Helt konge i sola!

Med kjølig morgen og høy himmel var det bare å forberede en god dag ute. Kaldt på fredann og -16 om morran på lørdann. Men hva så. Her var fred og ro til å kunne nyte dagen i fullt monn.

La leia nedover vannveien. Det trakk litt i fra nord og antok at det var mer vind oppe på fjellet. Kunne gå i skispora fra sist gang. Det gikk lett ned til Suluvatnet, men der var alt isnødd og tilføket.

På odden før hytta ved Draparhølen hadde reven gravd i snøen. Den hadde gravd fram en dyreskalle og bekkenet til et dyr. Vi studerte det litt og konkluderte med at de måtte være sau. Underlig at det skulle ligge et kadaver der på odden. Skallen og bekkenet var rein pillet så det har vært siste høsten det gikk i vei. Tro hvordan?

Nå vel, vi fortsatte og unngikk overvannsproblematikken fra tidligere. Vi fløt på snøen over der overvannet var og kom oss greit ned til Øvre Grunntjern og over. Der valgte vi å ta turen til Vassfarplassen. Tok den Mølleveien opp til et gardstun innhyllet i sol. Det hadde vært folk på begge hyttene, men forrige helgs snøfall hadde dekket spora. Nå kunne vi låne trammen for vår lille kvil.

Det er berre gøtt å sitte slik i sola, kjenne varmen etter en kald vinter og den styrken det er i synet av fjell og skogen der på plassen. Den lille kvilen dro ut litt i tid. Det var så godt å nyte sola.

Når sola seg ned mot horisonten var det dags å returnere til Trytetjernsvelta. Skiene løp lett ned Mølleveien, før vi begav oss på vei opp over vatna igjen. Ved Suluvatnet var spora føket igjen. Det hadde nok blåst godt fra nord, men ikke der vi hadde sittet og nyt livet.

Søndann var mer grå i været og mildt. Sannelig godt. Nå får snøen litt varme og endrer seg slik at holdet blir bedre. Vi kunne lirke oss litt rundt opp langs med Strøselvi for å se elveløpet. Litt å vise fram der inne i dalen til hu som hadde sin jomfrutur inn i Vassfaret.

Hu sa det freister å dra innat, så noen dager i Påsken blir det helt sikkert! God helg med en fornemelse av storhet i fra naturen sjøl.

90 kilometer

I sommer var det en gjeng som meldte seg på lang løp. Åpent Spor - Vasalöppets mosjonist renn. Vi var 5 som skulle gå og med et støtte apparat på 2 mann. Vi kom over til Sälen på dagen og kom oss i hus og gjorde våre forberedelser. Lærte mye om smøring i løpet av få timer den kvelden.

Søndagen opprant med gråvær og fortsatt snø i luften. I løpet av natten var det kommet ca 15 cm nysnø. Spent på spor og føre.

Masse folk 9.000 startende på søndagens Åpent Spor. En enorm mengde mennseker som beveget seg som en folkevandring i skogen. En bånd av mennesker. Minnet meg litt om en reinsflokk som strømmer over fjellet etter lederreinen.

 Det var moter til å begynne med. Stigning på 150 meter fra starten over 4 - 5 kilomenter. De skulle ha vært med opp til Slasætra de som klager over dette. Men løst i sporet var det. Det vil si det var ikke noe spor å snakke om. Slingrete spor der det var noe spor å snakke om. Johan forsvant forover, Espen og Patrik var litt etter oss andre. Svein og jeg gikk i lag et stykke før jeg dro i fra. Så var det å ligge å stake gå i diagonalgang i kilometer etter kilometer. På Smågen er man over høyeste punkt og deretter er det mye stake terreng. Skiene var gode, godt feste hele tiden. Takk til Espen som lærte meg mye kvelden i forveien.

Tanken ble korte mål hele veien. Skiltene var nedtelling til 0. Så det ble en tanke da jeg paserte 86 skiltet: "Kun 6 km til 80". Når 80 var passert var det kun 10 til 70 osv. Enkelt og ikke så tungt å tenke på, når det egentlig er en distanse som Oslo til snaut Hamar. Drikkestasjonene ble godt benyttet, kun kort opphold, drikke og så videre. Passerte Risberg i ruten noe over 1 mil i timen. Risberg er på 34,5 km og det tilsvarer lengste skituren jeg har hatt tidligere i år. Derfra til Evertsberg ble det tungt. Du kommer frem til at du har gått snart 50 km. Kroppen melder at nå er det mer enn nok. Det er en fase der du må jobbe mye med hode for ikke å stoppe opp og gi deg. Men gi seg, nei. Nå ble det bare kortere og kortere fremover. Godt med drikke, litt ekstra næring også var det å legge seg ut i sporet igjen.

Så at støtte apparatet på Oxberg - 61,7 km. De mente jeg fortsatt så godt ut. Kanskje det. Lett terreng videre sa Svein. Han hadde gitt seg pga en kranglete rygg. Det er bare 28 km igjen. Da begynner en ny tidsregning i hode, men er det smart. Nei, tilbake til samme mønster som før. Det er lettere å se ned mot en 10 km enn å si at det kun er 28 igjen. "8 km er trossalt Oslo til Kløfta!

Derfra og inn ble det en kombinasjon av vilje og krefter som sloss seg i mellom. Fortsatt hadde jeg fart nok til å ligge i venstre og nest venstre for å passere andre. Det kom noen bakfra, men de var i mindre tall. Passerer 7 km igjen. Da er det bare å øke og gi det man kan klare. Det er bare å øke takten og holde seg godt i gang hele veien. Det er langsomt synkende terreng, men ikke noe som gir en skikkelig utforkjøring. Egentlig en meget snill løype å gå i for de som kjenner Nordmarka og andre områder der det går opp og ned.

Inn til Mora sentrum var det bara å klemme ut de siste rester og gi den en hadde. Skiene satt og med gosdt fraspark var det mulig å passere noen til.

Gud og godt det var å være i mål 90 km på 7 timer og 43 minutter. Gjennomsnittsvart på ca 11,65 km/t. Mer trening og nærmere 7 timer er nok godt mulig. All ære til Johan som gikk på 6 t og 23 minutter.

Ha en ellers god arbeidsuke, jeg skal nok ikke på ski før ømme føtter og tær er mer medgjørlige

Kjølige vinterdager

Vi kom inn i Vassfaret på fredann i forrige uke, godt ut på kvelden. Skle oss lett inn fra Strøsdammen, men ved veildele den mot Suluvatnet måtte vi til å tråkke løype. Interessant opplevelse, ca 140 med snø og totalt uten hold i. Du kan med letthet kjøre staven ned til bakken.

Inne i dalen var det kun -  14 og overskyet. Tok tid å få varmen opp, som det skal være. Det var utrolig godt å kjenne stillheten og roen der inne på Velta. Duringen i svartomen, praten og blafringen i stearinlysene. Det kan ikke bli bedre. Jo, litt bedre kan det bli. Slik blir det første helga i mars.

Lørdann var grå i været. Det var noe snøføyke oppe i fjellet så vi lot fjell være fjell og tok vannveien nedover. Der fant vi et skuterspor å følge.. Det gjorde skituren langt lettere. Med det unntak som jeg har nevt tidliger.Elveisen er dårlig i år. Flere stede hadde skutrene ramlet gjennom og det var overvann flere steder, selv med - 14 grader jevnt den siste uken. Skrape is under skiene er ikke den store drømmen så turen ble ned til Øvre Grunntjern. Det fikk holde for den dagen.

Søndann opprant med -20, blå himmel og sol. Det tok litt tid før varmen kom slik at det fristet å gå ut. Vi tok med pulkas. Det bar opp til Slasætra. Skuterspor å gå i gjør det lett å velge rute. Vi gikk jevnt og lett opp til Slasætra, tok veien videre inn mot skiløypa - Slarunden. Fann oss en plass for å lunche. Der opplevde vi billig skishemligheter. Plent umulig å få av seg skiene for bindinene var braddfulle med snø. Det måtte lirkes og fikses før ski kom av.

Etter hvert som sola sank mot synsranden var det dags å komme seg ned at. Hele landskapet lyste av ro og kulde. Kaftig lys, og en forundelig god ro i landskapet. Det er akkurat som det sier at her kan ikke larmen og maset fra bylivet trenge inn og skape uorden. Her er det på naturens egne premisser og ikke på menneskets.

Mandann tok vi en anna vri. VI tok turen opp til Skjenfjellet og gikk i skiløypa der mot Surtind. En god og lett rute å gå. Der kunne vi få noe mer fart og skigange. Fint for helgen etter (i går) skal Åpen Spor gås.

Kaldt og trådt føre denne dagen. Vi var inn over Rennsjøen får vi gav oss. Kald sno fra sør fristet ikke siste stubb opp til Surtind.