Ledig leilighet?

Gøtt å komme seg inn der roen og stillheten finnes.

Etter en hektisk uke var det godt å rulle inn fra Reset mot Støsdammen. Klukka hadde passert 21. Kun en plan for helgeskøttet, eller kanskje to. Det ene var å finne det ferske hiet og det andre var å ... var denne huldra da.

Varmt da je kom inn til Trytetjernsvelta så elva fristet med et bad. Gikk elva ouppetter og under fossen var det en passe helle å både bade og kvile seg på. Steinen var varm etter sola og sanselig godt å fornemme varmen fra dagen i den. Sette seg ned lytte til sjoet fra elva og myggens surr. Det gir fred i sinnet.

Lørdann var god vær og inne på Fjellvatnet går det en del stor aure. Jeg la vegen over Slafjell. Kort på kartet, men stilaust over fjellet tar mer tid enn du trur. Da jeg varm og svett i panna kom til Fjellvatnet inviterte det til et bad. Ingen i fjellet der inne. Ikkje det eg kunne se og om huldra gikk der så så jeg a ikkje. Lot meg tørke på ei stein ved bredden og funderte på skyenes gang over huimmelen. Det var i denne tida jeg og funderte over huldra og denne halen hu har. Har du tenkt over kvifor huldra alltid er tegna med hale?

Fiske ble det på blanke dagen og ikke et bet. Lot fiske være fiske og tok turen ut på Nevlingkollen. Det er luftig der ute. Du treng ikke gå i Jotunheimen for å kjenne suget av avgrunnen. Vid en utsikt over Vassfardalen mot aust og vestover der han knekker nordetter. Du ser ikke Olsonheimen, men veit kor han ligg.

Tok veien hemat via Vassfarplassen og mølleveien. Langet ut og varm og sveit kom ein opp til Velta igjen. Måtte i elva for nok et bad i varmen. Det er gøtt å liggje i elva, kjenne stømmen dra i kroppen og kun flyte i fred. Varmen i steinhellen var der i dag og, så en kunne ligge og tørke seg før en gikk ned at.

Søndann opprant med regn, og da kunne en ligge lenge og dra seg. Ingen rask tur opp i Fesalskaret for å finne Fesalen. Det får bli ein seinare gang. Det er nok heller å finne denne ledige leiligheten nord om Strøen som er dagens tema. Kjørte et stykke på vei, nesten inn til Sandvika. Derfra var det å ta beina fatt inn til kollen 950 og litt til. Derfra rett opp i lia. Rett opp er et godt ord. Gikk omtrent som i mai, men det virket annerledes nå når snøen var vekk. Fann at der jeg lunchet, krysset over til vestre myra og begynte å leite. Kryss og tvers gikk det. Mang en inngrodd maurtue så jeg innom. Ned til myra att og helt nedst. Gikk omlag 75 - 100 meter vest for myra slik han i SNO nevnte. Og jaggu der var bjønnehiet.

Bjønn hadde gravd seg halvannen meter inn i tua og latt åpninga snø ned. Jord, røtter og stein lå langt ut forbi. Nå ligger den der og venter på en kjøper. Terrenget her er annerledes enn der hiet til Rugg ligg. Her er det flatere og stor granskog omkring. Lyng og annen vegitasjon er som normalt. Omgivelsene omkring Ruggs hi var nok annerledes i 1905 dan han la seg inn for siste vintersøvn, men under hans steingløppe og i ura omkring var det mye mer ufremkommelig enn her.

Hiet var ikke dødt. Mauren var i gang med å bygge opp tua si igjen. Kankje er hiet borte før 3 - 4 år er gått.

Vegen ned at la leg lengre mot øst. Gikk over høgda 950 og ned lia. Der jeg gikk var det urat og uveisomt. Garantert ein og anne steingløppe som kan brukes som hi for en anne bjørn et anna år.

Tilbake til denne huldra og hvifor hu har hale. Har du tenkt mer på det?

Henrik