Over elva etter sol

Jobb og familie gjorde sitt til at det ble en kortere tur denne påsken. En tur etter jobb fra mandag og litt ut i påskeuken. Ikke det verste som kunne skje med greit vær på tirsdann og fantastisk på onsdann.

Det å segle inn på skareføre, kun noen få antydninger til at det kunne briste var godt. Ned lia var det på grensa. Nina valgte truger ned. Det brast gjennom skarelaget. Ski bar bedre, dog ikke uten risiko. Kippet ski av siste kneika ned. Da var det med kontroll på pulken og farten. Ikke mye over halvmetern med snø.
Halv grad ute og fire inne. Da hadde sola varmet tak og vegg i løpet av dagen. Greit var det. Hyggeligere enn å starte på -19 som sist.
Tirsdann opprant med minus noen grader og sol og skyet. Da var det greit med universalklister under skia. Det lugget i skaren, og gle godt der sola tok tak. Vi gjorde en sveip nedover dalen. Ikke et eneste spor nedover dalen. Ok det lå noe karer i telt på valdressida, ved myra før innosen på Suluvatnet. Vi for nedetter på hallingsiden og elva gav ikke mulighet for å slå av en prat. Det var lett gå der i flatlende. Nyte solens varme og bare la tida leve sitt eget liv. Gjorde vendreis etter en lita pause på dammen ved Øvre Grunntjern. Da rakk vi å lage lunsj i sola i skåleveggen. Det dro inn noen skyer. Da ble det litt kjølig ute og vi trakk inn.
Jeg kjente litt på lysten til å finne en spillplass inne i dalen. Jeg tok meg en runde opp i en av de næraste åsene. På jakt etter en tiurleik. Jeg fulgte elvi et stykke. Der i elvi støtte jeg på fossekallen

Den har vi sett før i elvestykket ,så det var ingen overrasking. Trivelig syn var det jo. Den satt litt på snøkanten, fløy til en åpning  elva og forsvant ned i. Jeg fulgte den litt før jeg tok fatt i stigningene opp i lia. Opp i åsen for å ringe inn plassen ut fra beitefuruer. Valset og surret oppe i åsen, på gammel trugene. Det er de fra forrige århundre, omkring åttiårene. Gode canadiske truger fra Faber. Bygd etter indiansk kultur og tradisjon. Brede og ovale som store tennisrackerter. Rutenettet i sener. Fantastisk gode og med en ny og en gammel binding fungerer de utmerket. Fløt oppe på snøen. Sank ned i kun et få talls steder. De nye trugene er smale. De hadde nok skåret seg ned i snøen. Ære være det gode gamle - nostalgiske og med utall av minner. Jeg fant et per beitefuruer. Siktet meg inn mot en mulig spillplass. fortsatte omkring og fant flere beitefuruer. Det er nok i dette området jeg kan finne leiken. Gikk ned av åsen igjen med trua på at leiken er lokalisert tålelig presist.

Onsdann startet som dagen føre. - 7 grader ute og sol, fra blå himmel. Det ble frokost og ut i solveggen. Trekken fra nord lot seg leve med. Litt trekk om hjørnet. Det var helt til å leve med. Rent varmt blei det. Så kom sola til furuene. Sola var enda lavt på himmelen. Kom ikke over og plattingen gle inn i skygge. Vi flyttet benken så langt det lot seg gjøre. Vel, eneste løsning var å forflytte seg. Truger, pulk, krakker osv ble lastet opp og ned til elvi. Der ble det plass god som gull. Ingen trekk fra vinden, sol, bål, kaffe, pølser osv. Da kunne vi bli til Bringen og Gørrbuflagin dekket for sola.
Rakk en runde opp langs elva for å se etter fossekallen. Fulgte elva opp til Høgfossen. Lite å se. Lite vatn i elva og litt spennende å vandre i den på snøbroer mens elva bruste under. Du hørte han buldre dempet under is. Ei veke til og det er ikke sikkert det er smart å gå i spora mine!