning på oppgangsstokken osv . Da skulle det være klart for neste uke og tru hva som møter en da. 

Neste felle var også urørt. Vel, granbaret i inngangen var borte, det lå på bakken. honning og annet som kunne lukte og friste var oppeten. Inne i selve fellekassa var det både grifler og tørrfisk. Da ble det til å legge inn granbaret igjen, legge i honning og litt bringebærsyltetøy. Noe må en jo gjøre for å friste enten nøtteskrika eller måren. 

Etter lunsj i solveggen satte vi skøytene på beina. Da var det en liten runde på Skasen. Hele sjøen er nå nærmest paddeflat, litt rester av snø, noen ruglete felter og ellers er det flat fin is. Isen er hard og står godt i mort skøytetakene. Du bare seiler av sted med noen få tak. En helt underlig og god følelse å kunne bruke sjøen slik på vinteren. Det er faktisk 15 kvadratkilometer å leke på. Isen har sine sprekker så litt våken må du være, likevel 5,6 km på rundt 40 minutt går unna, og da satset vi ikke på å gå langt eller fort. En får nyte mens en kan for isen varer ikke evig. Han holder nok til påske, den måler hvert fall 55 cm

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Sol, skøyter og litt fellesjekk

 Med en arbeidsdag i Kongsvinger var det mulig å ta en hjemmekontordag, eller hyttekontor. Da kunne jeg få fulgt opp feller og gjøre litt annet. Litt annet var at vi hadde invitert noen venner oppover til aktivitet på Skasen og hygge på isen. 

Torsdagskvelden brukte jeg til å inspisere isen, joda det var ingen snø å flytte. Det var litt av "skrekken, å få en mengde snø å flytte. Det kunne ha vært ca halvannet til to mål å brøyte for hånd. Da hadde været bidratt med sitt. Mildvær og regn gjorde at det kun var flekker over hele Skasen med rester av snø. Resten var nærmest paddeflatt og glimrende til å gå på. Foruten at det kun var en halv cm med is på alt overvannet. Vel, nattekulde kunne gjøre sitt. 

Jeg tok runden til den østlige felleruta. Der har jeg kun to feller nå. Ene på fast plass og den andre var

flyttet til nytt sted. Som nevnt under en tiurleik. Jeg kunne spenne truger på beina ved hytteveggen og labbe ut. Ikke tunge føret. Litt skare eller en tynn skorpe på ny snøen som var kommet. Krysset riksveien og inn i skogen. Det var noe bråk ved å gå i slik snø med skorpe på seg. Det var lite eller ingen spor å se. Eneste var et rådyr som hadde passert sporet mitt. Ved fella var det ingen hendelser å snakke om. Jeg valgte å gin inn endestokkene på klatrestativet med sjokoladepålegg. Det gjorde dem mørke slik at måren ikke ville se at de lyste. Åta var den samme og urørt. La inn litt fersk honning. Det var eneste. Forlot fella og gikk videre. Så etter spor i snøen og kunne ikke skryte av noe å se. Enten har mår, rev og andre dyr holdt seg unna teigen, eller at de har flyt opp på snøskorpa. Jeg trampet meg videre og tråkket opp et passende spor til neste sett. Gikk rett ned til og her var det også lite til ingen ting å rapportere. Flagginga har ikke virket og honningsokken så totalt urørt it. Det vil si at den ligger inne i fellekassa og lukter av honning og tørrfisk. Ergelig at det ikke er noe spor å se. Det er slik det har vært i år. Snø, så mildt og ..... Jeg har ikke truffet på de periodene det har vært mulig å finne spor. 

Fredagen ble brukt i digitalemøter og kl 15 kunne jeg endelig ta en liten tur ut. Det ble på fjellskiene ut veien fra hytta. Staking på blank is. Så slang keg meg ned på Skasen igjen og sjekket isen. Her var det grosset til. Kanskje litt vann som ikke var helt frosset enda. Uansett klinkk is og bare å stake seg rundt. Inne i Ølvika var det litt snø på isen. Sjekket at det var en rotvelt ved Kvernbekken. Vurderer den til bålstubber om den ikke er for gammal og røtin. 

Lørdagen kom og også venner. Da var bålpanna flyttet til isen og litt annet. Det skulle være mulig å kunne nyte sol og is. Det var skøyter på og så var vi ute på isen. Med ulik ferdighet bar det både utover og nordover. Med fire personer og 8 håndledd kunne det bli litt av hvert om en var uheldig. Så kom den ene lille uflaksen. Ustøhet, og fall. Landingen var på armen, tok seg ikke i mot med hånda, og likevel nå var skjedd. Med veterinær og sykepleier på isen ble det konstatert at her var det et brudd. Legetime på legevakta bestilt og en matbit før de måtte dra. N og jeg ryddet litt og tok en ny runde på Isen. Vi gikk 7 km til på isen. Med litt jevne oppdateringer var det røntgen., brudd i underarmsbeinet. heldigvis ikke i småbeina i håndleddet. Men operers skulle det, det skjedde i dag onsdag. Godt jeg bidrar til å holde ortopedene på jobb - Kongsvinger sykehus - i sving. 

Søndagen kom med samme fine været. Skulle bli mer vind på dagen og overskyet. Vi startet med fellesjekken på vestsiden. Der er det fire feller som står. Ingen forventning om noe grunnet været og at jeg har fanget fem mår der bak. Kan være det er litt lengre mellom dem nå. Musa hadde spist åta i første fellekasse. Dermed lite og eller ingen ting å finne der. Så det ble åtet opp med honning, litt tørrfisk, kanelgrifler og en beta elgkjøtt av dårlig kvalitet. Neste var like tom, det vil si åta var urørt, ingen nøtteskrike i fella og bare å åte opp videre. Her med litt ferskere elgkjøtt slintrer og elgblod. Det skulle nå lukte litt sammen med kanelgriflene. 

Den neste felle var utløst og hang ved siden av fellekassa. Oppgavnsstokken var revet ned. Ingen spor som skulle tilsi mår i felle og at den var eten av rev eller annet. Det var dog elgspor helt inn på treet og litt elgtråkk der. Kjøttåta var borte og honningsokken var gnag hull i. Antakelse at musa har klart å gnage over opphenget og kjøtt åta kan ha løst ut fella. Spente opp og åta opp igjen med honning i sokken. Neste felle var like resultatløs. Her rensket jeg opp i åta, musespist rypeskrog mm ble kastet ut, lagt i ny honning i åtekammeret. skal være musefritt og kanelgrifler og en banan, søt sådan. Her spanderte vi litt bringebærsyltetøy også. 

På vei ut sjekket vi et par spor vi hadde sett på vei inn. Spora var satt i skutersporet og så hadde vi et par travspor utenfor. Travsporene - hvert fall ikke galopp - målte 2 meter mellom første spor i hvert sporsett. En god skilengde med andre ord. Med staven som mål ble sporet litt større som du ser. Trinsen måler 9,5 cm. Ulvespor måler fra 9 til 11 cm. Denne er med andre ord ca 10 - 10,5. Ingen tommestokk i denne sekken for nøyaktige mål gitt. Antakelsen er ensom ulv på vei mot Skasen, vandrende fra vest. Om i liker det eller ikke. Liker ikke at ulv og bjønn roter for mye i den skogen vi jakter elg i hvert fall så får politikere og direktoratet stå for forvaltningen. At ulven må forvaltes er sikkert, spørsmålet er mer hvordan? 

Nå er det kun to uker igjen av jakt- fangsttiden på mår, så vi får se om vi klarer å lure enda et par til eller om det er det det ble i år.                                                                                                                 Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!