Hvor går turen i dette været?

Ett aktuelt og udødelig tema. Jo, mer makelige vi er blitt dess mindre dårlig vær orker vi. Da er det lett å skule ut vinduet og tenke at vi kan bli inne. 

Det gode i Vassfaret er at koia er liten nok til å presse deg ut. Da er det klesvalg og utvalg som gir løsningen. Slike dager velger jeg som alltid å gå "lett". Med lett mener jeg et minimum i sekken. Ofte et ekstra objektiv. Da blir det ikke lett likevel. 

I sekken putrer jeg en skalljakke og en merinoullgenser. Ofte har jeg på en kort eller langermet sommeullgenser. Da blir jeg aldri for kald. Ut over det lite, det er tross alt sommer. Gassprimus, kaffekjele og en matpakke sammen med mulepose, så er der bare å slenge seg ut døra.

Og blir du våt så husk: "du er vanntett og klea tørker alltids!"

Molter

Det er alltid et spørsmål om molte. Å  være tidlig ute er ok, det andre er å vite hva en kan vente seg. Da var turen innover i forrige uke, nettopp for å se. 14 dager før var det blomster. Antydning til noen små kart. Nå kan vi fast slå at det blir molte i år og. På Finnskogen der vi er nå er molta moden. Ikke de store mengdene. Da er det muligheter på de hemmelige plassene våre. 

3 dagers

Over Slafjell

Det ble i år som de foregående årene, en tredagers med gutta, altså mine tre sønner. Jeg har dratt dem over på ulike kanter av landet tidligere og de hadde en bestilling i år: "Vassfaret, det viktigste er jo å være sammen!"
Da var det bare å legge en grovplan for å brukte Trytebu som base for tredager med å reke rundt i Vassfaret. Kjent for oss alle, samtidig hadde de ikke vært inne der på lange tider.
Vi kjørte fra Oslo på torsdagskvelden. Det er jåo alltid en reisedag slik at vi gjorde det lett og spiste på Nes i Ådal før vi svingte inn over Hedalen og videre ned i øvre del av Vassfaret. Isac valgte å sove ute i hengekøye, mens vi andre rigget oss inne. Ække mehank inne!
Fredann var det opp relativt tidlig. Jeg var oppe og byttet skruer på benken slik at den igjen ble godt brukbar og frokost inne. Så var vi alle utrustet med sekk, mat og nødvendige ting for dagen. Vi gikk skauleis opp Suluvasslia. Fint det å unngå sti, da finner du alltid nye steder og opplever mer av liv og røre. Vi gikk litt to og to, så etter hverandre og slik gikk det oppover lia. Det tar alltid sin tid. Praten gikk om det ene og det andre. Steg for steg kom vi opp mot tregrensen.

Først der oppe kom vi på stien mellom Slakollen og Fjellvatnet. Det er den vi skulle følge til Fjellvatnet. Der skulle det både fiskes og ordnes med kaffe osv. DNT har merket stien og den e synlig, samtidig er det ikke mange som bruker han, den er ikke som en bred vei du finner andre steder. Enkelte steder kan du til og med miste han. Det er jo noe av det gode med Vassfaret. Du er der mest aleine. Vi kom til utosen og rigget fiskestenger. Det var da vi oppdaget at, joda, fire stenger og tre sneller. Her ble det fisking på rundgang. Greit det og. Det ble en ørret før kaffen var klar. Ble tatt på en mepps, svart med gule prikker. Kaffe og niste ble inntatt på trappa. Så tok jeg den ene stanga, byttet sluk og gikk litt lengre bort i vatnet. Det var litt vind som kom og gikk. da det stilnet vaket fisken. Jeg hadde flere kast før jeg merket mg noe. Så var det en liten stille periode før det igjen kom litt vind. Da slo fisken igjen og dermed landet jeg to fine ørreter.

Vi skulle tilbake igjen og tok leia ned via Mikkelsplassen, før vi fulgte stien opp til Trytebu igjen. Du merker at du går nedover om støvla er litt stutte. I det nederste feltt av stien har noen vært med maskin og tilrettelagt. lett å gå, men det urørte bli veldig berørt av at det tilrettelegges for alt og alle. Vassfaret bør være tilgjengelig om du har vilje til å gå på sti og skauleis. Det skal ikke være tilrettelagt for turister med stiletthæler og manglende turerfaring.

Vi fisket oss oppover fra innosen på Nevlingen. Med bading for å redde spinner i Nevlingen var det litt forskjellig spinnere og sluker som ble benyttet oppetter. Med fisk til alle, dog en bitte liten abbor, så hadde alle kjent på fiskelykken. Runden vi gikk er på omlag 18,5 km. Klart lettere om en starter fra Strøsdammen, da du kan velge vei helt opp til Slasætra om du ikke bruker stien.

Ved Nevlingen så vi to personer som hadde kommet i kano. det var eneste vi registrerte av folk i løpet av dagen. Koienaboene var kommet slik at det var flere på plassen. Det var ikke til sjenanse. Vi holdt oss stort sett inne på kvelden. En liten knert ute før vi trakk inn og vekk fra mygg og knott.

Dagen etter var en treg dag. Den start med noe regn i 9 tiden på morgenen. Det fristet ikke for en tur ut så etter et par kanner med kaffe rigget vi oss for en kortere tur. Denne gangen med fire fiskestenger med snelle på alle! Vi krysset Strøselvi på den faste plassen. Fortsatt mer vassføring enn normalt. lemmene står i Strøsdammen slik at det er endel å ta av før det tørker ut. Ellers var det verken bløtte eller tørt der vi gikk. Kunne merke det der stien har slike blaute svarte områder. Der søkker en normalt i, nå bar det. Blauta var ikke fremtredende i det hele tatt. Det er nok rester fra den varme sommeren i fjor, væten trekker fortsatt ned i bakken for å fylle opp vannreservoarene igjen.
Vi var innom Trytetjern, der vi igjen lagde oss "Damned good coffee!" Så slang vi oss opp over toppen på Trytetjernsåsen. På vei opp støkka vi tre ryper. Nede ved Strøsdammen ble det igjen fisking før vi tok stien ned. er oppe ved dammen, på oversiden er det tvilsomt fiske. Simon tok likevel en litt liten ørret. Nedenfor merket vi ikke noe.
Vi snakket litt med koienaboen da vi kom ned att. Han hadde vært en tur med bikkja og fisket. Han fortalte han fisket med mark og spinner i elva. Suluvatnet var for grunt til at det var morro å fiske mente han. Det var i elva han fikk flotte ørreter. Han viste oss noen som var godt større enn de vi hadde tatt. Da blir det elvefisking neste gang vi kommer innover.
Søndagen ble brukt til å rydde oss ut og reise heimatt. Nokon skulle videre til Finnskogen på kvelden så det var ikke grunnlag for å drøye den unødig lenge. En tur med mye bra tid med gutta og ikke minst hendelser som har lagt seg i minnebanken!

Du ska itte søva burt summernatta

Her var det snakk om å ha en fortur før gutta skal være med inn i Vassfaret. Det blir litt i lengste laget mellom hver gang og da var det greit å ta turen og se over. Planen var å sjekke og rydde Trytebu for å huse fire mann og fiske litt og slenge rundt omkring i terrenget. Var spent på om benken var å finne. Den var vekke i påsken. Og benken var kommen att på plattingen. Mån tro om det var haugfolket som hadde lånt han i vinter!
Da jeg kom opp var det et par turer opp og ned til bilen. Dro med biljekken ned. Skåla hang ned på midten og dørene går ikke skikkelig opp eller igjen. Gølvet inn til do var gyngete. Fikk rettet opp og satt støtten under en fast stein. Nå er gulvet på dassen til å gå på igjen.

Så var det å ikke søve burt sommernatta! Pakket sekken, med hengekøye osv, enkel frukost i sekken og fiskesaker. Så bar det ut i guds frie natur, fritt etter Øystein Sunde. Tok vegen opp til Trytetjernsvelta, krysset elva. Den var større en nomalen på sommeren. Med høyt tyngdepunkt og kveldslys ( klokka var 2300) ble kryssingen interessant.
Vandret opp stien, eller skogsbiltrasen mot Trytetjern. Der hadde Berg tatt ut tømmer i Trytetjernsåsen. Ryddet etter seg hvertfall. Fisket noe før jeg monterte og la meg i hengekøye. Første natt i hengekøye og det tok litt tid å finne ut av. Sov gjorde jeg om ikke så voldsomt godt. med ca fire timers søvn ble det frokost i det fri. Rask kaffe på gassprimusen og deretter begynnende fiske. Starten gav vel ikke de helt store ovasjonene, med to sluker som forsvant.

Skiftet til rødt og kobber og begynte å fiske meg rundt tjernet. Det var noe å ta med seg. Etter en grei morrasøkt hadde jeg landet 6 passende ørreter og satt ut et tilsvarende tall som var for små til å ende i steikepanna. Når du går og tenker jeg skal bare ha en til så har jeg til middag, og slepper ut et par som er for små, da har du et bett som en vil huske i lange tider. Det var nå en helt gruelig god opplevelse for en som fisker i turistklassen. 
Før jeg gikk ned att, fylte jeg støvlene med vann. Føtter og støvler blir ikke helt venner. De var nye i fjor og det er fortsatt punkter som ikke er helt gode. Så etter det gikk jeg hele helgen med våte støvler. Da får de tøyd og tilpasset seg mine bein, håper jeg. Lørdagseftan var varm og heftig. Det ble ikke gjort mye. Vi har enset enkelte stokkmaut uten å finne noe bol tidligere. Nå oppdaget jeg fler av dem og muligens i en av knutene i laftinga. brukte myggspray og det likte de ikke. Får iverksette tiltak neste helg. Virket som om stokkene i veggen fortsatt er friske.

Kveldingen ble brukt til å gå seg en liten runde. Opp til nykoia over veien. Elling har fått satt opp ei koie på den gamle plassen etter en anna koie. Det var jeg som fant plassen for en del år siden. Var og ned om Suluvatnet. Der vaka det så om dette fortsetter kan vi nok regne med å få fisket noe til helga.
Denne natta tok jeg inne og kroppen hadde godt av normal hvile.