Skøyteis

Vinter og ski hører sammen. År om annet er det å gå på skøyter på vann også noe som omtales. Ofte er det mulig i mer snøfattige perioder og eller steder. I år hadde vi litt kulde før snøen kom. Deretter streng kulde.  Da var det tja, hvordan is på Skasen. Vi kan ikke si at vi sliter ut skøytene. De brukes år om annet. Vi fikk brukt dem en helg i fjor og nå tenkte vi at dvi fikk prøve litt igjen. Noe av tanken var og å skape noe en helg da vi skulle ha med barnebarna til Nina. Vi var kommet til midt i februar. Det var fortsatt sterk kulde og høytrykksrygg over Sør-Norge. 

Vel opp på Skasen, kontrollborring på isen. 50 - 60 cm. Det duger. Etter mildværet i overgangen til februar var det både snø og regn. Snøen på isen var klappet sammen i og de kunne være mulig å gå rett på isen. 

Vi satte i gang på lørdagen, kaldt var det, knirk under skoa, sol og blå himmel. Gradestokken viste -20 på morran. På med truger, ny motens med snev av stegjern. Da har en hvert fall feste på isen. Ned med både håndskuffe og en bred Sørlandsskuffe. Snø ble skuffet og lagt i hauger, dels kjørt opp i skisporet ned fra hytta. Greit å ha en god såle der for å kunne kjøre skikjelke osv ned til isen. Arenaen ble større og større. Det skulle være mulig å gå ordentlig på skøyter og ikke noe tulle arena. Det var ikke mer enn fem - seks cm med snø på isen. Da var det lett å skuffe unna. 

Det ble laget en arena mellom brygga og båtplassen. Samt en passe stor bue ut over isen. Isen var ruglete etter snøfallet og regnværet. Du kunne fint gå på den, men det ville ikke være grunnlag for isdans. Så tanken var å hive utpå litt vann for å jevne ut . Hadde med tre bøtter en kunne fylle og så spre ut over.Hull i isen ble borret, utvidet og sikret for å kunne senke en bøtte ned i. Det båret to ganger 20 liter med vann noen ganger og det monnet lite. Nina hadde sett noen som hadde en tank knyttet til en snøfreser og brukte den til å spre vann med. Vi måtte ha mengder med vann. Tankene spant litt rundt og så ble kanoen frigjort fra vinteropplaget. 

Kanoen ble øst opp med vann, halvfull og vel det. Så slept rundt på isen til der det skulle fylles på. Der ble kanoen veltet over og tømt. Så en ny runde på nytt sted. Og slik holdt vi på. Mer og mer vann ble hentet opp og fordelt ut over isflaten. Et par steder ble det vannet et par ganger og  vel det. I buen ut mot sjøen var vi litt mer sparsomme. De siste kanoveltene kom sent på dagen. da temperaturen igjen var sunket ned til - 20. Der viste det seg at isen ikke fikk like bra karakter. Vi fikk litt luftlommer og slikt. 

Vi lot isen få ligge i fred til dagen etter. Ninas bror og svigerinne meldte sin interesse for å teste skøytene og kom på besøk. Vi forflyttet både benker og blåpanne. Her ble fyrt med ved og rigget for en ute dag. I det hele tatt ble det et prosjekt en kan gjøre seinere også, Kanskje en liten batteridrevet vannpumpe for å få nokk vann opp av sjøen?

At vi fikk snø i uken etter og deretter mildvær og regn er en annen sak. Vi fikk nå ryddet sjøen og brukt skøytene en del denne helga. 

 Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Prosjektet

Jeg fikk en ide via et tidsskrift. Det var et hyttetidsskrift som har litt av hvert av ideer som de presenterer. Det har gjort at vi for flere år siden lagde et passende skap til å ha i Vassfaret. Da fikk vi gjemt unna vaskevannsfat og fikk en passende lagerplass for håndklær og vassbøtta osv. 

Denne gangen var det noe annet for utebruk. Om vinteren er det ofte greit å få med seg saker og ting ned på isen. Du skal ha med ved, stoler, isbor og ditto annet. Kanskje skal en et annen plass og ha med seg noe. Så skal du høgge noen furuer til ved. Det skal fraktes til gard og der et ikke langs med veien. Dette har vi erfaringer med, å frakte stokker på halvannen til to meter passe grov furu. Det er ikke det enkleste å gjøre. Derav ble det interessant å tenke tanken om å lage en skikjelke/slede. 

.

Tegningen var der, mål og litt om materialer. Så da var det bare å gå i gang. Innom på byggevarehuset og skaffe materialer og begynne å tenke og se hvordan dette skulle skapes.

 Hovedmaterialene ble kjøpt inn, og en begynnende skisse ble laget på en del. Så var det ut i skålen og skjære til. Fint med passe redskap. Stikksaga ble kjørt i passende tempo. Det ble svingt og formet til noe du kan kalle en meie. Så var det inn att og deretter å tegne over til det andre emne. Burde være identisk. Den ble avventet med å bli skåret til neste gang jeg var oppover. Så gikk en videre med bæring mellom meiene og fronten. Fronten er viktig for en som har dratt pulk i noen omganger. Her skulle det være mulig å feste noen drag. Interesserte har kanskje sett Ousland og co på vei mot Nordpolen med pulk. De bruker tauer som kopling til pulkene. Selv er jeg vant til stive drag, eller skjæker om du vil.  Her skulle det være for å kunne feste tau.

Så gikk en over til montering. Her var det litt å sikte og sørge for at dette ble både rett og noe som kunne virke. Hele saken ble lagt på hode. Forboring av skruefester. Her var det å sikte og sikre at motstående del ble rett og skjevheter ble unngått. Da var det noe som virkelig begynte å ligne noe. Så slo det meg Hvordan vil dette treverket gli på snø og is. Ubehandlet treverk er kanskje ikke det som glir som best. Da slo det meg at de gamle skiene til fatter'n. Hva med dem, blir de brukt på noen måte. Vil han bruke dem, nei, tross alt han har bikket 85 år. Vil jeg komme til å bruke dem, nei. Skistøvlene passer ikke i bindingene. Da ble det en tanke om å få sålen løs og dermed bruke den som belegg på meiene. 

Som sagt så gjort. Skiene ble med hjem, De ble glidet som ordinære ski. Fram med saga, kappet passe langt nmed ikke helt til sålen. Knekk av ski og så var det bare å fikle litt og så dra sålen løs fra kjernen. Vel tilbake på hytta endte vi med å begynne montering. Meiene fikk et fure til skiens styrespor. Så var det frem med skurer og lim. Lim på meien, og deretter skrudde fast sålen i front på meien. Bruk av tvinger for å sikre at sålen fikk skikkelig feste i meien. Så ble det vente, mer liming og tvinger for å sikre at dette ble godt festet. Så avrundet jeg med å lime og skru fast sålen i bakkant av meien. Bildet til venstre viser hvordan sålene ble festet til meiene. Det tok en hel helg å sikre at dette ble vellykket. og da kom vi mer til siste fase av produksjonen av sleden/skikjelken. 

Det var å lage et "dekk" - gulv på sleden og dertil hørende kanter for å kunne surre fast eventuelt det en skal frakte med seg. Her igjen var det å lag de rette klosser, vå dem likt på begge sider og sikre at de hadde hold ved festing i dekket på sleden. Det ble gjort med litt ekstra sikring . Dekket ble skrudd og limt fast. Det samme med kantene. Det vil være med å å løse og sikre at dette gir en robust slede/skikjelke. Det i seg selv var en god greie å la den bli sluttmontert og deretter et lag med treolje. Den skal oljes igjen. Oljingen gjorde jeg for å sikre at treverket skulle kunne bli noe mer holdbar over tid. 

Testing ble også gjort. Jeg har noen vedkabber liggende borte i skogen. En nedfallsgran som skal bli til ved. Da ble det å spenne på seg trekkselen, kople på taudrageene og så var det å gå ut i skogen å se hvordan det fungerte. 

Da er det mulig for unga å bruke den som kjelke på veien og oss voksne for å frakte diverse dit vi vil ha det. Gjenstår å lage opplegg for å kunne sette på pulkdragene

Knirk under skoa

Vi kan snakke om god gammeldags norsk vinter. Det er knirk under skoa. Med flere dager inne på Finnskogen har jeg fått kjenne på knirket. Det er i de fleste områder at Østlandet at knirket har vært. I Folldalen og på Røros har de meldt om 30 og 35 minus grader. Selv har jeg bare sullet med 20 minusgrader. Det er akkurat passe. 

Du kjenner det i det du lukker opp ytterdøra. Det kalde gufset av kulde som møter deg. Det er Først på beina du merker det, hendene og i ansiktet. Du går ut og kjenner at kulda griper bar hud. Kjølig luft kryper inn i klærne og du kjenner at kulda stryker over kinnene. Det er bare å bevege seg videre. 

Ut en tur og bak bua. Kulda kommer etter og kryper videre inn under klærne. For hvert skritt du tar fra trappa og bortetter hører du det. Det knirket som kommer av kalde harde snøkrystaller som moses av skoene. Det er det for hvert skritt. Kald stiv snø som jamrer seg for hver gang du setter føttene ned. 

Kulda kjenner du på, sola skinner hvit på himmelen. Mer hvit enn gul. Får ikke gitt noe varme. Himmelen er kald blå til hvit. I solrenningen lyser det hvit og oransje, kanskje lilla. Det oser av kaldt landskap og uten varme. Dette er vinteren. Samtidig er kulda tørr her inne. den er ikke så ille å forholde seg til. Ok ikke hold lenge i metaller, men kler du deg passe middels varmt og er i bevegelse holder du varmen. Og du får knirket under skoa med deg der du ferdes. I løssnøen er det kanskje ett rissel av kalde snøkrystaller som sklir av sko, ski og truger der du går. 

Fint er det!

Da deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Ut etter mildværet

Da det ikke var brøytet inn på hytta var det interessant på fredagskvelden. Med firehjulstrekk gikk det, dog ikke uten litt prøvelse. Når du subber nedi med i utgangspunktet 22 cm klaring begynner det å bli mye snå å håndtere. Inn kom vi. 

Det ble en tur etter mildværet. Det var et typisk trugevær. Gradestokken viste omkring 1 varmegrad og bløtt i snøen. Sikkert hold i snøen for ski, dog trælete mellom graner og furu. Det bar inn i bak rovviltgjerdet og opp i skogen. Lett kladde da det blir fort varmt på truger. Vi var selvfølgelig innom alle fellepunktene også. Med en litt isete og hard overflate var det ikke spor av fugl eller mår å se. Eneste var noen revespor. Det ble å åte opp litt ekstra i fellene og dra seg videre inn over åsen. Ved felle to klarte jeg å rive ned åta og da løste fella ut. Ble å spenne opp igjen. Det ble litt trælete, har ikke bales slikt før så felle ble løst ut et par ganger når jeg holdt i den. Ikke full kraft og kun en fjær så løste ut de tre fire gangene det skjedde. Fingrene var på utsiden slik at jeg vikk bare en smell av fellekjeften. Brukte sikringen på neste felle!

Der i starten var det ikke så aller verst. Skogen stor rank og nå snøfri. Det var ikke særlig med toppbrekk eller annet. Nesten underlig for det var mye tung snø på trærne sist. Vi fulgte det vanlige draget oppover og selv oppe ved tredje plassen var det greit for trærne. Der ble det mer åte, og flagging med en duevinge. Monterte også det ene viltkameraet der. Her oppe var det litt kaldere igjen, slik at det siste snødrysset kvelden i forveien 1 cm, hadde lagt seg på greinene. 

Vi var innom veien mot neste plass vi skulle sjekke. Der var det ikke brøytet, slik at vi satt våre trugefar der. Vi kunne se etter spor som krysset veien. Mus og noen ekorn hadde passert, og en rev. Ellers var det fint lite å se. Vi kom nå til en granskog som er omtrent 30 - 40 år. Ikke de kraftkarene som stod der. Kanskje litt tett har de stått. Et område der rådyra ynder å ferdes. Det i seg selv indikerer at det er tett skog og at det er lett å gå i ly av kvisthenget. Vi svingte av veien og opp i åsen igjen. Da kom vi til et felt skogeieren bør rydde i, i løpet av vinteren. Toppbrekk på toppbrekk var det. Enkelte graner hadde tatt kvelden og lagt seg ned får å dø. Det var ikke langt mellom hver av grantopper som lå der de var falt. Da vi kom opp mot toppen ble det lengre mellom toppbrekkene, akkurat som om det var noe som hadde gjort at her stod skogen bedre, eller mindre vindutsatt eller hva det nå en var som hadde ført til all toppbrekken. 

Kan vel gjøre resten av runden kort det var ingen ting i fellene, lite spor og bare å legge igjen litt mer åte i fellekassene. På runden klarnet det opp og vi gikk ned med blå himmel over oss.

Etter lunsjen tok jeg tak i et lite prosjekt. Jeg skal komme tilbake til det. Det kan være en arbeidsdoning eller en leike for unga. Det er en typisk vinter sak som kan tenkes blir bra for å lette litt frakt i terrenget. Det vil vise seg. 

Kvelden var kald og klar, vel kald skal en ikke snakke om. Det var kanskje minus fire grader. Det er ratt varmt på Finnskogen. Uansett så stod månen på himmelen. Ikke full, bare noe over halvvegas til full. Den lyste opp snø og området rundt det ble litt tid for å sjekke og sjonglere litt innstillinger i kameraet for å finne rette fargebalansen. 

Nå på mandagen er kulda tilbake og skal være ved i uken som kommer. Derfor sier jeg:

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!