Suluvasslia og der omkring

 Sist vi var innover var i august. Korona-året hadde gitt begrensinger i hyttebruk på våren. Høsten kom og jeg fikk innpass i et elgjaktlag på Finnskogen. Da forsvant helgene til slikt aktivitet. Da vi rundet av elgjakta var det litt tid for å jakte skogsfugl og starte opp fellefangst av mår. Da var mars ankommet før tiden var inne for en tur innover i Vassfaret. Med korona i samfunnet og i samfunnskritiske roller ble det til at kun jeg kunne dra innover. 

Jeg kom seint av gårde og det var snø i luften da jeg slapp meg inn over Reset. Mørket hadde senket seg og det var stille ned mot Strøen. Parkeringen ved Strøsdammen som tidligere. Ut med pulk og hodelykt for å starte nedturen til Trytebu, eller om du vil Nedre Trytetjernsvelta. Selve Trytetjernsvelta ligger 500 meter høyere opp på Hallingsida. Snøen bar greit i begynnelsen. Skuterkjørt løype til Slasætra. Fra veidele gikk ett enslig skispor nedover. Jeg fulgte det og enkelte steder brast skiene gjennom snøskorpa. Et lite varsel om hva som kunne ventes dagen etter. Slepte meg ned lia fra veien og der var det lettere å kjenne at snøskorpe var ikke særlig sterk. Å grave seg inn måtte en og inne var det greit, musa hadde hvert fall ikke herjet der i vinter. 

Morran etter møtte meg med litt snø i luften +2 grader og tåka hang godt nede i Bringen og Gørrbuflagin. Slo meg at det ble dag nede i dalen. Etter frokost trakk tåka seg opp og ble til skyer. Det letnet og da ble det opp i mot Hedalsfjella. Satset på ski og etter et par hundre meter med råtten snø jeg tråkket tvert gjennom oppgav jeg det. Ned att og så på med de gode gamle Faber-trugene. Skikkelige kanadiske slepetruger. Alder 35 år og fungerer like fint. 

Jeg satte "fart" i den grad du kan snakke om fart i råtten snø, opp til veien. Kjente at en måtte se en dag frem også. Opp dagen etter med pulk, det betød å gå opp et spor til veidele. Derfra fulgte jeg den lettvinte vegen opp mot Slasætra. Du går motbakkene slik og opp bar det. Da jeg hadde passert siste langbakken og det begynner å svinge inn mot Slakollen tok jeg myra innover.

Satte trugesporet inn på høyden og dro meg langsomt opp mot tregrensa. Her opp på 850 meter var det mer hold i snøen. Fortsatte innover i Suluvasslia. Passerte steder jeg har vært før. Kom over gamle spor ta elg, ellers stille. Skyene løste seg mer og mer opp. Antydning til blå himmel ble det også. Da fant jeg det for godt å finne en plass å lage lunsjbålet. Jeg grov meg en passe grop, henta inn litt ekstra ved fra noen furuer. La en gammal død bjørk i bunn og fyrte opp med med medbrakt bjørkeved. Da ble det bra kaffebål. 

Å sitte der ved bålet, la varmen smelte snøen til vann, fylle opp mer nesten ren snø for så å la det koke opp. Hekte av og ha i kokekaffe, sikte inn på passe mengde og så la det få stå litt. Bare la det gå litt tid. Så kan du ta "jorda rundt". Hva mener du nå, tenker du kanskje? Vel, ta kaffekjelen i hanka, sving den så rundt et par omdreininger på strak arm. Da er gruten i bunn. Ett minutt til og kaffen er klar. Da kun du sitte i ro og kjenne på roen. Ikke mase. Drikke kaffen, slurpe inn den første tåren. Kjenner at det brenner litt på tunga og i ganen. Det gir seg og neste sup er ikke fullt så varm. SÅ kan du sitte der og supe kaffe og stirre i bålet. Gjøre ingen ting, la alt annet bare være. Da senker skuldrene seg og pulsen går ned og du kan bare ta det rolig inn. 

Solen kom fram i noen blå gløpper på himmelen. så kom den mer frem og fikk tak. Da kunne en bare la tida gå, skulle ingen steder, og klokka lå igjen i bilen. 

Ble dags å spene på trugene igjen. Fortsatte innover Lia, opp mot Slafjell. Langsomt snirkel seg inn og styre seg bortetter terrenget. Unngå å falle ned og heller vinne litt høyde. Sola drev skyene vekk og ble sterkere og sterkere. Snøen ble mer bløt. Trugene sank litt mer ned i. Svingte av og siktet meg ned mot dalen igjen. Tenkte å komme meg ned omtrent der "nybygget" til Elling er reist. Skrådde ned gjennom Suluvasslia, kom over felter jeg har stått på ski, eller karret meg opp. En og annen slukt som var kjent, eller en nakent berg med enslige furuer på. Jeg kom med der jeg siktet, ned til Flatahaugskogen. Det er det plassen heter. Elling fikk det konkrete tipset fra meg om hvor den lå. 

Søndagen kom med klarvær og sol i Gørrbuflagin. Det er noe å våkne til. Minus ni grader ute. Da ble det en vending opp til bilen med noe utstyr som skal heim. Så ned igjen. Slengte fra meg pulken og benyttet skaren nedover dalen. Var innom Buvassfossen og bare koste meg. Kunne bruke skiene til å seile rundt på myrene under Arnebu før jeg entret Buvassfossen. Så kunne jeg ake meg opp Suluvatnet igjen før jeg tok myrene opp mot Trytebu igjen. Der ble det vaffellunsj for oppbrudd for denne helgen. 

Jeg vasket og kostet meg ut og da jeg skulle dra var været som da jeg kom. Snø i luften. 

Må bli noen turer til innover i løpet av sommeren. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!