Besøk!

Vi satt ute i sola. Palmesøndann og dette var andre gode soldagen så langt. Det var mulig å sitte ute og kjenne at sola varmet i ansiktet. Javel, -19 i gårmorges og bare -12 i dag. Skiene var brukt begge dager, Ingen fantasiturer å snakke om, men vi hadde nå vært ute og kjent kroppen leve og solen varme ute på isflaten.

Da satt vi der i sola, foran badstuen, åt litt småmat. Ditto oster og kjeks, akkurat som dagen i forveien. Da hadde vi også sittet samma sted. Smula med kjeks og spist ost. Det var betre i dag. Varmere i sola. Og der mellom borda i terrassen dukket den opp. Først en liten snute som stakk opp og så kom resten. Pilte bortover terrrassebordet. Ble stående inntil skistøvlen hass far. Liten spisssnute. Brun i pelsen, kanskje litt grå i leten mot beina og undersiden. Snuste rundt seg, så seg om, litt usikker. Så forsvant den ned under terrassebordene igjen. Vi moste litt av en kjeks og strødde på terrassebordet. Vente. Mobilkameraene kom opp. Dette skulle foreviges. Så stakk spissmusa nasen opp igjen. snoket til seg en liten kjeksbit og forsvant. Så snuten flere ganger opp mellom terrassebordene. Så kom den nesten helt opp og tok med seg en større kjeksbit og forsvant ned igjen.

Og vi ventet. Så vi noe mer? Nei, den hadde fått lunsjen sin den også. Vi lot nå smulene ligge og den var nok tilbake og hentet mer ut gjennom dagen.

Nye ski 2

Vi var på tur nedover Slasætervegen. Det kom en kommentar. "Det er ikke noe særlig å gå på feller! Jeg tror jeg har fått gnagsår." Ups, klokka var omlag 1940. Vi hadde gått kilometeren nedover vegen mot Trytebu. Joda, N hadde jomfruturen med nye ski og støvler. en kilometer og gnagsår. Å gå med feller var et valg jeg gjorde. Visste at sporet var hardt og ujevnt. Å skli ned på blanke ski og med noe klister midt under. Risikosport. Det var bedre med kontrollert tempo nedover.

Vi skle oss ned og ordnet oss. Støvlene var både nye, stive og kanskje litt store. Vi så på det og nappet ut ekstra sålene. Da sank foten lengre ned i. Kanskje en del av en løsning. Litt ut på kvelden var det klart at gnagsår var det ikke, men to pene vannblemmer, en på hver hæl. De ble punktert og plastret.

Dagen etter opprant med overskyet vær og passelig kaldt. Ikke vær for soling, men flott for å gå på tur. Med tanke på vannblemmene så tok vi en beslutning om ingen langtur denne dagen. Hæler ble ettertrykkelig tapet med sportstape. De ble lagt så huden skulle ligge i ro. På med sokker og ekstra stramming av støvlene. Hælen i gulvet og dro til litt ekstra. Tro om det var noe? Ingen feller i dag på skiene. Skiene ble varmet opp inne og vi la på litt universal-klister. Dro ovnsvarmt klister ut. Lite strøk med festevoks opp på det. Det skle godt nedover elva. Et par steder hadde den løka seg og frosset på igjen. Ble litt snirkling nedover elveisen. Over Suluvatnet kunne vi stake. Holdt vi skia i det gamle sporet mitt hadde vi en hardpakket snørygg å stå på. Ved siden av var det løst. Vi gjorde vendreis fra Dreparhølen. Pass lang stubb for denne dagen. Og hælene i nye støvler? Kombinasjonen sportstape og kraftig stramming fungerte. Ingen ekstra merker i dag.

N ble att nede og leste bok. Jeg samlet inn feller etter mink og mår. Slengte på skifellene. den korte varianten, selvlaget. Det fungerte godt oppover. Ingen mår eller mink i noen av fellene. Fellekassene ble stående med åte. Logget dem inn på gps. Da veit jeg hvor de er til neste år. Oppe under høgfossen var det en egen stemning. Det begynte å snø. Det var bare å følge elveløpet ned. Det gav noen fine snirklinger nedover i elveløpet, over tvilsomme snøbroer og isskulpturer. Den siste betan ned skrubbet fellene ekstra. Ikke merkelig, selvlaget, og den ene fellen hadde klumpet seg ved feste. Litt lite fellelim kan ha vært problemet.
Nede ved Trytebu stod det et følge på elveisen. De kom oppom i tur og orden. Snakket litt før de dro videre. DNT-folk på trekanttur. De hørte til i gruppa som etablerer Fønhuskoia. Jeg anbefalte dem sporet vårt opp. Det var ikke spor over Øvre Trytetjernsvelta. De fulgte anbefalingen. Snakket om rutevalg og jeg anbefalte dem neste gang å gå over Suluvasskoia og opp skogsbilveien. En slakere og snillere stigning fra Suluvatnet og til Støen.

Søndann opprant med knall blå himmel og sol. Skal ikke glemme de 22 minusgradene heller. Vi endte med en relativt rask frokost. Så skle vi ned til Suluvatnet. Rigget oss til på Flå-sida og lot solen varme ansiktene våre. Den kalde nordavinden kjølte ned det den kunne. Kjente det kalde draget over venstre kinn. Kjente det isne og følelsen av at det ble stivt. Så gav vinden seg og igjen bredte varmen seg. Så ett nytt vinddrag. Gradestokken hadde krabbet oppover, men likavel kaldt ble det. Den kalde nordavinden fortalte klart og tydelig at, joda det er mars fortsatt. Vi holdt stand en stund, før vi endte på benken på plattingen. Le av hele Trytebu gav en mye varmere opplevelse.

Opp til bilen satte vi på feller igjen. Det gjorde turen lettere. Da vi var oppe på flatene skrellet N av fellene. Hvordan var både ski, støvler og føtter. Kjente at vi hadde gått i motbakker, ømt på hælene. Likevel ikke noe å klage over. Får satse på at støvlene blir inngått og ikke gnager til påske.

Nye ski

Bildøra smalt igjen. Klokka var litt over elleve på lørdann første helga i mars. Utenfor bilen stod to karer. Det blåste friskt, veldig friskt fra nord. Mildt og antydning til sol i skydekket. En kompis vart med inn i Vassfaret for å vekke feller og oppleve noe av villmarken der inne. Han hadde nye ski og med kortfeller. Nye støvler også. Det var en interessant liten oppleving da vi sto innover vegen mot Slasætervegen. Med litt universalklister under skia hadde jeg godt feste og gli det var bare å stake innover på skuterløypa. Kompisen hang litt etter. Fellene skrubbet no grasalt i den harde løypa. Feste tok nedi snø og is. Fellene gir feste i moter, dog du må omtrent gå ned bakkene også.

Da vi kom til bakkene ned mot Suluvatnet blei det noe betre. Der var det så bratt at det gle da noe. Det å sette ned lia mot Trytebu ble og en liten øvelse i å finne gode spor. Hardt og isete gjorde at du ikke kunne sette ned i sporet. Det ville gitt muligheten for et nærare bekjentskap med gran- og furulegger.

Vel nede kastet vi oss om, fyrte i omen, pakket inn saker og henta vatn, før vi igjen dro oss ut for å sjå til feller. Vi slang med oss det vi trengte for å fiske på isen også. Så tok vi fatt i traseen opp mot Strøsdammen. Det var lett terreng til bakkene før Benterud. Derfra ble det kronglete og litt leit med ski. Den siste fella stod under Høgfossen. Stod på kanten hundre meter nedenfor. Staupete og bratt, med pulk. Smil om munnen og så kastet jeg meg utfor. Ble stående på muren. Deilig å kjenne staup og bratte på ski. Sela av og sjekket den siste fella. Tomt i alle.

Lurte kompisen utfor kneika ned mot elva. Han vart ikkje sremt av det. Så var det vegen videre til Trytetjern. Nede i elva var det nja, farbart og krysningsmulig. De lærde kan sikkert diskutere. Vi fann en plass. Elva hadde frøse, løka seg og frøse att. Vi fikk et godt trinn ned for så å gå opp att. Klukkinga av elva under isen var vel ikkje anna enn illevarslende. Det knaka ikkje noe og stavtak fekk vi. Dro oss opp på andre sida. Snirklet oss ned til en plass å komme opp. Halvmeter bredt før du endte i ett høl i elva, joda, fram kom vi og opp i Trytetjernsåsen gikk me. Så på karte og for skauleis til tjernet. Det å tråkke eigne skispor tar sin tid. Litt fast i overflata og sukker under gav sein framdrift. Jeg med 2/3-dels feller og han med kortfell. Nja, kortfell har en underlig svakhet. Er det laust så henger du på fram- og bakski. Da har du ikkje feste. Tru om det var en som kjente på den! Kan jo også nevne at Trytetjernsåsen er mer kupert enn flat. I et greit solgløtt, med en kvikklunsj i neven ble vi enige om å finne en mild vei. Ikkje bratt takk! Vi snirklet oss innover og kom over kanten. Da var det bare å følge linja og frem til Trytetjern kom vi. Der møtte vi vinden også. Frisk bris, nja kanskje kuling midt i trynet. Vi fant oss en leplass, fyrte bål, grillet pølser og hadde en god utelunsj.

Turen ned til Trytebu gikk lettere, det frøs på og vi fikk en hardere hinne oppe på snøen, nær at den bar. Vi rundet av dagen med å stå ned Trytetjernsbekken. Åpen og lett å stå ned. Med feller dessverre for lite fart og lomekjøring.

Dagen etter opprant med sol og litt minus. Denne dagen ble brukt til å leke på ski i en gammel hogstflate. Ski og feller skulle utforskes. Kompisen fant at joda, skia kunne han like betre denne dagen. Fikk mer trua, det handlet mer om å finne ut av når og hvor feller passer og når smøre med voks og klister.

I det hele to gode dager i Vassfaret, ikke sant OEH?