I kveldsøkta!

Overskriften er "stjælt" fra Mikkel Fønhus. Det var den siste boka som er utgitt under hans penn (kanskje Gråbeinstad kom etter). En samling små noveller. Når det er sagt så skal ikke dette omhandle den boka.

Vedlikehold av hus og andre søndagsaktiviteter gjorde at det ble sein middag i går. Nina og jeg avtalte tildligere på dagen at vi skulle gå oss en tur i løpet av dagen. Litt tunge i kroppen av dagens dont, så kom vi oss ut i halv ti-tiden. Ruslet mot Bjørke-kirka. Vi krysser Leira nede i Kringlerdalen. Der nede ved den gamle mølla, eller rettere restene, har flere trær blitt felt av bever. Ganske nylig hadde to osper gått i bakken. Vi snakket om det og beundret beveren's verk.

Vi fortsatte vår kveldstur, og da vi stod på brua, oppdaget jeg det karakteristiske beverhodet i vannet. Der i elva, 50 meter fra oss svømte en av tømmerhoggerne. Den fant seg en plass å gå på land, og forsvant inn i buskaset. På samme tid dukket det opp en annen bever. Den kom fra bredden, lag seg på svøm rett mot oss. Den gikk på land litt nærmere og fant seg noen kvister å beite på.

Vi stod der og beundret beveren en god stund. Den hadde nok ikke oppdaget oss for den holdt på i fred og ro.

En god opplevelse "i kveldsøkta!"

Med reinsdyr og rev på trappa

I Påsken skal man jo være ute i fjellet. Man skal trekke ut fra byene og inne i naturen. Man skal sitte i solen og kose seg med appelsin og kvikklunsj. Det er det vi ønsker oss, men er det så at vi har fått med oss det da i år. Nja, si det.

Overskriften sier vel sitt om påsken. Etter en god helg på Grønsenn, der vi fikk oppleve sola og kosen i hytteveggen var det innom Romerike før det bar til Vassvaret. grønsenn var for å besøke E og det var hyggelig. Trivelige dager på høgfjellet med godt lag og passe skiturer. Nå været slo om på mandann og så det mens vi dro fra plassen.

Etter to fulle dager på Romerike dro vi til Vassfaret. Dette var fra regn til godt snøvær. Nærmere 15 cm med nysnø møtte oss. Fra Godvatnet og til Strøsdammen var det kun å kjøre i et hjulspor. Vel derfra var det ski og pulk ned til Trytetjernsvelta. Der var det som før, stil og rolig. Ikke spor av elge eller folk. Mye spor av rev var det. Vi var rundt omkring i "lavlandet". Det var bedre enne å gå opp i tåka i høgda. Spor av orrfugl så vi og ei røy. Mer var det ikke før søndann. Lørdann hadde vi i latskapens tekn helt ut resten av bernaisesausen ut for døra.

Klukke litt over 5 om morgon vekkjer Nina meg. Det er noe som styrer på utenfor døra. Det er noe som driver med en plast pose. Kunne de ha gravd i snøen der maten vår lå. Jeg hører ikke noe, går ut men ser ikke snurten av revepels. Da vi stod opp kunne vi likevel se at reven hadde vært utenfor. Der vi hadde helt ut sausen fra middagen, hadde reven gravd og forsynt seg av snøen. Antagelig litt slukøret, forstyrret i gravingen og kun saus i snøen.

Samtidig registrerer vi at det er noe nye spor i snøen litt ut fra hytta. Det var merkelig og jeg sjekker. Spor av rein var det. Det går litt tid så ser vi at det kommer et reinsdyr gående. Det er ikke bare ett. Det er dyr på dyr som kommer ned gjennom skogen. Det er på rekke og rad de går, bare noen få går side om side. De går der 30 meter fra hytteveggen. Vi har ikke telling på dem, men at det er nærmere 100 dyr som passerer er sikkert. Vi må bort å se på spora etterpå. De har gått en sti, fast er den blitt og dyra har omtrent gått i spora fra den foran. Artig å ha en slik opplevels så tett på koia i Vassfaret.

Ha en god uke og ta med deg minnene fra Påsken inne i arbeidsdagen.

Helt konge i sola!

Med kjølig morgen og høy himmel var det bare å forberede en god dag ute. Kaldt på fredann og -16 om morran på lørdann. Men hva så. Her var fred og ro til å kunne nyte dagen i fullt monn.

La leia nedover vannveien. Det trakk litt i fra nord og antok at det var mer vind oppe på fjellet. Kunne gå i skispora fra sist gang. Det gikk lett ned til Suluvatnet, men der var alt isnødd og tilføket.

På odden før hytta ved Draparhølen hadde reven gravd i snøen. Den hadde gravd fram en dyreskalle og bekkenet til et dyr. Vi studerte det litt og konkluderte med at de måtte være sau. Underlig at det skulle ligge et kadaver der på odden. Skallen og bekkenet var rein pillet så det har vært siste høsten det gikk i vei. Tro hvordan?

Nå vel, vi fortsatte og unngikk overvannsproblematikken fra tidligere. Vi fløt på snøen over der overvannet var og kom oss greit ned til Øvre Grunntjern og over. Der valgte vi å ta turen til Vassfarplassen. Tok den Mølleveien opp til et gardstun innhyllet i sol. Det hadde vært folk på begge hyttene, men forrige helgs snøfall hadde dekket spora. Nå kunne vi låne trammen for vår lille kvil.

Det er berre gøtt å sitte slik i sola, kjenne varmen etter en kald vinter og den styrken det er i synet av fjell og skogen der på plassen. Den lille kvilen dro ut litt i tid. Det var så godt å nyte sola.

Når sola seg ned mot horisonten var det dags å returnere til Trytetjernsvelta. Skiene løp lett ned Mølleveien, før vi begav oss på vei opp over vatna igjen. Ved Suluvatnet var spora føket igjen. Det hadde nok blåst godt fra nord, men ikke der vi hadde sittet og nyt livet.

Søndann var mer grå i været og mildt. Sannelig godt. Nå får snøen litt varme og endrer seg slik at holdet blir bedre. Vi kunne lirke oss litt rundt opp langs med Strøselvi for å se elveløpet. Litt å vise fram der inne i dalen til hu som hadde sin jomfrutur inn i Vassfaret.

Hu sa det freister å dra innat, så noen dager i Påsken blir det helt sikkert! God helg med en fornemelse av storhet i fra naturen sjøl.

90 kilometer

I sommer var det en gjeng som meldte seg på lang løp. Åpent Spor - Vasalöppets mosjonist renn. Vi var 5 som skulle gå og med et støtte apparat på 2 mann. Vi kom over til Sälen på dagen og kom oss i hus og gjorde våre forberedelser. Lærte mye om smøring i løpet av få timer den kvelden.

Søndagen opprant med gråvær og fortsatt snø i luften. I løpet av natten var det kommet ca 15 cm nysnø. Spent på spor og føre.

Masse folk 9.000 startende på søndagens Åpent Spor. En enorm mengde mennseker som beveget seg som en folkevandring i skogen. En bånd av mennesker. Minnet meg litt om en reinsflokk som strømmer over fjellet etter lederreinen.

 Det var moter til å begynne med. Stigning på 150 meter fra starten over 4 - 5 kilomenter. De skulle ha vært med opp til Slasætra de som klager over dette. Men løst i sporet var det. Det vil si det var ikke noe spor å snakke om. Slingrete spor der det var noe spor å snakke om. Johan forsvant forover, Espen og Patrik var litt etter oss andre. Svein og jeg gikk i lag et stykke før jeg dro i fra. Så var det å ligge å stake gå i diagonalgang i kilometer etter kilometer. På Smågen er man over høyeste punkt og deretter er det mye stake terreng. Skiene var gode, godt feste hele tiden. Takk til Espen som lærte meg mye kvelden i forveien.

Tanken ble korte mål hele veien. Skiltene var nedtelling til 0. Så det ble en tanke da jeg paserte 86 skiltet: "Kun 6 km til 80". Når 80 var passert var det kun 10 til 70 osv. Enkelt og ikke så tungt å tenke på, når det egentlig er en distanse som Oslo til snaut Hamar. Drikkestasjonene ble godt benyttet, kun kort opphold, drikke og så videre. Passerte Risberg i ruten noe over 1 mil i timen. Risberg er på 34,5 km og det tilsvarer lengste skituren jeg har hatt tidligere i år. Derfra til Evertsberg ble det tungt. Du kommer frem til at du har gått snart 50 km. Kroppen melder at nå er det mer enn nok. Det er en fase der du må jobbe mye med hode for ikke å stoppe opp og gi deg. Men gi seg, nei. Nå ble det bare kortere og kortere fremover. Godt med drikke, litt ekstra næring også var det å legge seg ut i sporet igjen.

Så at støtte apparatet på Oxberg - 61,7 km. De mente jeg fortsatt så godt ut. Kanskje det. Lett terreng videre sa Svein. Han hadde gitt seg pga en kranglete rygg. Det er bare 28 km igjen. Da begynner en ny tidsregning i hode, men er det smart. Nei, tilbake til samme mønster som før. Det er lettere å se ned mot en 10 km enn å si at det kun er 28 igjen. "8 km er trossalt Oslo til Kløfta!

Derfra og inn ble det en kombinasjon av vilje og krefter som sloss seg i mellom. Fortsatt hadde jeg fart nok til å ligge i venstre og nest venstre for å passere andre. Det kom noen bakfra, men de var i mindre tall. Passerer 7 km igjen. Da er det bare å øke og gi det man kan klare. Det er bare å øke takten og holde seg godt i gang hele veien. Det er langsomt synkende terreng, men ikke noe som gir en skikkelig utforkjøring. Egentlig en meget snill løype å gå i for de som kjenner Nordmarka og andre områder der det går opp og ned.

Inn til Mora sentrum var det bara å klemme ut de siste rester og gi den en hadde. Skiene satt og med gosdt fraspark var det mulig å passere noen til.

Gud og godt det var å være i mål 90 km på 7 timer og 43 minutter. Gjennomsnittsvart på ca 11,65 km/t. Mer trening og nærmere 7 timer er nok godt mulig. All ære til Johan som gikk på 6 t og 23 minutter.

Ha en ellers god arbeidsuke, jeg skal nok ikke på ski før ømme føtter og tær er mer medgjørlige