Huldra og andre skrømt på Finnskogen

Det er mye som har skjedd i skogstraktene der mot svenskegrensa. Denne helgen var det stilt og rolig. Tid for prat og refleksjon over det ene og det andre. Intet mas og lite med telefoner. Behagelig stille, samtidig med at det var passende samvær med andre.

Nå, ut skulle en og vi var oppe ved Vollersætra og Skrivilen. Noen kjenner de plassene. Koia inn mot Gjeddetjern er og en plass vi passerte. Det er ikke de store fortellingene fra de stedene. Da er det mer sus over Rundhaugen og inne på Sæterberget. Det er likevel opp langs med Rotna du har fortelinger om hva man gjorde med lausunger og kvinner som for med mannfolk uten å være gift. Andre plasser finner man kors i bakken der intet gror.

Nok om det, møte vi på de underjordiske eller huldra? Vel, jeg sliter med å finne henne. Kanskje sov jeg for godt, eller så jeg ikke godt nok etter. Hu er jo der ute og lokker på en, så en skal passe seg. Det er ikke godt å vite når hu fanger deg og ditt sinn. Kommer du inn under hennes makt er du ganske sjanseløs. Vet ikke om det var det Mikkjel Fønhus tenkte på da han skrev:

"For jaktas skyld går mannen fra gard og grunn, men for kjærlighetens skyld går han fra sans og samling"

Kan tenkes det var preget av hans forhold til kvinner. Han skrev det i "Der villmarka suser", og det var hans andre bok. Vel, han om sitt forhold til kvinner.

Jeg får leite mer etter huldra og se om jeg kan finne henne på andre plasser.

Ha en fin viku!