Ut etter mildværet

Da det ikke var brøytet inn på hytta var det interessant på fredagskvelden. Med firehjulstrekk gikk det, dog ikke uten litt prøvelse. Når du subber nedi med i utgangspunktet 22 cm klaring begynner det å bli mye snå å håndtere. Inn kom vi. 

Det ble en tur etter mildværet. Det var et typisk trugevær. Gradestokken viste omkring 1 varmegrad og bløtt i snøen. Sikkert hold i snøen for ski, dog trælete mellom graner og furu. Det bar inn i bak rovviltgjerdet og opp i skogen. Lett kladde da det blir fort varmt på truger. Vi var selvfølgelig innom alle fellepunktene også. Med en litt isete og hard overflate var det ikke spor av fugl eller mår å se. Eneste var noen revespor. Det ble å åte opp litt ekstra i fellene og dra seg videre inn over åsen. Ved felle to klarte jeg å rive ned åta og da løste fella ut. Ble å spenne opp igjen. Det ble litt trælete, har ikke bales slikt før så felle ble løst ut et par ganger når jeg holdt i den. Ikke full kraft og kun en fjær så løste ut de tre fire gangene det skjedde. Fingrene var på utsiden slik at jeg vikk bare en smell av fellekjeften. Brukte sikringen på neste felle!

Der i starten var det ikke så aller verst. Skogen stor rank og nå snøfri. Det var ikke særlig med toppbrekk eller annet. Nesten underlig for det var mye tung snø på trærne sist. Vi fulgte det vanlige draget oppover og selv oppe ved tredje plassen var det greit for trærne. Der ble det mer åte, og flagging med en duevinge. Monterte også det ene viltkameraet der. Her oppe var det litt kaldere igjen, slik at det siste snødrysset kvelden i forveien 1 cm, hadde lagt seg på greinene. 

Vi var innom veien mot neste plass vi skulle sjekke. Der var det ikke brøytet, slik at vi satt våre trugefar der. Vi kunne se etter spor som krysset veien. Mus og noen ekorn hadde passert, og en rev. Ellers var det fint lite å se. Vi kom nå til en granskog som er omtrent 30 - 40 år. Ikke de kraftkarene som stod der. Kanskje litt tett har de stått. Et område der rådyra ynder å ferdes. Det i seg selv indikerer at det er tett skog og at det er lett å gå i ly av kvisthenget. Vi svingte av veien og opp i åsen igjen. Da kom vi til et felt skogeieren bør rydde i, i løpet av vinteren. Toppbrekk på toppbrekk var det. Enkelte graner hadde tatt kvelden og lagt seg ned får å dø. Det var ikke langt mellom hver av grantopper som lå der de var falt. Da vi kom opp mot toppen ble det lengre mellom toppbrekkene, akkurat som om det var noe som hadde gjort at her stod skogen bedre, eller mindre vindutsatt eller hva det nå en var som hadde ført til all toppbrekken. 

Kan vel gjøre resten av runden kort det var ingen ting i fellene, lite spor og bare å legge igjen litt mer åte i fellekassene. På runden klarnet det opp og vi gikk ned med blå himmel over oss.

Etter lunsjen tok jeg tak i et lite prosjekt. Jeg skal komme tilbake til det. Det kan være en arbeidsdoning eller en leike for unga. Det er en typisk vinter sak som kan tenkes blir bra for å lette litt frakt i terrenget. Det vil vise seg. 

Kvelden var kald og klar, vel kald skal en ikke snakke om. Det var kanskje minus fire grader. Det er ratt varmt på Finnskogen. Uansett så stod månen på himmelen. Ikke full, bare noe over halvvegas til full. Den lyste opp snø og området rundt det ble litt tid for å sjekke og sjonglere litt innstillinger i kameraet for å finne rette fargebalansen. 

Nå på mandagen er kulda tilbake og skal være ved i uken som kommer. Derfor sier jeg:

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Nattlig sjekk

Med et prosjekt om å fange en og annen mår på Finnskogen er det et krav om jevnlig tilsyn av slagfeller. Kravet er minst en gang i uken. Fellene kom opp sist lørdag og da må en jo ut i terrenget. Det er for meg mulig å kombinere med arbeid på Kongsvinger sykehus. Da et jeg passe nært og med pålagt hjemmekontor så langt det er mulig kan en kombinere litt. 

Så på torsdag satte jeg bilen i bevegelse inn på Finnskogen etter jobb. Raskt innom butikken og så videre inn. Det var ikke brøytet da de som utfører jobben har et problem. De har kjørt i stykker noen deler i maskinen. Da var det greit å ha spora fra forrige helg. Kunne rydde unna litt brøytekant og så dra seg inn vegen. Låse opp bommen og kjøre videre. Snødybden er nå vel 25 cm. Da er det godt å ha firehjulstrekk og høy bil. Kom fint inn. 

Så var det bare å forberede en rask middag og ordne seg for noen timer i skogen. Trugene var tatt frem.  Det å gå opp ruta på truger slik at du får noe med en viss bæreevne er bra. Da blir det også mindre tungt neste runde. Ute var det -8/9 og klarvær. Klokka var blitt omlag 19. Utstyrt meg med litt ekstra hjelpemidler for å kunne foreta litt justeringer ved behov. Hodeløkta var på, med sine lumen og kraftige lys. Satte på halv styrke. Da varer den etter sigende i 8 timer og ikke bare 2. Runden tar mer enn to timer med litt plunder og heft. 

Vel oppe i skogen var det lett å se at ukens siste nysnø var ganske urørt. Det hadde drysset 4 - 5 cm nysnø flere dager. Dette lå som et mjukt teppe over alle gamle spor. Måren er heller ikke særlig til å springe rundt når det er snøvær så det var ikke ett enda trøkk av den på vei oppover i skogen. 

Ved de første fellesettene åta jeg opp med mer vrakhonning. Det var ingen synlige tegn på at måren hadde vært i nærheten eller at musa hadde spist opp all godisen. Derfra er det drøye kilometeren til neste sett. Jeg følger en av de gamle skogsveiene oppover. De siste årene har gaupa gått i den. Sporene fra forrige uke var snødd igjen. Ingen spor, eneste var en elg som hadde krysset.  Litt oppe i skogen bakset det i vinger. Så ikke noe, og at det var orrfugl jeg hadde støkket var jeg ganske sikker på. Det samme skjedde høyere opp. Nå satt orrhanen i en bgran fram om meg noen sekunder før den dro videre. Jeg hadde støkket den fra dokk. Endal litt lengre opp var det 2 - 3 til som gikk ut av dokk. 

Den tredje felle hadde fella løst ut. Ikke en pelsdott å se og åta var intakt. Her justerte jeg litt på kassa, spente fella og åtet opp med mer honningblanding. La også hovedåta ned i bunn på kassa. Så får vi se. 

I lyset av hodeløkta gikk jeg videre i kveldsmørket. Lydene var fraværende, kun støyen fra trugene. Da jeg gikk i snø var det lydløst i mine ører. Ute på skogsbilveien ble det mer lyd og støy. Tok av fra veien og gikk opp mot felle 4. Motbakke og jeg ble litt seigere i steget. Tross alt en del tid siden forrige trugetur. Faktisk snakker vi om halvannet to år. Ikke langsomt og heller ikke fort. Snøen dekket spora fra forrige gang. Var ikke et enda, jo forresten det var et revespor som gikk i åsen der. Inne ved fella var det ingen spor. Fella stod som sist. Her tok jeg fella ut, la inn mer åte, fikk festet sikringslenken til fellekassa og ordnet med støttepinene til fella. Tok med viltkameraet da den hadde vørt kontkatløs med Telenor.

Nede igjen til siste fella, den femte. Her var det mye tråkk nede i granskogen. Det var både rev og rådyr som hadde tråkket rundt. Åta, og fella stod som da vi spente dem igjen. Ingen spor av besøk her eller. Da ble litt vrakhonning i kasseåpningen og noen fikener gnidd inn på stammen. Byttet minnekort på viltkameraet før jeg gikk. Det viste seg at det største besøket ved kassa var elg. 

Jeg var vel nede etter da natta var vel i gang. Kulda hadde sneket seg litt mer innpå, nå var det 11 minus. Morgenen etter var det vel 16 minus kl 0600 og kl 0800 var det blir minus 19,5. Der holdt det seg resten av dagen. 

Med hjemmekontor så var det bare å rigge seg til for en dag foran laptopen. Det ble kaffe og diverse dokumenter og saker som skulle løses. Ute var det kalt, blå himmel og lav januarsol. En sol uten varme, bare masse lys. Det var så fristende å gå ut og være ute istedenfor. Det ble en liten tur ut bare for å få tatt noen få enkle bilder. ut på dagen var det å pakke og komme seg hjem, lørdann skulle brukes i vedskogen til svoger. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Kjølig start!

 Vi er så smått i gang med 2021. Østlandet har fått både snø og kuldegrader. Enda godt det er et snev av vinter. Vinteren 2020 forsvant i en lang vår. Det som ligger foran oss nå ser ut til å bli en mer normal vinter. Enda ikke mye snø, og godt nok for å komme seg ut på ski. Antall turer så langt dette året er hvert fall flere enn fjoråret. 

Finnskogen er ofte snøfattig. Trond Burud vil kanskje være uenig der han lever på Risberget, nede ved Svullrya er det ikke hver vinter at snøen måler meteren eller mer. Nå har det lagt seg et hvitt teppe over skogene. Det henger på trærne, tvinger de svake ned mot marka. Oppe i åsene er snødybden bedre. Omkring Skasen er det omlag 20 cm. 

Lørdagen ble brukt til å dye feller. Mårfellene. De hadde stått ute siden første av november. Regn og mildvær gjorde at de trengte en liten omgang i dyebøtta for å være klare for nye dager i skogen. Etter lunsjen bar det ut i skogen. Det var 7 -8  minusgrader og lett overskyet. Vi satse på å vade i snøen. Litt for lite til at truger var tingen. Det stemte sånn delvis. Oppgjennom skogen var det felter der det ble både 30 og 40 cm snø. Den ene fellen etter den andre ble rigget. Litt plunder var det med at hvilepinner til conniebear-fellene hadde frosset i sine huller. Det gav litt mer tidsbruk og skumring i slutten av runden. Uansett så fikk vi plassert ut feller og åtet opp på ny. Innmat av kalkun ble brukt noen steder, og noe elgkjøtt andre steder. Kalkuninnmaten hadde ligget litt over datostemplingen kan du si, lukta reiv litt i nesa. I tillegg ble det klint på med litt honningvoks. Så få vi se hva som skjer i skogen. Opp lia mellom to av fellene var det 3 - 4 sporrekker etter måren, så den er der. Må kanskje flytte litt og omgruppere om det ikke fungerer slik det står nå. 

Det mildnet litt på kvelden og et lite snødryss kom inn over skogen. Det var lett snø og 3 -4 minus grader på natta. Da solen kom opp over horisonten var skyene vekk, og temperaturen fallende. Delvis blå himmel og noe frostrøyk over Skasen. Skasen hadde ikke "løka" seg skikkelig, vi kunne se et grå - svart felt midt ut på.

Vi sjekket skisporet.no, det var kjørt løyper ved Bergersætra. Det ligger nordom Frysjøen. Da vi passerte Skasenden klarnet det opp. Frostrøyken forsvant og blå himmel åpenbarte seg. Med minus 8 grader var det bare å gå ut og kose seg. Inn i skiløyper på vegene innover i skogen. Lite med snø, og likevel gode forhold. Vi prøvde nye sløyfer og runder der vi ikke hadde gått før. Det var en forundelig god fornemmelse å ha gått den lengste turen så langt i år og i det knallværet. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Inn i 2021

 Nja, planen var å ta nyttåret på hytta på Finnskogen. Det ble ikke slik. Ulike forhold spilte inn, samboer Nina jobber i helsetjenestene og av beredskapshensyn måtte hun være i nærheten. Samtidig med at leirraset gikk i Gjerdrum, vår bokommune, ble det noe ekstra ut av det. 

Vi bor ca 3 km fra rasområdet og har fjellgrunn der vi bor. Vi har vært "uberørt" av raset. Ingen i vår vennskapskrets er direkte berørt, at det er folk i bekjentskapskretsen som er evakuert er et faktum. 

Da ble det til at mårfeller forblir nedspente i ytterligere en uke og vi var nødt til å bruke nærområdene. Med et overtråkk i lek var høyre ankel litt i utakt og da gav også noen begrensninger. Så da tok vi skiene fatt på nyttårsaften og 2. januar. Første nyttårsdag var vi en tur på beina og opp i åsen for å se ned mot rasstedet. 

Det å få ski på beina igjen var godt. Ett år siden sist. Fjoråret ble spesielt med lita til ingen snø på Finnskogen og lite i nærområdet. Set å kjenne at skiene glir i sporene at du kan ta i et dobbeltak og bare seile fremover. Skal innrømme at med ca nullføre var det kjekt å bruke felleski. Litt enklere og sikrere feste. Når det er sagt så er det uansett en god fornemmelse å kunne seile innover på oppkjørte skispor. La det bli noen kilometer i beina og la teknikken komme etter hvert som den vekkes i muskler og hode. Blir å bruke skiføre mest mulig mens vi har det. 

Nå er jo 2021 det året som ligger foran en. Hva er det en tenker en skal bruke det til? Er det å trene mer systematisk og oftere, mer turer, fiske, jakt, reiser, foto eller annet. Dette er mange som setter seg mål for. For egen del ser jeg at det vil være flere små justeringer som kan gjøres for å gjøre mer av det som er gøy og gir energi. Da må det prioriteres og så må smittevern og andre restriksjoner bli rettesnorer parallelt med det. 

Om jeg har noen drømmer for året? 

Ja, det er noe som kommer frem i tankene. Høsten vil være preget med jakt i flere former. Hva og hvor mye vil avhenge av både flaks og dyktighet. Småviltjakt og elgjakt er sikre punkter på programmet. Gjennom vinteren må det bli noen vinterturer og gjerne med overnatting ute, våren tar med seg orreleik og kanskje en kan finne rette plassen for tiurleik og. Dette er noen av de vage og kanskje litt mer konkrete ideene for året 2021. Noen brikker må på plass så skal jeg se hva det blir til. 

Jeg ønsker deg Godt Nytt ÅR og ta deg i vare og pass på deg selv i skogen!