Februar blir til mars

Det er gått over i mars. Om du trur at jeg ikke har vært innover på Finnskogen for å sjekke feller er det feil.  Det har vært det at det ikke er noe å berette om. Det er helt stille i skogen. Det knaser kanskje i litt frossen mose under støvla. En og annen snøflekk er det, men ikke mer enn at du må leite etter dem. I Hedalen snakker de om at det er "flekkabart" om våren. Om de har det motsatte uttrykke veit jeg ikke. Beste nå er vel "Flekkasnø"! Ja, det er snø på bildet og det er i østsiden av Skrivilberget. var opp før sola og kunne ta med meg soloppgangen en morgon.
jeg har hatt et par kveldsturer innover siden sist og to helg innover. Det var samme føre og stilt som ellers. Har støkket en og annen storfugl når jeg har gått i skogen, ellers lite. Fæler etter elg se en jo, ikke mye og ser den ikke.

Den helga som var omkring tjuende februar var det godt med vind. Kan ikke si at det stormet,  men at være vaar dårlig kan en jo si. Skasen som normalt ligger der med 60 cm stålis gav etter for vinden. Store deler av sjøen gikk opp og den gikk hvit. Det er hevet over en hver tvil at når Skasen går hvit i februar så kommer vinteren seint.
jeg har nå ferdes langs med feller og byttet litt batterier og minnekort i viltkameraene. Vet ikke om det er årsaken, skulle ikke tro det. At det står viltkamera der og at måren skygger unna. Uansett det ene fellesettet hadde jeg åta opp med en variant med kanelsnurrer fra Pågens. Noen som har fått fangst på det og da må det jo prøves. Den som ikke prøver fanger heller ikke. Kanelsnurrene ble borte og måren var langt unna. Det var en forklaring på viltkameraet. Det var nøtteskrika som renset innåtinga. Den gjorde det samme med peanøttsmørret. Rett og slett tjuvradd. I kassa gikk den ikke så jeg kunne ikke åte opp med nøtteskrike.

Når bekkene er åpne og en får en og annen frostnatt kan det gi noen motiver. Som denne lille bekkestrimen der vassspruten hadde festet seg i mosen. Ikke voldsomt mye, nok til å danne en ishinne over bjørnemosen.
Med barnebarn med på hytta ble det ikke samme skauflying som jeg ellers har hatt. Da måtte vi finne på annet. med en sjanse på Ølvika og is. Siste uka var jo kald. Maks/min målerne viste minustretten. Det kaldeste i år så langt. langt unna minus 35. Nå Skasen var åpen fortsatt, og inne i Ølvika var det is. Vi fikk målt den til 30 - 35 cm inne ved land og et godt stykke utpå. Hvor god han var skal jeg ikke mene mye om. var godt nok til å kunne gå på skøyter. lengst ute der vi gikk kunne du se at isen var brutt opp og frosset igjen. En interessant mosaikk å gå på.
På søndann kom snøen igjen. Ikke føre til verken truger eller ski. Det var fint å gå etter snøværet. Dyr hadde holdt seg i ro, eneste var et ekorn som hadde krysset veien. Ellers var det mangelen på spor og aktivitet omkring mårfellene. Skal tru jeg har tatt de som var der!

Snøfall til 1. mars

Kveldsrunden

Dagslyset er blitt lengre, kveldsrunden an påbegynnes i dagslys. Fredag etter jobb ble det en runde til feller i skogen. Ikke mye å melde uten om tomme feller.

Jeg følger bekken opp mot den første fella. Der i bekken hadde kulde gjort sitt til at det ble den ene og andre isskulpturen. Var fristene å bruke tiden til fotografering i stede. Jeg valgte meg en og fikk nå med denne. Godt jeg ikke hadde hovedkameraet med.
Sporsnøe som jeg håpet på kunne ikke sies å ha kommet. De 5 -7 cm i fikk hjemme var kanskje 1 her oppe. Det var så vidt det lå litt ekstra der jeg hadde satt spor sist. Det var 3 - 4  varmegrader og det gjorde at våre pelskledde venner hadde satt sine spor noen steder. Der jg har mine mårfeller var det ikke noe sporsnø slik at det hjalp meg lite. Du kan kjenne på fornemmelsen av at du driver på over tid med noe du har tru på. Prøver med ulike åter, og oppsett.  Så er det ingen som ser det eller du får noe resultater. Selv der du har fanget før er det stille og dødt. Det kan være litt kjett.

At det er noen dyr i skogen er mulig å se. At harene hadde litt rom for å bevege seg kommer frem. Endelig hadde for to uker siden fått snø på bakken. Og den lå fortsatt. Der var det ett og annet spor av hare å se. Bilde til høyre mener jeg viser et haraspor til høyre. Det venstre er jeg mer usikker på, kan være mår.
Nå jo høyere opp jeg kom, opp mot 400 moh så møtte jeg også det lave skydekke. Samtidig begynte det å skumre. Tåka trekk ned over furutoppene og la sitt litt fuktige og klamme håndtrykk over trær og terreng. Da jeg satte hodelykten på var tåka såpass tett at den lagde den kjente hvite veggen du får når du kjører bil i tåke.

Fuktpartiklene i tåka sperret for lyset, de reflekterte lyset og skapte dårlig sikt. landskapet endret seg med tåken. Jeg holdt meg på kjent linje og var innom alle mine felleplasser. jeg smørte på med litt mer honning før jeg trakk videre til neste plass. Fornemmelsen av at det er tomt for mår kommer jo, når en ikke merker noe overhode.
Det ble uansett en god kveldsrunde, inne i skogen. En god avslutning på en hektisk uke og en kunne forberede seg på en lørdag i vedskogen til svoger, før turen gikk til Veldre sag.

Februarsol, på leit etter mårspor

Det var en uke siden jeg satte ut fellene igjen. Men noen hjemlige sysler ble det avreise på lørdagskvelden. Kom opp på Finnskogen til + 5 grader og overskyet. I løpet av kvelden var det noe ovabår i lufta, det forsvant og klarværet meldte seg. Med -4 om morgenen var det et snev av vinter. Det snøfallet som var i uken som gikk, ble avskrevet. Bart omkring hytta.

Jeg dro ut i morgensolen og fikk en god dag ute. Plan for å kunne ta kafferasten ute, mulighet for å sette opp ett fellesett om jeg fant mårspor. Sekken var passe full da jeg dro ut på tidlig formiddag.
Bildet viser "føremeldingen" over Skasen. Litt flekker av snø i skyggene. I nord- og østhellingen kan du finne snø. Noe mer enn for en uke siden. Det kunne gi rom for å finne spor av måren.
Opp til den første fella var det ikke noe å rapportere. Jeg sjekket skogsbilveien der det lå snø, i håp om å se spor. Ikke noe å se. Derfra lot jeg tilfeldighetene føre meg

opp gjennom skogen. Litt på kryss og tvers for å både lete etter spor og reoppdage terrenget. Kom over en klave med sauebjølle. Den hadde ligget ute noen år. jeg km opp ved et mulig krysningspunkt for måren. Med litt tråkking fem og tilbake fant jeg da ett enda spor. Det var gått før mildværet. To og to poter hadde vært satt i snøen. Omlag 100 cm mellom hvert sporpar. Da hadde en krysset veien.
Da valgte jeg å prøve ut Åsbøfella. Rigget den til og fant en plass jeg kunne lene oppgangstokken inntil ei gran.
leia ble til slik at jeg gjorde et slag opp i åsen på oversiden av ei hogstflate. Første bilde er derfra, greit utsyn. Så skranglet jeg meg ned lia til neste felle. Tomt der også, la igjen litt mer åte i fellekassa, frisket opp lukta. Så krosset jeg videre i åsen før det bar over til neste felle. Interessant å se hvor fort en kan gå litt skakt i skogen. Det var nå lett å komme over til felle nr fire nå da. Like lite å se i den. Slapp meg ned nordhellingen der. Kom meg ned av åsen for å kunne følge vegen oppover mot søkket mellom åsene. Der i veien fant jeg nytt gammelt mårspor. Ikke så hakke gale i forhold til det et jeg har et sett stående i nærheten. Gikk meg inn til fella og like urørt der som på de andre plassene.

Jeg tok lunsjen i tømmerlunna til skogeieren. Med primus var det greit å få seg kaffe. Alt som er brennbart er gjennomvått slik det har vært i år. Da kaffen nærmet seg klar kom skogeieren. Det ble en god prat om vinter, vær, fugl, rovdyr og sauehold. Hans skog er beiteretten leid ut. Rovviltgjerde og greier omkring området. Her i sommer var det slept ut 108 sauer, 47 klarte de å hente inn. Sau som var kommet seg utafor gjerde ble ikke hentet inn, dyr som gikk i skogen under elgjakta ble ikke hentet inn. At en bjønn hadde tatt seg innafor gjerde gjorde vel ikke saken noe bedre. De har nok ikke lett særlig godt etter kadavre heller. Sjøl har jeg plukket opp en klave med bjølle og 3 øremerker til lam. to plasser der saueulla ligger har jeg og funne. Dyrehold krever mer ettersyn enn det som var gjort her.

Herfra tok jeg ruta over åsen, skjena litt hit og dit. Det var over en liten hogsflate jeg kom over det jeg antar var ferske mårspor, kanskje satt dagen forut.  og kom etterhvert til felle nr seks. Der hadde seg skjedd ett og annet, men åta var inntakt. Så ut som om fella hadde "mistet" feste i overkant.
Jeg ryddet opp og klinte mer honning inn i fella og på oppgangsstokken. Det er her ved denne fella den ene ulldotten, suaeresten, ligger. Der under granene var det ikke snø overhodet. Dette var også en plass litt på måfå. Et håp om at måren trekker forbi langs med hogstflata og finner åta. Det får en vente å se hva det blir til til midten av mars.

Veien videre gikk ned av åsen og bort til siste plassen. Der hadde det vært ikønn på treet. Viltkameraet avslørte det. Det var ikke noe mer der heller, annet en å legge igjen noe mer søtt åte og justere litt på viltkameraet. Nå får det stå e ukes tid igjen. Det er meldt kaldt vær og i skrivende stund snør det ute. Skulle tru det kunne komme vintervær til lave Østlandet også.

Vedlikehold av feller

Vinteren er kommet godt ut i januar. Alle er opptatt av at det er lite eller ingen snø på Østlandet. Det vil si på lavlandet. TV-bilder fra ditto sportsteder der det arrangeres ski osv viser manglende snø i mellom-Europa også.Januar skifter mellom 0 og 8 varmegrader. Kommer det nedbør så er det i form av regn. Sist jeg var innover og sjekker feller var det en som var blir rustrød. Det innebar en jobb å gjøre. Skogen er fri for snø, ingen spor å se. Måren kan fange mus og annet på bakken. jeg finner det krevende å "knekke koden" på slikt føre. 

Jeg kom meg inn etter jobb på torsdagen. Tok runden med å plukke ned feller og ta de med meg ut. De skulle kokes i kaustisk soda og deretter dyes på nytt. det var to feller jeg lot stå att. En som var ny og ferdig dyet, og en jeg tenkte jeg kunne bytte ut dagen etter.  Runden gjorde jeg på underkant av tre timer. Tok meg tid til å plukke med gammelt åte for å friske opp med nytt. Noe lukta aning surt!

Fredagen var hyttekontor. Startet dagen tidlig slik at jeg kunne bruke ettermiddagen og lyset til å flytte to av felleplasseringene. De er satt på antagelser om mårterreng. Ikke vist noen resultater. Så da ble det en flytteaksjon på fredag efta. Den ene sto i en trevelt i eldre granskog. Vel og merke ganske åpen, eller hva jeg kaller industriskog. Den flyttet jeg opp i åsen. Det er to hogstflater opp i der. jeg plasserte fella på nedkant og en 20  - 30 meter inn fra hogstflate. Bildet viser oppsettet. Ladet med honning, litt ferskt kjøtt og en skinnbit av hare. Denne er med fotutløser. 

Den andre felle jeg flyttet var ned fra åsen. Den var nærmest på toppen. Ikke helt trua på stedet. Jeg flyttet den ned mot der bekken renner ut fra et tjern. Tenker det er 100 meter nedenfor tjernet og en 30 - 40 meter fra bekken. Fant en grankrull med store graner og noen mindre. Viltkameraet serverte et bilde dagen etter av et ekorn så noe liv er det jo. Vet og at en av elgjegerne på jaktlaget hadde mår på elgposten ikke langt unna siste høsten. Får ha trua på den plassen

Det andre fellene rigget jeg opp igjen på lørdagen. Byttet minnebrikke på det ene vilkameraet, Ser du godt etter er det besøk på bartaket over fellekassa. Det er tatt mens fella var til rens og dying. Det viser at ekorn er i skogen ved to av fellesettene. Det er områder der måren erfaringsvis er innom og da er det jo håp. Jeg åta opp disse på nytt. Tok meg friheten å skylle kassene med vann. Få vekk rester av muselort eventuelt og den sure lukta. Frisket opp med honning, anisolje og noget attåt. En kar har brukt kanelgrifler, så hvorfor ikke? Den siste felle jag åtet opp var og med honning og fersk elglever. Ig hang inn en liten beta fisk i tillegg. Enkelte har brukt rakfisk og tørrfisk i åta. Fordelen er at den fortsetter å avgi lukt når det fryser sier dem. Da har jeg forsøkt meg med litt av hvert ute på fellene. Det eneste som kan skje er at jeg ikke lykkes, eller at det er noe som løsner. Det vil nå tiden vise. 

Skasen som ligger rett i nærheten har en god isflate. Jeg var ikke trygg på den. Jeg  var ned til og så over. Det var åpnet vann inne ved land, Vestaværet skjøv isen mot land og den jobbet med stein og det den fant på østsiden av sjøen. Fra møkeskjær, for den lokalkjente og ut mor Grindholmen var det ei råk. Der i råka var det en god del is som reiste seg. Av en hyttenabo har jeg fått fortalt at i Ølvika er det 25 - 30 cm stålis. Det gir jo rom for å ta med skøyter ved neste helg, litt morro skal en  jo ha ved siden av rundturene på barmark.