Tilbake i Vassfaret

Mai og deler av juni har gått fort. Noen snakker om lønnsoppgjøret som vårens vakreste eventyr, andre Holmenkollstafetten ol. Selv har jeg drevet med et reperasjonsprosjekt på Finnskogen, og det har slik sett tatt det meste av tiden. Eneste er nok noen få bilder av fugl på foringstreet. Det er jo i seg selv ikke det verste en kan få til i travle tider. 

SÅ hadde jeg lovet en tut til far min. I forbindelse med hans 85 års dag og litt ble det til en liten "bucket list" som skulle fylles. Listen var både seriøs og mindre seriøs. Derfor var kanskje dette det viktigste for året. En fisketur for han som går i sitt 87-ende år. Da ble det å finne et sted en er kjent, kan ordne husvære og fiske på en grei måte. Da valgte vi Fønhuskoia og Strøen. Helg ble avsatt og jeg måtte bare organisere litt av det ene og det andre. Vi bestilte overnatting på forhånd. Fiskekort er greit nok, så var det det å sikre at en med sviktende knær skulle kunne komme helt inn til hytta uten å måtte gå i ulendt sti eller terreng. Det er ikke fatter'ns sterke side mer. 

Etter en del telefoner og e-poster fikk vi ordnet oss slik at det ble tillatelse til å kjøre helt inn til Fønhuskoia og lån av båt. Det er bare å takke og bukke til vennligstilte hedølinger. 

Vi kom inn på fredagen og rigget oss til. Lørdagsmorgen dro vi bort til der måten skulle ligge. Alt etter oppskrift og avtale. Vi fikk plassert høvdingen på bakre tofte med slikstanga i hånda, to stykk barnebarn på neste tofte, med ansiktet mot høvdingen og selv ble jeg ansett å være roer. Ut på Strøen kom vi. Det blåst godt fra vest slik at det var best å ro langs vestsiden fra Strøsdammen og mot der Strøen knekker mot vest. Tanken vart at vi skulle opp mot vestenden av Strøen også. Så var det å få både ro og fiske til å gå sin gang. Vi kom til knekken på Strøen og det å ta seg vestover kunne vi lett glemme, tross alt gikk Strøen hvit og da er det krevende å ro i motvinden. Vi gikk tversover til innunder der det går opp til Kviturdhiet. Så krysset vi tilbake. Fisken uteble. Så var det på ny inn mot Strøsdammen og så ut langs landet i vst. Da litt nærmere land og så satt den første. Den gikk på en grønn gild sluk. Da ble det byttet til andre farger på slukstengene. Det vil si det kom på to ulike "tasmanian devil". Det gjorde susen sin det. Da vi kom mot knekken på ny så var det fisk på flere enn en. Vi landet 5 fisk på kort tid, og en fikk gå, den var litt liten. 

Vi gikk over til Fønhuskoia og tok lunsjen inne. Deretter ut igejn for å ro mer. SKall innrømme at jeg etter hvert kjente det i hender og ræv, at jeg var roer. Tofta av tre fjæret lite. Om med roing i kraftig vind må du ta i. Det ble en øm ræv og nevene holdt stand.

Vi dro ut og over til knekken på Strøen,. vinden løyet litt så da var prosjekt vestover i gang. Vel, vindstille var det ikke og vi holdt på under berga ved Venedokk og mot Brenna. Seint gikk det og fisk var det svakt med. Vinden stilnet helt omtrent da vi kom under Brenna. Da var det mulig å gå helt til Meen. Vel det blåste opp igjen og det med kraftig vind fra vest. Vi la om kursen og seilte mot øst. Det var ikke mange åretakene jeg tok, vi ble drevet av vinden med god fart. Jeg måtte styre og bremse slik at vi hadde en fornuftig måte å ta bølgene på. Omtrent ved Langodden fikk jeg manøvrert oss på tvers av Strøen og inn i smulere farvann. Vi la til land og låste båt der vi hadde lånt den kl 19. En lang dag på Strøen var over og vi hadde fått til det vi ønsket. Høvdingen hadde landet mest fisk og han var godt fornøyd med det. 

Middag på seine kvelden og i seng ved midtnatt. ,Søndagen ble brukt til å rydde oss ut før vi dro fra stedet. 

En god helg for de som fikk fisket og en øm ræv for han som rodde!

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

På rette plasser uten hell

 Overskriften sier vel egentlig det meste. Planen var sammen med en kompis EB å ha en helg til å ligge på tiurleik. Vet av to plasser på Finnskogen og vi fikk prøvd begge plasser. Ene plassen er vest av Skasen, den andre øst av Skasen. Det er nok om plassene. 

Første kvelden rigget vi oss på førsteplassen. På vei mot plassen støkket vi en storfugl fra veikanten. Her var det fin og åpen furuskog. Tett ved et gransnar, eller gruppe som dem sier i trakten. Vi rigget oss og satt og pratet litt i skumringen. Da hørte vi at det landet en tiur i gruppa nedenfor oss. Stille som vi satt var det bare å vente. Det var noen knepp og noe saging nede i skogen. Vi lurte oss inn i fototeltene og la oss til for natten. Med de knepp og saging i kveldsøkta var vi spente på dagen etter. 

Sov sånn passe godt, vart og lyttet etter tiuren. Det var stille. Trana trompenterte som den skal på våren. Det ble spilt av orrfugl på to plasser i nærheten av oss. Tiuren lot vente på seg. Den rett og slett uteble. Vel da var det jo bare å akseptere den bomturen. Vi ruslet til bilen og lagde oss frokost i sola. Var lite annet å gjøre. Vi var bortom en av fellesettene mine og hentet inn kassa. Den skal modifiseres før den skal opp igjen. I området har jeg tatt 6 mår og det burde hjelpe skogsfuglen til å få frem flere kull til sommeren. 

Vi vurderte situasjonen og fant å flytte på oss. Hentet bilen og på vei dit møtte vi denne våryre karen, eller kanskje litt slappe. Ikke helt oppvarmet i alle lemmer enda.

På vei over til andre siden ble det en liten prat med kjentfolk. Fikk da vite at der vi hadde ligget var "spot on", og at det kun hadde vært en tiur på plassen i år. Kanskje litt lite for å få det helt store spillet den våren. Men neste år da!

Da var det rett å forsøke seg annet sted. Vi var innom hytta og pakket litt om. Tok med oss det vi trengte for en enkel middag ute og så der frokost. Vi la i vei, med litt forkortet gåstrekning. Parkerte bilen ved bommen. Var innom et annet felle sett for å bytte bildebrikke i viltkamera og så opp til plassen. Hadde ikke respons fra viltkameraet der opp så det var litt spennende. Gikk inn litt fra sørsiden. Vi stoppet opp og så ut over der hvert fall en tiur har sin faste plass. Snakket litt om teltplassering. Så mot selve sentrumet. Stusset. På den lille snøflekken lå den noe, det stemte bare ikke..... Dro opp kameraet, zoomet inn, fokus og dæven! ....... vred sekken av ryggen og gikk raskt ut på. Der lå det en tiur, strak ut og uten store skader. Lå i snøen og virket hel. 

Her ble snakket ja. Hva var det som kunne ha skjedd? vi funderte og lurte. Sjekket viltkameraet. Det var tomt for batterier så de ble byttet. Sjekket bilder og der en gang på morgenen 18. april hadde det vært en kamp om plassen. Hvem som var kongen på haugen. Selvfølgelig en dag der viltkameraet var til dugget/rimet så det fikk ikke en dritt med seg. Det vi kunne se var at 17. april var det blank snø og en tiur som spradet rundt. 18 var det en som lå og en som spradet rundt på plassen. Ja. faktisk helt frem til 13 tiden på dagen hadde tiuren holdt seg der og spilt. Her var dedt en ny "cocky" konge på haugen. Ved gjennomsyn av bilder på viltkameraet i ettertid kan en se at haleviften viser andre tegninger før og etter 18. april. Dermed ny tiur i sentrum av leiken og en død. Det er vil ikke daglig at slikt skjer. Den som tok kvelden hadde en fullvekt på 4,8 kg, godt voksen.

Da var jo spenningen dertil stor for dagen etter. Vi satte opp fototeltene, ordnet oss inne, lagde vår middag. Posemat fra hhv Monsen og Gilde. Tikka masala mot lapskaus. Mon sen og Tikka Masala vant. Helt klart en pose med mye smak og du kjente at du spiste Tikke Masala. Lapskausen fra Gilde var blass i smaken. 

Natten og morgenen kom. At det var storfugl i terrenget var klart. To som kjempet og spilte bortenfor oss. En røy ble og observert. Eneste var at de var ikke på fotohold. De var litt annet sted enn i vårt synsfelt. Sett da de fløy rett over fototeltet til EB. Tiden gik og vi fikk ikke mer moro ut av den morgenen. En bedre treff, på rett plass, og kanskje med for dårlige forberedelser. Vi skriver det på det og at vi kke har ligget på den plassen mange nok ganger til å kjenne til hvor de spiller enda. Og neste år!!!

Viltkameraet bekrefter at vi har omtrent plassen inne. Så vi må forberede ved at det er fototelt som er opp før så fugla venner seg til at de står der.

At det er spennende og trivelig på tur med kompis og opplevelser å hente kan en ikke komme unna. Det er jo det som er bra med flere som er fotointeresserte. Vi kan gjøre dette sammen og ikke minst få opplevelser vi vi kan leve litt på i en hektisk hverdag der inne i bygryta. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Bomtur i Påsken

 Påsken var på Finnskogen. Ikke de helt store aktivitetene denne Påsken. Vi hadde lite til ingen snø, en isflate som opphørte som skøytearena og en del besøk. Likevel var det et par runder opp i skogen. Det var stille og lite å se. Spor var det av elg og rådyr, eller intet. Var oppe med fototelt og viltkamera på en spillplass en vet om. Ingen meldinger før jeg la meg inn på palmesøndagen. Det var ikke noe å mase med, og jeg fikk sove hele natta. Lå var og ventet på lyder og det eneste en fikk med seg var trana og orrfuglen som spilte ett eller annet sted.

Viltkameraet avslørte nada i løpet av en drøy halv uke. Da var vi oppom og hentet ned fototelt og flyttet litt på viltkamera. Vipps så kom det bilde snaue tre timer senere av tiur på bakken. 

Bekreftelse på at dette er en plass der tiuren spiler hvert fall. 

Ellers var vi ute på Grindholmen og satte opp ei andekasse og fikset litt på en annen gammel fuglekasse. Det var vel det meste av turliv i Påsken. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Nedspent

 Da var fangst og jaktsesongen på mår og ekorn over for å år. 15. mars er datoen for å spenne ned det som er av feller. 

Helgen ble brukt til å gå de to rundene som skal gås. Ene runden var på østsiden. Ble å bytte minnekort på viltkameraet og sjekke status. Noe av åta, kanelgriflene var borte, fella stod der spent og .... Var å sjekke minnebrikken for alt som var av bilder. Følsom sensor så den tar jo bilder av alt  og ingenting. Denne gangen var det et par dager uten aktivitet og andre dager med "tomme" bilder. Joda, besøk har det vært. Både flaggspett og ekorn. Bilde viset bustehalen utenfor fellekassa og ekornet rimelig langt inne, merkelig om den har klart å plukke ut en griffel. Kamera viste hvert fall at den satt med en griffel og koste seg på klatrestativet. Her har jeg ikke klart å overliste måren. Videre til neste sett. Det er et tilfeldig satt opp i skog som kan innby til mårskog. Her har det ikke vært antydning til verken mus eller annet på oppgangsstokk eller i fellekassa. Oppsettet må jeg prøve ut litt mer da jeg ikke er helt fornøyd med plastkassa til John S Opdahl. Må sjekkes om jeg kan få fella til å sitte bedre i slissene eller hva det nå må bli. Uansett, fellekassa ble løsnet og tatt med hjem. 

Dagen etter tok jet turen alene over på vestsiden. Der var det å ta med både viltkamera, feller og en av fellekassene. Her var det tomt, eller nesten tomt. Helt klart at det ikke har vært noen innom av større dyr. Fellekassa jeg hadde på en rotvelt ha hatt besøk av mus. Jeg løsnet kassa fra rotvelten, og satte den på bakken, da smatt det sannelig en mus ut av kassa og ut i terrenget. Helt musefri hadde jeg ikke klart å lage kassa. Den ble med hjem og kan justeres liss så jeg kan se om det er mink å ta ut til sommeren. 

Om noen er nysgjerrig på hva det til slutt ble kan jeg melde om 6 mår i vinter. Totalt 12 på siden 2017 og med aktiv fangst siste 4 sesongene. Da 11 mår. På samme tid har det blitt to orrfugl, 4 ryper og to harer på støkkjegeren. Konvertert til pelsjeger. 

Ellers var det jo et strålende vær disse to dagene. Vi hadde med småfolket  (ikke haugfolket eller tusser) slik at  det var mye aktivitet. Veien inn til hytta ble brukt som akebakke. Passe lang og helt islagt. Da var det fint med akematte. Isen på sjøen er jo fortsatt omfattende. 55 cm med stålis skulle være rimelig trygt å gå på. Ikke at vi har målt ute på midten, men likevel mye å gå på. Med varme på dagen og 8 - 10 minusgrader på natta var det godt liv i isen. Du kunne høre den buldret om natta og hadde drønn på dagen når den sprekker. I sprekkene kunne nytt vann komme opp og fylle og og skli ut over isen så det ble blanke felter på isflaten. Isen hadde begynt å jobbe seg inn på bredden i øst. Brygga er løst opp slik at vi for håpe isgangen ikke herjer med brygga i år. 

Isen ble nå benyttet til hva den skal brukes til. Skøyter og hockey. Med såpass stor flate kunne du dra til med pucken og få dertil vandre tur etter på. Med ubegrenset lengde - ca 3 km over til vestsiden og 7 km nordetter er det bare å gå. Lett målt til 15 kvadratkilometer isflate. Våren er nok mer i anmarsj slik at istykkelsen må sjekkes neste gang litt lengre ut på. Normalt ligger den til 14 mai, men klimakrisen har gjort issesongen kortere, og når isen blir nålete er det slutt. Da er det bare å vente til den er borte og for så å sette kajakk, kano og SUP på vannet. Det er vel badetemperaturer igjen til pinse. 

Neste gang vi er avgårde er det kanskje i spill tider for både orrfugl og tiur. Da skal det bli noen døgn ute for å drive fotojakt. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!