En utfordring og en dårlig forberedelse

Bilturen til Vassfaret var en blandet opplevelse. Det svingte mellom sol, regn og kun overskyet. Det var meldt kaldere og snø. Snøen kom først ved Åsli. Der tjuknet det. Biler kom med snø på. Etter bommen var det snø på veien. I bakkene opp til Strøsveine var det mer snø enn da vi kjørte hjem etter påska. Hmm.. interessant i det jeg svingte av og inn Strøsveien møtte siste ukers snøfall meg. Joda, det var neon som hadde kjørt innover. Djupe hjulspor, her var skonninga vesentlig. Det var sporete, fant blaute felter der vatn stod i spora. Å komme utafor hjulspora var om enn nærmest umulig. Og kom du deg ut av dem stod du fast. Nesten på toppen var det stopp. To forsøk før jeg fikk fart på bilen igjen. Jeg kom meg opp og over toppen. Det snødde tett, her burde det blir ryddet for snø. Det var ganske tett snødrev. Fikk håpe Henning tok opp veien, ellers kunne det blir en krevende tur ut att på søndann. Det var vel egentlig utfordringen denne helgen, og å kjøre ut på søndann. Det var ikke blitt ryddet og veien var ikke no bedre, kun blautere.

Nede ved Trytebu var det igjen snødekt, råtten snø å tråkke gjennom, og fersk nysnø. Interessant for morgendagen. 

0400, dags for morgen. Ordnet meg frokost og stengte døra omlag kl 0600. Jeg tok turen opp i åsen for å leite etter en spillplass for storfugl. Krysset elvi, og krysset meg opp over i åsen. Passerte veien og støkket en storfugl fra tre. Jeg gikk ganske lydløst. Nysnøen, 10 cm, sørget for det, samtidig var snøen under passe råtten og bar dårlig. Det førte til høye kneløft og stadig hekt. Dro meg opp mot den plassen jeg hadde siktet meg inn på. Så ikke annet enn spor av rev og mår. Tegn på krevende forhold for all skogsfugl. Vel, jeg stoppet og lyttet, hørte ikke noe, gikk videre og lyttet igjen. Ikke låt av tiur eller orrfugl. kom meg oppover i åsen og omtrent i rette område fant jeg spor av storfugl. En og så en annen. De hadde vært i spill og ... spora fra den ene gikk bak til en furu, Der hadde den tråkket lenge. Juhuuu.... her var plassen. 

Derfra tok jeg veien opp mot første stedet jeg hadde sett meg ut, ingen spor og så tuslet jeg inn mot brattene under toppen. Ooppss, det ble klatring opp i bratta, slik at jeg kom inn i et felt som kun var egnet til å gå opp. Med kamera i hånda og klatring var det en heftig tur. Og trugene søkk i så det ble stadig høye kneløft. Oppe på kanten var det trøkk av fugl, enten orrfugl eller rype. 3-4 hadde vært nedpå. Der oppe var føret enda tyngre. Sank i godt og vel 30 - 40 cm, da ble det høye kneløft og syra meldte seg i beina. Enkelte lite brukte muskler i arbeid. Fikk god utsikt over dalen før jeg fortsatte ned og ut av åsen. Da jeg nærmet meg spillplassen støkket jeg en tiur. lengre nede en orrfugl i tettbuskaset. 

Tanken var nå å ta dagen med ro i sola, lite å gjøre med føret, og deretter ta turen opp på kvelden og rigge seg til en observasjonsplass. Det var nok her vi kommer til den talentløse forberedelsen......

Sekk ble klargjort, diverse fotoutstyr, noe mat, kjele og kaffe, litt vann, underlag og sovepose. Gikk ut i 18-tiden. Fulgte sporet fra før på dagen. Mye snø var smeltet unna slik at det var bart på flere steder. Nysnøen var skremt tilbake. Det var ikke problem å komme seg opp. Fant et passende plass. og rigget til. Det var strålende. Sikkert for tidlig for at tiurene skulle komme inn på kvelden. Tok ingen sjanse så jeg la meg inn i 20 tiden. Det var skumring og greit nok. Fikk banket til en grei nok liggeplass. Ut med underlag og sovepose. Skulle være godt nok skjul. La meg til å slumre. Sovnet og etter en tid våknet av at jeg frøs. hmm... snudde på meg og sovnet igjen. Det samme skjedde igjen. Vakna og frøs. Jeg er ikke særlig frøstal av meg. Det var ikke greit. Dro på meg litt mer klar. Soveposen var kald i stoffet. Det var kalt mellom meg og soveposen. Soveposen lakk varme som en sil. Jeg prøvde å finne en ny sovestilling der jeg holdt på varmen. Fant ikke roen. Det var kaldt. Jeg tittet ut. Det var stjerneklart. Karlsvogna hang på himmelen, Kasiopeia like så. Aprilkulde i lufta. Jeg fikk sove litt til. så vakna jeg igjen av at jeg frøs. Klokka var ikke mye på natta. Det var ikke helt til å holde ut; Kulda.
Ble liggende og vurdere; Ville jeg herde natta, eller.....? Ville jeg få sove? Ville jeg ....
Ok, det ble å bryte opp. Krabbe ut av soveposen, pakke sakene ned. Alt i mørket, i lyset fra stjernene. Hvor var vantene? Fikk løst opp bardunene, og stappet sakene i sekken. Kamera ble lagt i sekken, stativet festet uten på. Kald i kroppen. Det ble til å gå samme veien som jeg kom. Kunne ikke gå i spora, Jeg hadde ikke kontroll på konturer eller noe. Det var best å gå der det ikke var spor, det var bare å stabbe rolig nedover. Gikk omveien ved å følge veiene, og ned over. Det ble lengre vei, dog lettere å gå enn i skyggene og mørket i skogen. Fortsatt kal, dog det var fantastisk flott å gå der under stjernevrimmelen. Myldre av stjerner var enormt. Jeg kom ned til elva og krysset den. Kom inn i varmen, det var godt. Kroppen var fortsatt kald etter nedkjølinga.
Det er bare å innrømme; jeg sjekket ikke hvilke soveposer vi hadde liggende. Regnet med at de var fire-sesongers poser. Det vi hadde liggende var noe som var greit for innebruk og ned til +10 eller +5. Gradestokken ute viste -7. Det hadde jo vært så enkelt å tatt med Nanook-posen hjemme fra. Komforttemperatur -30! Jupp- dårlig forberedelse.

Søndann ble grei, delvis bra vær. Snøen hadde en god skareskorpe. Da kunne jeg lett gå meg opp til bilen med pulken. Tok ingen sjanse og kjørte opp til Reset. Der var veien omtrent like vanskelig da jeg kom inn på fredann. Forskjell, snøen hadde sunket sammen fra lørdann, hjulspora og bekkene i dem var blitt dypere. Qashqaien subbet ned i snøen. Det ble til at jeg startet på veien hjem. Kjørte via Vestsideveien gjennom Hedalen. Da kom jeg over denne, måtte bare stoppe og forsøke å få bilde av den.

Det ble læring av det, veit for leiken er og neste år så er forberedelsene bedre!