Sommerregn!

Etter at mai var kommet tok oppgaver overhånd. Har man et hus og også en hytte er det noe å gjøre. Det å legge ekstra rør i veien inn til hytta, skrape, vaske og male huset. Det tar sin tid.

Etter å ha avsluttet maling av huset og gjort oss ferdig for ferie var det tid for å senke skuldrene. Vi fikk kvelden på brygga. Lite eller ikke mygg overhode, lite knott. Det gjorde kvelden god. Så fulgte to dager med knall varme og full sol. La oss si det enkelt, vi var på brygga det meste av tiden. Vi var i vannet med jevne mellomrom, Med badetemperatur på 23 - 24  grader i Skasen var det absolutt behagelig.

Søndagen, altså i går meldte seg med gråvær og 20 grader. Varmere i Skasen enn på land. Mye regn og dermed tid inne ut over to turer ute, Den ene var en tur opp til Gjeddetjern.

Mandagen var like grå og litt kjøligere. Vi fikk noen gode solgøtt på formiddagen. Etter lunsj bestemte jeg meg for å hente inn et par av fellekassene. Dette for å forbedre og videreutvikle dem. Brukte sykkel innover veiene og opp i terrenget der det var mulig å sykle.

På vei ut kom skyene tilbake. Solen ble dekket. På vei nedover skulle jeg kun hente inn en siste av kassene. I shorts og bar overkropp bar det opp i terrenget. Fulgte faret etter meg og svingte av et par steder. Tanken om  å finne enn alternativ plass til fellekassa.

Da kassa var nede av treet kom de første regndråpeme. De var ikke store og var som små dryss over kroppen. Dekket til kameraet så langt det lot seg gjøre. Ned mot rovviltgjerde økte regnet på. Kjappet meg over overgangen og fikk ordnet kameraet ned i en fellekasse i sekken. Så var det å sykle inn til hytta. Regnet økte på. På asfalten plasket hver dråpe i vann. Det var et heftig regnvær som feide over og regnet var passe varmt.  Det prikket i huden, og vannet blindet meg delvis. Vannet gjorde meg gjennomvåt, vel shortsen, jeg er jo selv vanntett. En fornemmelse av barndom og det å være ute i regnet på sommeren. Vått og godt

Tilbake var det bare å parkere sykkel, sette fra seg det våte ute og komme seg inn. Full skift og på med tørre klær fra innerst til ytterst.

Høneuka, eller var den over?

Langfri med 1. mai på en fredag. I januar inviterte en gammel kamerat av meg seg med på orrfuglleik. Det var noe som var lagt inn i planer, så kom covid-19. Covid-19 ble en sperre på lang tid for å komme seg på leik der en vet at det kan være bra med fugel. I fjor telte jeg over 20 haner. Som jeg skrev i forrige uke var vi oppom og så til plassen.

Vi skulle opp først på 1. mai, å mase seg opp på torsdann, med dryge 5 km å gå, samt finrigging av soveplass til to. Det lot vente på seg til 1. mai. Vi brukte deler av dagen til å diskutere og snakke foto. Det var foto som var grunnlaget for en tur innover til orrfulgleiken. Det var mye å snakke om etter kun flyktige treff og meldinger på sosiale medier. Hadde ikke jaktet, vært sammen over tid på ca 28 år. Da er det noe å ta igjen. 30. april på kvelden ble langt på natt, og trivelig rolig morgen på 1. mai.

Før middag pakket vi sekker. Det var fotosekker til gangs. med ditto objektiver, kamerahus, stativer og så alt det andre du tenger på tur. Skal ikke si at sekken var lett, god vi kan pakke balansert. Kjørte til parkeringen og så kunne vi ta beina fatt. Det var ikke et løp opp bakkene. Vi hevet oss fra 238 moh til 475 moh så er det merkbart. Det er jo ikke kjempehøyder inne på Finnskogen. Det er likevel mye opp og ned og enkelte lier er styggbratte. Om ikke her så kan du sjekke Maliskjæret naturreservat.  jeg la ut et spor av Bograngulven sist uke. Nå kom vi over en ruke av gammel årgang. Det var en ulveruke i veien, hvir og grå ut luktfri. Den hadde nok ligget siden de passerte tidligere i år.

Varme i panne og svette var vi da vi kom opp. Vi sjekket litt mer den liggeplassen. I fjor på snøen var det greit. Nå var det bare myra vi skulle ligge på. Det er sjelden helt plant. Ikke her heller. Frosten var nesten gått ut av myra. Enkelte plasser bløtt. Med litt tråkk var ishinnen borte. Da var det bare å gjøre jobben. Vi sanket nedfallstrær til å legge i gropa mellom tuene. Så bryte bar litt her og der. Skal jo helst ikke synes at vi har sanket bra å ligge på. Så ble det en kongeplass  å ligge på. Kunne strekke tarpen over raier. Da ble det et godt skjul. Fotoskjulet, eller det gamle enmannsteltet hadde stått der en uke så det var kjent for fuglen. Med tradisjonelt liggeunderlag og opplåsbar matte over der ble det som å sove som prinsessen på erten. Knall komfort på tur.

Vi rundet av kvelden med et bål i blautmyra og noe varmt å drikke for vi gav oss for natta.

Det var en natt med endel dis og lavt skydekke. Fuglene hørte vi og noe så v. Det var 3 - 4 haner som var på myra. De startet tidelig og var litt av og på. Vi lå slik til at Enrico fikk det gode utsynet. Det var timet og tilrettelagt for det. Jeg ante at gluggene i teltet ikke var optimale for begge. Spillet i fjor skulle tilsi at vi kunne få se noe fra begge gluggene. De orrene som kom nedpå holdt seg på den ene siden så jeg fikk ikke et eneste glimt av en hane. Jeg måtte nøye meg med gleden over de to vi hadde i tretoppene kvelden i forveien. Vi så ikke en eneste orrhøne.

Det ble en turn ned til bilen med sekk og fotoutstyr. Vi var ned om hytta for frokost-brunsj og middag. Da ble det mer snakk og en liten reise inn i hvilke foto-bravader vi hadde gjort. Enrico har flere fototurer med guide. De har ikke jeg og de bjørnebildene han har fra Finland var flotte.

Så pakket vi om, gikk for lett oppakning, kun et objektiv og ett kamerahus. Da ble det langt lettere å gå. På tur opp bakkene fikk vi synet av to elg. Noen hevdet at det regnet fælt på lørdagen, vi merket det så vidt, noe regn på tur opp. Ikke no voldsomt. Vi kom inn og rigget om teltet og la oss under tarpen. Siste rest av sollys var gått bort og vi hadde en voksende måne hengende på himmelen. Den varslet en kjølig natt.

Vi sov godt begge to denne natta. Det var en egen dis over myra gjennom natten. Dogg førte til litt drypp fra tarpen. Orrhanene var i gang i tidlig morgentimer. Vi lot dem holde på og sov oss frem til solrenningen kom. Akkurat da var det stille. Der var bare å vente dem inn. Så fikk vi begge de samme 3 - 4 orrhanene i spill på morraskvisten igjen. Det var fortsatt få haner og ikke en enda høne å se. De spilte og gjorde seg til der ute på blautmyra. Det varte til godt over sju. Så forsvant de hver til sitt. noen lusket unna og ble borte i beiting, andre fløy sin vei. Da det var stille i lang tid smøg vi oss ut av soveposer. Lagde kaffe og rigget med alt av utstyr.

Vi var vel forlikt om at jeg skal forflytte observasjonsplassen til den andre siden av myra i løpet av sommeren. Da kan det rigges slik at den optimaliseres for foto og glede over aktivitet på spillplassen. Så kanskje kan vi ligge sikkert tørt, tør ikke love noe på den myra og ikke minst være tidligere ute. Må satse på at Covid-19 er en saga blott eller at vi forholder oss annerledes til den neste år. Da skal vi være tidligere ute, og ha flere helger. Da kan vi få med oss høneuka, for nå var vi for seine.

En ordentlig trivelig helg med en gammal kompis! Han er buden med på leik også neste år!

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Nødvendige fritidsreiser

Regjeringen har opphevet reiseforbudet til hytter i andre kommuner enn der du bor. Det gjør at du kan endelig dra på hytta. og hva var det vi så allerede 20. april. Joda, det var opptil flere som hadde tatt seg fri fra jobb for å være på hytta. Hensikten var ikke noe nødvendig ærend, annet enn å være på hytta. Hvordan jeg kan påstå det? Tja, hva med å se hva den enkelte la ut på facebook eller andre sosiale medier.

Hyttetrangen til den enkelte nordmann var langt mer krevende enn å reelt ta innover seg smittefaren ved å reise rundt i landet. Nødvendige fritidsreiser for nordmenn er å kunne være på hytta, sitte i hytteveggen, gå på ski og legge ut et bilde på facebook med et vinglass og blå himmel. Det er en sterk kontrast til hva en har sett innom sykehusets fire vegger. Ja, jeg jobber på Ahus og der har det vært unntakstilstand. Det mine kolleger har stått i burde mange ha erfart noe om, det er en korona-pandemi som krever ekstremt av helsepersonell når det står på. At vi må forvente å leve med dette i 2020 og 2021 tror jeg at er realistisk.

Jeg skal selvfølgelig være forsiktig når jeg kaster stein i glasshus. Selv var jeg på hytta sist helg og faktisk må opp kommende og neste helg igjen. Du kan jo spørre hva som er min nødvendighet? ok jeg skal få gravd et ekstra rør under sameieveien inn til hytta. Dette for å forebygge flomskader fra bekkesystemet som passerer veien vår. Det var befaring, blir mottak av masser denne helgen og graving av rør osv neste helg. Da var det forklart at er nødvendig.

Samtidig blir det rom for noe mer enn bare å gjøre det nødvendige. Vi fikk oss en god lengre tur etter befaringen på lørdagen. Da endte vi med å kjøre til Skasenden og ta veien opp i åsen derfra. Det var opp i Skasberget og det området vi gikk opp i. Må variere litt på hvilke åser en går i og det var et formål. Det ligger en orrfuglspillplass som skal besøkes også. Det går kanskje ikke under nødvendig fritidsreise, eller kanskje det gjør det.

Vi fikk en fin tur opp i åsen, støkket to brunfugl, mener det var to røyer. Vi støttet på en svartspett slik at det er endel liv i skogen. Da vi krysset en av de blaute partiene i en av veiene ble vi var av et spor. Det var et stort spor av et hundedyr. Jeg fastslo at det måtte være ulv. Bograngulven har reviret sitt fra Skasberget i sør vest til Vermundsjøen i nord og inn i Sverige. Da jeg sjekket ulvetelleren og ulvene tilhørende i bograngreviret viste det seg at de hadde vært i Skasberget i februar i år. Ok, da var det et poteavtrykk av en av de to.

Vi var inne på myra der orrfuglen spiller. Det sies at det er tørt i skogen. Det var før regnet på mandag. Der inne på myra var det hvert fall vått. Om du gikk på tvers av myra ville du hatt vann over støveltuppen for hvert skritt. Nå det var ikke synlige tegn av andre folk inne på myra der. Da regner jeg med at det kan bli bra når jeg legger meg der inne på en nødvendig fritidsreise. Det er jo en nødvendig fritidsreise for en fotograf.

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Prekestolen

det med nærturer der en går i de samme spora er helt greit. Å gå stien fra en sjøl og over til Ringdalsveien, så til lysløypa eller til Ringdalskoia og tilbake til huset. Kan jo ikke sies at det er så voldsomt. Samtidig er dette de små nærturene en ofte går. Vi har stien opp og ned til Ringdalsveien som også brukes for å løpe seg en tur. Når det er sagt så er disse turene selv om alt er kjent, de viktige turene.
I pandemisituasjonen der du blir sittende enten på hjemmekontoret, eller på annen møte satt passiv i heimen trener en å få beveget seg. Da er disse næreturene viktige. Du kommer det ut fra stua, kjøkkenet eller hvor hen du måtte sitte å stirre i PC-skjermen. De samme bildene, mangel på kolleger og sosial kontakt. Det kan gi stressreaksjoner, ekstra pratsomhet når livsledsager kommer hjem, eller at du er lei av å ha unger og livsledsager tett inn på.

Det å komme seg ut av døra, la sansene få andre inntrykk, stillheten, at du hører fuglekvitter, vinden

suse i tretoppene eller bekken klukke der den renner. Dette gjør godt og skaper en større ro i sjelen enn mange tenker seg. Alle inntrykkene er sjelebot. Om du hadde spurt en psykolog eller psykiater ville de hevdet at det er som medisin for sjelen. La de uttale seg om det, jeg bare kjenner at det for mye inne, gjør at jeg får et behov for å komme meg ut!

En morgenkvist i påsken var det opp kl 05.50. lagde en form for frokost med noe havregryn, og kaffe på en liten termos, kikkert i sekken og kamra i hånde. Så var det ut for å lytte. Lytte etter hva. Etter å ha bodd i Gjerdrum i 25 år uten å vite hvor orrfuglleikene er er jo trist. Hadde fått et par tips om hvor de kan befinne seg. Så var det bare å gå ut i vårmorgenen, følge stien inn ot Ringdalsveien for å lytte og se om en kunne finne plassene. Det å gå på stien, lytte til buldringen fra orrene, høre et sjoo, nærme seg der de spiller det er spenning i det. Og jeg mener jeg har funnet en plass ikke langt unna. At det er greit meg fugl i landskapet må det være for det var mye låt å høre denne morgenkvisten.

Prekestolen er enten ved Lysefjorden eller i kirka. Nå det er slik at vi har en liten Prekestol i Gjerdrum også. Kjæresten skulle treffe søstra i går på søndann, så da gikk jeg beinvegen til skogs. Hadde kanskje et mål uten at det var definert. Det viktige var å komme seg ut og bli mer kjent i denne delen av Romeriksåsen, da må en gå på kryssen og på tversen. Hadde kart i rumpetaske og drikke. Varme og sol gav en god dag å strene rundt i skogen på.

Jeg gikk over myra der jeg mener orrfuglen spiller og videre innover. Kom til Ringdalsveien, før jeg krysset over ei anna myr. Også her kan fuglen spille. Opp i åsen støkket jeg en orrhane. Holdet var omkring 20 meter og den dro opp i noe ungskog, svingte oppover i åsen foran meg. bekreftelse på at det er fugl i terrenget. Endte så på Busterudvangen. Sjekket kartet og så var målet å gå utom på Prekestolen. Prekestolen er Gjerdrums høyest punkt med sine 407 moh. Fulgte en sti, retning Nittedal og det var ikke den jeg skulle gå nei, Det bar i feil retning. Så da vinklet jeg og gikk i retning av Prekestolen. Over en rygg og ned i ett søkk, det var 50 høydemeter opp og så det samme ned. Slik avr det flere av der jeg gikk mot vest. Så kom jeg opp og inn i et felt med koller. Der var det bare å følge etter og inn til jeg fant stien ut til Prekestolen.

Var ikke helt alene der inne. Derfra fulgte jeg stiene over til Busterudvangen igjen før jeg slapp meg ned til Merketremyra. Var innom en myr jeg mener det holder til traner på. Vet ikke om jeg var helt på merket, og ei trane var da i teigen. Den var i lufta og langt unna skuddhold for fotografiapparatet.

Ta deg i vare, og pass på deg sjøl i skogen!