Reven rasker over i.......

Det var kanskje ikke reven jeg tenkte på, ei heller at det var noe is å raske over. Vi var nå inne på Finnskogen. Det er jo ikke der det var snø så seint i april. Det må man finne til fjells. Isen var gått på Skasen også. Den har ord på seg for å være islagt 6 måneder i året. Det er noe som er i utakt, da det var åpen sjø ved nyttår, og nå i april var den igjen åpen. 30 cm stålis i mars var ikke mye å skryte av. Nå, det var vel ikke klimaet og endringer i den jeg skulle filosofere over. Det var nok mer dette sporet til høyre.

Tommestokken viser vel nok. Sporstørrelse på 11 - 12 cm. Det var nok ikke rev nei. Detta var den litt større fetter'n. Ulven som hadde tråkket forbi. Ikke det at det var så uventet. Vi har nå sett spor av han ved Helgern og møkk ved Skrivilveien. Så var det nok igjen her på åsen. Jeg hadde sett spor av ham i ukene før påske. Da litt lengre syd og vest. Her var vi på vei fra Svullrya til Skasberget. Vi valgte oss Finneveien. Det var et passelig spor å følge. En gammel vei mellom de nevnte plassene. Tatt ut av bruk nå, da det var andre veger inn. Lettere å komme inn fra Skasenden når ein kjem fra Kirknær. Vi fant dette og et klart avtrykk til i den løse veisanden. Spor som ikke var ødelagt av vinter eller regn. Et som var passe ferskt. Det sto et sted og ikke langt unna hadde elgen vandret i vegen. Den og hadde satt sine klare store spor der.
Kallen på Skasberget fortalte at jo da, det var ikke sjelden at ulven rekte nede i lia mellom de to plassene. En av rekslene til ulvene i Rotnareviret. Det må jo sies å være akkurat passe det. Kallen hadde 10 kviger gående på Skasberget. Ikke vært i konflikt med ulven. Det var da de hadde sau at det ikke gikk så bra i skogen.

Det er nå slikt det er. Ulven ferdes der han har plass og kan hevde sitt revir i fred for folk og andre. Da kan Merete Furuberget slippe sauen på innsiden av rovviltgjerdet. Da oppstår ikke de store konfliktene med sauehold og ulv.

Vi vandret der på gamle finne-stier. Godt merket med en blå F. Lett å gå der det hadde vært gammal vei. Ble sti fra Skasberget og videre innover. Det var en og annen snøflekk og ikke minst tilfrøsne dammer. Små dammer som hadde løka seg gjennom nattekulda. Ikke slepte de sola til og brånte gjennom dagen. De lå nok til dagen etter da sola aldri fikk det gode taket i dagen. Det var for mange skyer som passerte og tok varmen vekk. Den kalde snoen fra nord hold gradestokken litt over 0. Ikke mye å hente av varme og gløtt vis en snøbyge. De fleste av dom snøbygene kom på søndagen. De var det hvite små kuler som dro mot bakken. Ikke snø og ikke hagel. Små kuler som løste seg opp i det de traff greiner og lyng. Ikke nok til å legge seg som et hvitt teppe på bakken, kun til å minne om at vinteren hadde ikke slept taket. Det kan enda ta tid før grønne blader sprer seg ut i dagen.