Prosjektet

Jeg fikk en ide via et tidsskrift. Det var et hyttetidsskrift som har litt av hvert av ideer som de presenterer. Det har gjort at vi for flere år siden lagde et passende skap til å ha i Vassfaret. Da fikk vi gjemt unna vaskevannsfat og fikk en passende lagerplass for håndklær og vassbøtta osv. 

Denne gangen var det noe annet for utebruk. Om vinteren er det ofte greit å få med seg saker og ting ned på isen. Du skal ha med ved, stoler, isbor og ditto annet. Kanskje skal en et annen plass og ha med seg noe. Så skal du høgge noen furuer til ved. Det skal fraktes til gard og der et ikke langs med veien. Dette har vi erfaringer med, å frakte stokker på halvannen til to meter passe grov furu. Det er ikke det enkleste å gjøre. Derav ble det interessant å tenke tanken om å lage en skikjelke/slede. 

.

Tegningen var der, mål og litt om materialer. Så da var det bare å gå i gang. Innom på byggevarehuset og skaffe materialer og begynne å tenke og se hvordan dette skulle skapes.

 Hovedmaterialene ble kjøpt inn, og en begynnende skisse ble laget på en del. Så var det ut i skålen og skjære til. Fint med passe redskap. Stikksaga ble kjørt i passende tempo. Det ble svingt og formet til noe du kan kalle en meie. Så var det inn att og deretter å tegne over til det andre emne. Burde være identisk. Den ble avventet med å bli skåret til neste gang jeg var oppover. Så gikk en videre med bæring mellom meiene og fronten. Fronten er viktig for en som har dratt pulk i noen omganger. Her skulle det være mulig å feste noen drag. Interesserte har kanskje sett Ousland og co på vei mot Nordpolen med pulk. De bruker tauer som kopling til pulkene. Selv er jeg vant til stive drag, eller skjæker om du vil.  Her skulle det være for å kunne feste tau.

Så gikk en over til montering. Her var det litt å sikte og sørge for at dette ble både rett og noe som kunne virke. Hele saken ble lagt på hode. Forboring av skruefester. Her var det å sikte og sikre at motstående del ble rett og skjevheter ble unngått. Da var det noe som virkelig begynte å ligne noe. Så slo det meg Hvordan vil dette treverket gli på snø og is. Ubehandlet treverk er kanskje ikke det som glir som best. Da slo det meg at de gamle skiene til fatter'n. Hva med dem, blir de brukt på noen måte. Vil han bruke dem, nei, tross alt han har bikket 85 år. Vil jeg komme til å bruke dem, nei. Skistøvlene passer ikke i bindingene. Da ble det en tanke om å få sålen løs og dermed bruke den som belegg på meiene. 

Som sagt så gjort. Skiene ble med hjem, De ble glidet som ordinære ski. Fram med saga, kappet passe langt nmed ikke helt til sålen. Knekk av ski og så var det bare å fikle litt og så dra sålen løs fra kjernen. Vel tilbake på hytta endte vi med å begynne montering. Meiene fikk et fure til skiens styrespor. Så var det frem med skurer og lim. Lim på meien, og deretter skrudde fast sålen i front på meien. Bruk av tvinger for å sikre at sålen fikk skikkelig feste i meien. Så ble det vente, mer liming og tvinger for å sikre at dette ble godt festet. Så avrundet jeg med å lime og skru fast sålen i bakkant av meien. Bildet til venstre viser hvordan sålene ble festet til meiene. Det tok en hel helg å sikre at dette ble vellykket. og da kom vi mer til siste fase av produksjonen av sleden/skikjelken. 

Det var å lage et "dekk" - gulv på sleden og dertil hørende kanter for å kunne surre fast eventuelt det en skal frakte med seg. Her igjen var det å lag de rette klosser, vå dem likt på begge sider og sikre at de hadde hold ved festing i dekket på sleden. Det ble gjort med litt ekstra sikring . Dekket ble skrudd og limt fast. Det samme med kantene. Det vil være med å å løse og sikre at dette gir en robust slede/skikjelke. Det i seg selv var en god greie å la den bli sluttmontert og deretter et lag med treolje. Den skal oljes igjen. Oljingen gjorde jeg for å sikre at treverket skulle kunne bli noe mer holdbar over tid. 

Testing ble også gjort. Jeg har noen vedkabber liggende borte i skogen. En nedfallsgran som skal bli til ved. Da ble det å spenne på seg trekkselen, kople på taudrageene og så var det å gå ut i skogen å se hvordan det fungerte. 

Da er det mulig for unga å bruke den som kjelke på veien og oss voksne for å frakte diverse dit vi vil ha det. Gjenstår å lage opplegg for å kunne sette på pulkdragene

Knirk under skoa

Vi kan snakke om god gammeldags norsk vinter. Det er knirk under skoa. Med flere dager inne på Finnskogen har jeg fått kjenne på knirket. Det er i de fleste områder at Østlandet at knirket har vært. I Folldalen og på Røros har de meldt om 30 og 35 minus grader. Selv har jeg bare sullet med 20 minusgrader. Det er akkurat passe. 

Du kjenner det i det du lukker opp ytterdøra. Det kalde gufset av kulde som møter deg. Det er Først på beina du merker det, hendene og i ansiktet. Du går ut og kjenner at kulda griper bar hud. Kjølig luft kryper inn i klærne og du kjenner at kulda stryker over kinnene. Det er bare å bevege seg videre. 

Ut en tur og bak bua. Kulda kommer etter og kryper videre inn under klærne. For hvert skritt du tar fra trappa og bortetter hører du det. Det knirket som kommer av kalde harde snøkrystaller som moses av skoene. Det er det for hvert skritt. Kald stiv snø som jamrer seg for hver gang du setter føttene ned. 

Kulda kjenner du på, sola skinner hvit på himmelen. Mer hvit enn gul. Får ikke gitt noe varme. Himmelen er kald blå til hvit. I solrenningen lyser det hvit og oransje, kanskje lilla. Det oser av kaldt landskap og uten varme. Dette er vinteren. Samtidig er kulda tørr her inne. den er ikke så ille å forholde seg til. Ok ikke hold lenge i metaller, men kler du deg passe middels varmt og er i bevegelse holder du varmen. Og du får knirket under skoa med deg der du ferdes. I løssnøen er det kanskje ett rissel av kalde snøkrystaller som sklir av sko, ski og truger der du går. 

Fint er det!

Da deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Ut etter mildværet

Da det ikke var brøytet inn på hytta var det interessant på fredagskvelden. Med firehjulstrekk gikk det, dog ikke uten litt prøvelse. Når du subber nedi med i utgangspunktet 22 cm klaring begynner det å bli mye snå å håndtere. Inn kom vi. 

Det ble en tur etter mildværet. Det var et typisk trugevær. Gradestokken viste omkring 1 varmegrad og bløtt i snøen. Sikkert hold i snøen for ski, dog trælete mellom graner og furu. Det bar inn i bak rovviltgjerdet og opp i skogen. Lett kladde da det blir fort varmt på truger. Vi var selvfølgelig innom alle fellepunktene også. Med en litt isete og hard overflate var det ikke spor av fugl eller mår å se. Eneste var noen revespor. Det ble å åte opp litt ekstra i fellene og dra seg videre inn over åsen. Ved felle to klarte jeg å rive ned åta og da løste fella ut. Ble å spenne opp igjen. Det ble litt trælete, har ikke bales slikt før så felle ble løst ut et par ganger når jeg holdt i den. Ikke full kraft og kun en fjær så løste ut de tre fire gangene det skjedde. Fingrene var på utsiden slik at jeg vikk bare en smell av fellekjeften. Brukte sikringen på neste felle!

Der i starten var det ikke så aller verst. Skogen stor rank og nå snøfri. Det var ikke særlig med toppbrekk eller annet. Nesten underlig for det var mye tung snø på trærne sist. Vi fulgte det vanlige draget oppover og selv oppe ved tredje plassen var det greit for trærne. Der ble det mer åte, og flagging med en duevinge. Monterte også det ene viltkameraet der. Her oppe var det litt kaldere igjen, slik at det siste snødrysset kvelden i forveien 1 cm, hadde lagt seg på greinene. 

Vi var innom veien mot neste plass vi skulle sjekke. Der var det ikke brøytet, slik at vi satt våre trugefar der. Vi kunne se etter spor som krysset veien. Mus og noen ekorn hadde passert, og en rev. Ellers var det fint lite å se. Vi kom nå til en granskog som er omtrent 30 - 40 år. Ikke de kraftkarene som stod der. Kanskje litt tett har de stått. Et område der rådyra ynder å ferdes. Det i seg selv indikerer at det er tett skog og at det er lett å gå i ly av kvisthenget. Vi svingte av veien og opp i åsen igjen. Da kom vi til et felt skogeieren bør rydde i, i løpet av vinteren. Toppbrekk på toppbrekk var det. Enkelte graner hadde tatt kvelden og lagt seg ned får å dø. Det var ikke langt mellom hver av grantopper som lå der de var falt. Da vi kom opp mot toppen ble det lengre mellom toppbrekkene, akkurat som om det var noe som hadde gjort at her stod skogen bedre, eller mindre vindutsatt eller hva det nå en var som hadde ført til all toppbrekken. 

Kan vel gjøre resten av runden kort det var ingen ting i fellene, lite spor og bare å legge igjen litt mer åte i fellekassene. På runden klarnet det opp og vi gikk ned med blå himmel over oss.

Etter lunsjen tok jeg tak i et lite prosjekt. Jeg skal komme tilbake til det. Det kan være en arbeidsdoning eller en leike for unga. Det er en typisk vinter sak som kan tenkes blir bra for å lette litt frakt i terrenget. Det vil vise seg. 

Kvelden var kald og klar, vel kald skal en ikke snakke om. Det var kanskje minus fire grader. Det er ratt varmt på Finnskogen. Uansett så stod månen på himmelen. Ikke full, bare noe over halvvegas til full. Den lyste opp snø og området rundt det ble litt tid for å sjekke og sjonglere litt innstillinger i kameraet for å finne rette fargebalansen. 

Nå på mandagen er kulda tilbake og skal være ved i uken som kommer. Derfor sier jeg:

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Nattlig sjekk

Med et prosjekt om å fange en og annen mår på Finnskogen er det et krav om jevnlig tilsyn av slagfeller. Kravet er minst en gang i uken. Fellene kom opp sist lørdag og da må en jo ut i terrenget. Det er for meg mulig å kombinere med arbeid på Kongsvinger sykehus. Da et jeg passe nært og med pålagt hjemmekontor så langt det er mulig kan en kombinere litt. 

Så på torsdag satte jeg bilen i bevegelse inn på Finnskogen etter jobb. Raskt innom butikken og så videre inn. Det var ikke brøytet da de som utfører jobben har et problem. De har kjørt i stykker noen deler i maskinen. Da var det greit å ha spora fra forrige helg. Kunne rydde unna litt brøytekant og så dra seg inn vegen. Låse opp bommen og kjøre videre. Snødybden er nå vel 25 cm. Da er det godt å ha firehjulstrekk og høy bil. Kom fint inn. 

Så var det bare å forberede en rask middag og ordne seg for noen timer i skogen. Trugene var tatt frem.  Det å gå opp ruta på truger slik at du får noe med en viss bæreevne er bra. Da blir det også mindre tungt neste runde. Ute var det -8/9 og klarvær. Klokka var blitt omlag 19. Utstyrt meg med litt ekstra hjelpemidler for å kunne foreta litt justeringer ved behov. Hodeløkta var på, med sine lumen og kraftige lys. Satte på halv styrke. Da varer den etter sigende i 8 timer og ikke bare 2. Runden tar mer enn to timer med litt plunder og heft. 

Vel oppe i skogen var det lett å se at ukens siste nysnø var ganske urørt. Det hadde drysset 4 - 5 cm nysnø flere dager. Dette lå som et mjukt teppe over alle gamle spor. Måren er heller ikke særlig til å springe rundt når det er snøvær så det var ikke ett enda trøkk av den på vei oppover i skogen. 

Ved de første fellesettene åta jeg opp med mer vrakhonning. Det var ingen synlige tegn på at måren hadde vært i nærheten eller at musa hadde spist opp all godisen. Derfra er det drøye kilometeren til neste sett. Jeg følger en av de gamle skogsveiene oppover. De siste årene har gaupa gått i den. Sporene fra forrige uke var snødd igjen. Ingen spor, eneste var en elg som hadde krysset.  Litt oppe i skogen bakset det i vinger. Så ikke noe, og at det var orrfugl jeg hadde støkket var jeg ganske sikker på. Det samme skjedde høyere opp. Nå satt orrhanen i en bgran fram om meg noen sekunder før den dro videre. Jeg hadde støkket den fra dokk. Endal litt lengre opp var det 2 - 3 til som gikk ut av dokk. 

Den tredje felle hadde fella løst ut. Ikke en pelsdott å se og åta var intakt. Her justerte jeg litt på kassa, spente fella og åtet opp med mer honningblanding. La også hovedåta ned i bunn på kassa. Så får vi se. 

I lyset av hodeløkta gikk jeg videre i kveldsmørket. Lydene var fraværende, kun støyen fra trugene. Da jeg gikk i snø var det lydløst i mine ører. Ute på skogsbilveien ble det mer lyd og støy. Tok av fra veien og gikk opp mot felle 4. Motbakke og jeg ble litt seigere i steget. Tross alt en del tid siden forrige trugetur. Faktisk snakker vi om halvannet to år. Ikke langsomt og heller ikke fort. Snøen dekket spora fra forrige gang. Var ikke et enda, jo forresten det var et revespor som gikk i åsen der. Inne ved fella var det ingen spor. Fella stod som sist. Her tok jeg fella ut, la inn mer åte, fikk festet sikringslenken til fellekassa og ordnet med støttepinene til fella. Tok med viltkameraet da den hadde vørt kontkatløs med Telenor.

Nede igjen til siste fella, den femte. Her var det mye tråkk nede i granskogen. Det var både rev og rådyr som hadde tråkket rundt. Åta, og fella stod som da vi spente dem igjen. Ingen spor av besøk her eller. Da ble litt vrakhonning i kasseåpningen og noen fikener gnidd inn på stammen. Byttet minnekort på viltkameraet før jeg gikk. Det viste seg at det største besøket ved kassa var elg. 

Jeg var vel nede etter da natta var vel i gang. Kulda hadde sneket seg litt mer innpå, nå var det 11 minus. Morgenen etter var det vel 16 minus kl 0600 og kl 0800 var det blir minus 19,5. Der holdt det seg resten av dagen. 

Med hjemmekontor så var det bare å rigge seg til for en dag foran laptopen. Det ble kaffe og diverse dokumenter og saker som skulle løses. Ute var det kalt, blå himmel og lav januarsol. En sol uten varme, bare masse lys. Det var så fristende å gå ut og være ute istedenfor. Det ble en liten tur ut bare for å få tatt noen få enkle bilder. ut på dagen var det å pakke og komme seg hjem, lørdann skulle brukes i vedskogen til svoger. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!