Reven rasker over i.......

Det var kanskje ikke reven jeg tenkte på, ei heller at det var noe is å raske over. Vi var nå inne på Finnskogen. Det er jo ikke der det var snø så seint i april. Det må man finne til fjells. Isen var gått på Skasen også. Den har ord på seg for å være islagt 6 måneder i året. Det er noe som er i utakt, da det var åpen sjø ved nyttår, og nå i april var den igjen åpen. 30 cm stålis i mars var ikke mye å skryte av. Nå, det var vel ikke klimaet og endringer i den jeg skulle filosofere over. Det var nok mer dette sporet til høyre.

Tommestokken viser vel nok. Sporstørrelse på 11 - 12 cm. Det var nok ikke rev nei. Detta var den litt større fetter'n. Ulven som hadde tråkket forbi. Ikke det at det var så uventet. Vi har nå sett spor av han ved Helgern og møkk ved Skrivilveien. Så var det nok igjen her på åsen. Jeg hadde sett spor av ham i ukene før påske. Da litt lengre syd og vest. Her var vi på vei fra Svullrya til Skasberget. Vi valgte oss Finneveien. Det var et passelig spor å følge. En gammel vei mellom de nevnte plassene. Tatt ut av bruk nå, da det var andre veger inn. Lettere å komme inn fra Skasenden når ein kjem fra Kirknær. Vi fant dette og et klart avtrykk til i den løse veisanden. Spor som ikke var ødelagt av vinter eller regn. Et som var passe ferskt. Det sto et sted og ikke langt unna hadde elgen vandret i vegen. Den og hadde satt sine klare store spor der.
Kallen på Skasberget fortalte at jo da, det var ikke sjelden at ulven rekte nede i lia mellom de to plassene. En av rekslene til ulvene i Rotnareviret. Det må jo sies å være akkurat passe det. Kallen hadde 10 kviger gående på Skasberget. Ikke vært i konflikt med ulven. Det var da de hadde sau at det ikke gikk så bra i skogen.

Det er nå slikt det er. Ulven ferdes der han har plass og kan hevde sitt revir i fred for folk og andre. Da kan Merete Furuberget slippe sauen på innsiden av rovviltgjerdet. Da oppstår ikke de store konfliktene med sauehold og ulv.

Vi vandret der på gamle finne-stier. Godt merket med en blå F. Lett å gå der det hadde vært gammal vei. Ble sti fra Skasberget og videre innover. Det var en og annen snøflekk og ikke minst tilfrøsne dammer. Små dammer som hadde løka seg gjennom nattekulda. Ikke slepte de sola til og brånte gjennom dagen. De lå nok til dagen etter da sola aldri fikk det gode taket i dagen. Det var for mange skyer som passerte og tok varmen vekk. Den kalde snoen fra nord hold gradestokken litt over 0. Ikke mye å hente av varme og gløtt vis en snøbyge. De fleste av dom snøbygene kom på søndagen. De var det hvite små kuler som dro mot bakken. Ikke snø og ikke hagel. Små kuler som løste seg opp i det de traff greiner og lyng. Ikke nok til å legge seg som et hvitt teppe på bakken, kun til å minne om at vinteren hadde ikke slept taket. Det kan enda ta tid før grønne blader sprer seg ut i dagen.

En utfordring og en dårlig forberedelse

Bilturen til Vassfaret var en blandet opplevelse. Det svingte mellom sol, regn og kun overskyet. Det var meldt kaldere og snø. Snøen kom først ved Åsli. Der tjuknet det. Biler kom med snø på. Etter bommen var det snø på veien. I bakkene opp til Strøsveine var det mer snø enn da vi kjørte hjem etter påska. Hmm.. interessant i det jeg svingte av og inn Strøsveien møtte siste ukers snøfall meg. Joda, det var neon som hadde kjørt innover. Djupe hjulspor, her var skonninga vesentlig. Det var sporete, fant blaute felter der vatn stod i spora. Å komme utafor hjulspora var om enn nærmest umulig. Og kom du deg ut av dem stod du fast. Nesten på toppen var det stopp. To forsøk før jeg fikk fart på bilen igjen. Jeg kom meg opp og over toppen. Det snødde tett, her burde det blir ryddet for snø. Det var ganske tett snødrev. Fikk håpe Henning tok opp veien, ellers kunne det blir en krevende tur ut att på søndann. Det var vel egentlig utfordringen denne helgen, og å kjøre ut på søndann. Det var ikke blitt ryddet og veien var ikke no bedre, kun blautere.

Nede ved Trytebu var det igjen snødekt, råtten snø å tråkke gjennom, og fersk nysnø. Interessant for morgendagen. 

0400, dags for morgen. Ordnet meg frokost og stengte døra omlag kl 0600. Jeg tok turen opp i åsen for å leite etter en spillplass for storfugl. Krysset elvi, og krysset meg opp over i åsen. Passerte veien og støkket en storfugl fra tre. Jeg gikk ganske lydløst. Nysnøen, 10 cm, sørget for det, samtidig var snøen under passe råtten og bar dårlig. Det førte til høye kneløft og stadig hekt. Dro meg opp mot den plassen jeg hadde siktet meg inn på. Så ikke annet enn spor av rev og mår. Tegn på krevende forhold for all skogsfugl. Vel, jeg stoppet og lyttet, hørte ikke noe, gikk videre og lyttet igjen. Ikke låt av tiur eller orrfugl. kom meg oppover i åsen og omtrent i rette område fant jeg spor av storfugl. En og så en annen. De hadde vært i spill og ... spora fra den ene gikk bak til en furu, Der hadde den tråkket lenge. Juhuuu.... her var plassen. 

Derfra tok jeg veien opp mot første stedet jeg hadde sett meg ut, ingen spor og så tuslet jeg inn mot brattene under toppen. Ooppss, det ble klatring opp i bratta, slik at jeg kom inn i et felt som kun var egnet til å gå opp. Med kamera i hånda og klatring var det en heftig tur. Og trugene søkk i så det ble stadig høye kneløft. Oppe på kanten var det trøkk av fugl, enten orrfugl eller rype. 3-4 hadde vært nedpå. Der oppe var føret enda tyngre. Sank i godt og vel 30 - 40 cm, da ble det høye kneløft og syra meldte seg i beina. Enkelte lite brukte muskler i arbeid. Fikk god utsikt over dalen før jeg fortsatte ned og ut av åsen. Da jeg nærmet meg spillplassen støkket jeg en tiur. lengre nede en orrfugl i tettbuskaset. 

Tanken var nå å ta dagen med ro i sola, lite å gjøre med føret, og deretter ta turen opp på kvelden og rigge seg til en observasjonsplass. Det var nok her vi kommer til den talentløse forberedelsen......

Sekk ble klargjort, diverse fotoutstyr, noe mat, kjele og kaffe, litt vann, underlag og sovepose. Gikk ut i 18-tiden. Fulgte sporet fra før på dagen. Mye snø var smeltet unna slik at det var bart på flere steder. Nysnøen var skremt tilbake. Det var ikke problem å komme seg opp. Fant et passende plass. og rigget til. Det var strålende. Sikkert for tidlig for at tiurene skulle komme inn på kvelden. Tok ingen sjanse så jeg la meg inn i 20 tiden. Det var skumring og greit nok. Fikk banket til en grei nok liggeplass. Ut med underlag og sovepose. Skulle være godt nok skjul. La meg til å slumre. Sovnet og etter en tid våknet av at jeg frøs. hmm... snudde på meg og sovnet igjen. Det samme skjedde igjen. Vakna og frøs. Jeg er ikke særlig frøstal av meg. Det var ikke greit. Dro på meg litt mer klar. Soveposen var kald i stoffet. Det var kalt mellom meg og soveposen. Soveposen lakk varme som en sil. Jeg prøvde å finne en ny sovestilling der jeg holdt på varmen. Fant ikke roen. Det var kaldt. Jeg tittet ut. Det var stjerneklart. Karlsvogna hang på himmelen, Kasiopeia like så. Aprilkulde i lufta. Jeg fikk sove litt til. så vakna jeg igjen av at jeg frøs. Klokka var ikke mye på natta. Det var ikke helt til å holde ut; Kulda.
Ble liggende og vurdere; Ville jeg herde natta, eller.....? Ville jeg få sove? Ville jeg ....
Ok, det ble å bryte opp. Krabbe ut av soveposen, pakke sakene ned. Alt i mørket, i lyset fra stjernene. Hvor var vantene? Fikk løst opp bardunene, og stappet sakene i sekken. Kamera ble lagt i sekken, stativet festet uten på. Kald i kroppen. Det ble til å gå samme veien som jeg kom. Kunne ikke gå i spora, Jeg hadde ikke kontroll på konturer eller noe. Det var best å gå der det ikke var spor, det var bare å stabbe rolig nedover. Gikk omveien ved å følge veiene, og ned over. Det ble lengre vei, dog lettere å gå enn i skyggene og mørket i skogen. Fortsatt kal, dog det var fantastisk flott å gå der under stjernevrimmelen. Myldre av stjerner var enormt. Jeg kom ned til elva og krysset den. Kom inn i varmen, det var godt. Kroppen var fortsatt kald etter nedkjølinga.
Det er bare å innrømme; jeg sjekket ikke hvilke soveposer vi hadde liggende. Regnet med at de var fire-sesongers poser. Det vi hadde liggende var noe som var greit for innebruk og ned til +10 eller +5. Gradestokken ute viste -7. Det hadde jo vært så enkelt å tatt med Nanook-posen hjemme fra. Komforttemperatur -30! Jupp- dårlig forberedelse.

Søndann ble grei, delvis bra vær. Snøen hadde en god skareskorpe. Da kunne jeg lett gå meg opp til bilen med pulken. Tok ingen sjanse og kjørte opp til Reset. Der var veien omtrent like vanskelig da jeg kom inn på fredann. Forskjell, snøen hadde sunket sammen fra lørdann, hjulspora og bekkene i dem var blitt dypere. Qashqaien subbet ned i snøen. Det ble til at jeg startet på veien hjem. Kjørte via Vestsideveien gjennom Hedalen. Da kom jeg over denne, måtte bare stoppe og forsøke å få bilde av den.

Det ble læring av det, veit for leiken er og neste år så er forberedelsene bedre! 

Over elva etter sol

Jobb og familie gjorde sitt til at det ble en kortere tur denne påsken. En tur etter jobb fra mandag og litt ut i påskeuken. Ikke det verste som kunne skje med greit vær på tirsdann og fantastisk på onsdann.

Det å segle inn på skareføre, kun noen få antydninger til at det kunne briste var godt. Ned lia var det på grensa. Nina valgte truger ned. Det brast gjennom skarelaget. Ski bar bedre, dog ikke uten risiko. Kippet ski av siste kneika ned. Da var det med kontroll på pulken og farten. Ikke mye over halvmetern med snø.
Halv grad ute og fire inne. Da hadde sola varmet tak og vegg i løpet av dagen. Greit var det. Hyggeligere enn å starte på -19 som sist.
Tirsdann opprant med minus noen grader og sol og skyet. Da var det greit med universalklister under skia. Det lugget i skaren, og gle godt der sola tok tak. Vi gjorde en sveip nedover dalen. Ikke et eneste spor nedover dalen. Ok det lå noe karer i telt på valdressida, ved myra før innosen på Suluvatnet. Vi for nedetter på hallingsiden og elva gav ikke mulighet for å slå av en prat. Det var lett gå der i flatlende. Nyte solens varme og bare la tida leve sitt eget liv. Gjorde vendreis etter en lita pause på dammen ved Øvre Grunntjern. Da rakk vi å lage lunsj i sola i skåleveggen. Det dro inn noen skyer. Da ble det litt kjølig ute og vi trakk inn.
Jeg kjente litt på lysten til å finne en spillplass inne i dalen. Jeg tok meg en runde opp i en av de næraste åsene. På jakt etter en tiurleik. Jeg fulgte elvi et stykke. Der i elvi støtte jeg på fossekallen

Den har vi sett før i elvestykket ,så det var ingen overrasking. Trivelig syn var det jo. Den satt litt på snøkanten, fløy til en åpning  elva og forsvant ned i. Jeg fulgte den litt før jeg tok fatt i stigningene opp i lia. Opp i åsen for å ringe inn plassen ut fra beitefuruer. Valset og surret oppe i åsen, på gammel trugene. Det er de fra forrige århundre, omkring åttiårene. Gode canadiske truger fra Faber. Bygd etter indiansk kultur og tradisjon. Brede og ovale som store tennisrackerter. Rutenettet i sener. Fantastisk gode og med en ny og en gammel binding fungerer de utmerket. Fløt oppe på snøen. Sank ned i kun et få talls steder. De nye trugene er smale. De hadde nok skåret seg ned i snøen. Ære være det gode gamle - nostalgiske og med utall av minner. Jeg fant et per beitefuruer. Siktet meg inn mot en mulig spillplass. fortsatte omkring og fant flere beitefuruer. Det er nok i dette området jeg kan finne leiken. Gikk ned av åsen igjen med trua på at leiken er lokalisert tålelig presist.

Onsdann startet som dagen føre. - 7 grader ute og sol, fra blå himmel. Det ble frokost og ut i solveggen. Trekken fra nord lot seg leve med. Litt trekk om hjørnet. Det var helt til å leve med. Rent varmt blei det. Så kom sola til furuene. Sola var enda lavt på himmelen. Kom ikke over og plattingen gle inn i skygge. Vi flyttet benken så langt det lot seg gjøre. Vel, eneste løsning var å forflytte seg. Truger, pulk, krakker osv ble lastet opp og ned til elvi. Der ble det plass god som gull. Ingen trekk fra vinden, sol, bål, kaffe, pølser osv. Da kunne vi bli til Bringen og Gørrbuflagin dekket for sola.
Rakk en runde opp langs elva for å se etter fossekallen. Fulgte elva opp til Høgfossen. Lite å se. Lite vatn i elva og litt spennende å vandre i den på snøbroer mens elva bruste under. Du hørte han buldre dempet under is. Ei veke til og det er ikke sikkert det er smart å gå i spora mine!

Finnskogen eller Vassfaret?

Påska har kommet, det er palmesøndag. Vinteren har vært snodig, mild og snøfattig. Vi har hatt to turer til Finnskogen. Der var det lite snø. Lyngen stod opp gjennomsnøen. Trugeføre var det ikke, og ikke spesielt skiføre heller. Det var hvert fall med ski som kunne tåle røtter og stein.
Den ene turen endte med en passe lang tur på ski. Gamle ski, noen en kunne ofre. Det var litt nordetter på isen og så oppi åsen. Inn mot øst og nord i retning av Skasberget og Rotna. Skal ikke si det var helsvart mht til snø. Det var greit nok enkelte felter og på myrer. Det lot seg gjøre å se seg om i litt fremmed skog.
Det var inne på en av disse myrene jeg fant spor av noe. Det var sprangspor av et hundedyr. Ikke mulig å se poteavtrykket. Dog det var omlag halvannen meter fra pote til pote i hvert sprangspor, og kanskje 2 - 3 meter mellom hvert spor. Rev var det ikke, hund lite trolig. Ikke langt unne fant jeg spor av noe annet. Gangspor og antar at det var flere dyr som har gått i samme spor. Ganske store spor og du ser jo hvordan det så ut på bilde til venstre. Ikke gaupe da en kunne se spor av klør. Da gjenstår et alternativ - ulv. Ikke noe forunderlig i dette strøket. Interessant å komme inn mot og en ikke ser dette sagnomsuste dyret.

 På Skasen lå isen 3o cm trykk, ikke noe å skryte av det. "Normalen" skal være 60 cm is tykkelse. Nå det var lite å gjøre noe med. Fant denne åpne flekken i isen, ute ved Ølodden. Der hadde det vært åpent vann og så frosset til. Rimroser noen steder og isen som hadde sine luftspor i.
Med 5 cm snø på isen så ryddet vi oss en skøytebane. Skøytene var hjemme må forstå, så det fra forberedelse til neste tur. Da kunne en benytte anledningen til å være aktiv om en ikke kunne gå på ski. Det at det kom snø helgen etter ødela litt og da vi kom opp 2 uker senere var snømengden tilbake til det det var forrige helg vi var der. Fortsatt dårlig skiforhold og trugene kunne vi la ligge. Da ble det jobbet med skøytebanen. Fint det, og med en isoverflate som ble preget av varmegrader ble det mykt og ingen ideell skøyte is.

Vel det fikk så være. Vi opplevde hvert fall at det var noe til liv med småfugel i skogen. Stadig småfugl i forfurua. En flaggspett var innom også.
Nå spørsmålet i headingen er vel enkel å svare på. Når vier ferdig med jobb så tar vi turen inn i Vassfaret. Der er snødybden bedre og muligheten til å være mer ute på tur større så lenge vi kan benytte ski og truger.

God Påske!