Helt konge i sola!

Med kjølig morgen og høy himmel var det bare å forberede en god dag ute. Kaldt på fredann og -16 om morran på lørdann. Men hva så. Her var fred og ro til å kunne nyte dagen i fullt monn.

La leia nedover vannveien. Det trakk litt i fra nord og antok at det var mer vind oppe på fjellet. Kunne gå i skispora fra sist gang. Det gikk lett ned til Suluvatnet, men der var alt isnødd og tilføket.

På odden før hytta ved Draparhølen hadde reven gravd i snøen. Den hadde gravd fram en dyreskalle og bekkenet til et dyr. Vi studerte det litt og konkluderte med at de måtte være sau. Underlig at det skulle ligge et kadaver der på odden. Skallen og bekkenet var rein pillet så det har vært siste høsten det gikk i vei. Tro hvordan?

Nå vel, vi fortsatte og unngikk overvannsproblematikken fra tidligere. Vi fløt på snøen over der overvannet var og kom oss greit ned til Øvre Grunntjern og over. Der valgte vi å ta turen til Vassfarplassen. Tok den Mølleveien opp til et gardstun innhyllet i sol. Det hadde vært folk på begge hyttene, men forrige helgs snøfall hadde dekket spora. Nå kunne vi låne trammen for vår lille kvil.

Det er berre gøtt å sitte slik i sola, kjenne varmen etter en kald vinter og den styrken det er i synet av fjell og skogen der på plassen. Den lille kvilen dro ut litt i tid. Det var så godt å nyte sola.

Når sola seg ned mot horisonten var det dags å returnere til Trytetjernsvelta. Skiene løp lett ned Mølleveien, før vi begav oss på vei opp over vatna igjen. Ved Suluvatnet var spora føket igjen. Det hadde nok blåst godt fra nord, men ikke der vi hadde sittet og nyt livet.

Søndann var mer grå i været og mildt. Sannelig godt. Nå får snøen litt varme og endrer seg slik at holdet blir bedre. Vi kunne lirke oss litt rundt opp langs med Strøselvi for å se elveløpet. Litt å vise fram der inne i dalen til hu som hadde sin jomfrutur inn i Vassfaret.

Hu sa det freister å dra innat, så noen dager i Påsken blir det helt sikkert! God helg med en fornemelse av storhet i fra naturen sjøl.