Finnskogen på langs - dag 2 - slite dag

Om tankene hadde gått litt rundt føre så ble dette dagen for ja, ..... noen tanker i flere retninger.
I løpet av natta åknet jeg enkelte ganger. Månen var forsvunnet, det blafret i teltet, vinden hadde tatt seg opp og sønen lavet ned. Teltet renset seg selv for snø. Snudde og vred på meg til tider, lite lysten på det været. Den oppblåsbare madrassen var litt for godt oppblåst, litt hard med andre ord.
jeg visste at dagen ble krevende og hadde satt klokke til å ringe.

Det ble å ordne seg og få på klea og ut til morgenrutinene. Det er ikke mye annet å si enn at det er morgenrutiner. Du skal ordne morgenmat, sikre drikke for dagen, klargjøre pulk og pakke ned. Og det mens været stod på. At det var en gapahuk å være i gjorde situasjonen lettere. Da kunne jeg ordne og fikse alt der.
Alle spora fra dagen føre var nærmest visket ut. Ikke mye som lignet furen etter pulken i går. Det kom opp mot halvmeteren med ny snø og godt med vind.
Tanekene gikk om det ble Håberget og vurdering der, gå til Flisberget eller .....
Ingen klare formeninger denne morgenen. Da jeg var klar var det bare å begynne å tråkke. Jeg kom omtrent de første 200 meterne før jeg innså at jeg måtte bruke samme taktikk som dagen før. Tråkke spor, vende tilbake og lage sporet passe bredt og så hente pulken. Da ble kilometrene lange. Eller bevegelsen på kartet kort selv om distansen ble lang. Jeg hadde en tanke om tre km i timen. Her kom jeg nesten til en i timen. Jeg hadde heldigvis passert toppen av Håberget, da var det noe lettere å gå seg ned til plassen Håberget. Langsomt og roolig kom jeg mot plassen. Tankene vandret til samme snøkaos fremover .... finne en måte å vende om. Kunne bruke samme sporet tilbake og ordne meg transport mot Kirkenær. Kunne fort bli fire dagers marsj før jeg var tilbake på utgangspunktet.
Jeg balet meg frem til Håberget, og der bor det folk. Ikke en kjeft å se ute, eneste var to hester. Full forståelse for at folk holdt seg inne i været.
Gleden steg noen hakk da jeg fant ut at her var det brøytet. da var det bare natta og dagens halvmeter med snø å gå i. Det hjalp på humøret. Og det lysnet litt etter å ha laget til min lunsj i veikrysset før myrene ved Halåa.

Både brøytet vei og det at det hadde kjørt biler på veien gav håp om å kunne komme litt mer i gang enn det jeg hadde gjort så langt. Fellene på skiene samlet noe snø så de var ikke egnet å bruke. Skiene endte på pulkas og så kunne jeg gå i hjulspora og da glei pulken langt lettere.
Det sa seg selv der og da, denne dagen var det kun å følge opp og holde seg der det hadde vært andre som beveget seg. å karre seg ut i terrenget var ikke aktuelt. Brøytefonnene langs veien stag opp mot en femti høye.
Fornemmelsen av at turen ville gå seg til økte der jeg gikk mot Enberget. Kom noen biler i mot og gjorde at det ble lettere å gå. Over Enberget var var det stille. De tre gamle finneplassene var nedsnødd, ikke stua sist på plassen, men de andre. Låven på Søndre Enberget så ut til å knele i bakkant. Jeg sjekket ikke, hadde nok med meg selv og det å møte dagen i dag. Snøværet gav seg ikke, jeg hadde trukket utapå den gode gamle hvite kamo-buksa til forsvaret. Akkurat passende i været og vinden. Hadde noen småraster under veis. Noen nøttebarer og mellombarer ble fortært sammen med kakao. det var noe å sikre at jeg ikke gikk tom.
Kilometrene kom og gikk, jeg gikk østover i forhold til ruta. Tanken om Flisberget, Risberget,  Silksjøen og Kynna kunne jeg bare glemme. Etter hvert fant jeg det nødvendig å stoppe opp for natta. Fant ikke en god plass og endte opp fra veien litt inn etter en sving. her tråkket jeg til en teltplass. Brøt granbar for å dekke til og reise telt. Åpnet pulken og dro teltet opp, og registrerte at her kom ..... brøytekaren med sin traktor. Jeg fikk dekt til pulken, og snøspruten stod over meg og teltplassen jeg hadde laget. Unngikk å få fylt pulken, men hele teltplassen måtte tråkkes og graves frem på ny. Da jeg endelig fikk begynt på teltet igjen kom brøytekaren oppatt. Han beklaget at han spruta meg ned og fortalte at lengre nede ved dammen var det koier som sikkert stod oppe. Det var Statsskog som eide noe der. Da ble utstyr dyttet ned i pulken igjen. Med teltet i handa så gikk jeg den snaue kilometeren ned til dambrua. I ettertid så var det nesten to kilometer.
Der nede var det ingen åpne buer jeg fant, og eneste gode løsning var den ene terrassen foran koia. Den var akkurat passe stor, der fikk jeg rigget teltet under terrassetaket. da ar natta sikret mot mer snø og ikke minst en mulighet for ok natt. jeg kunne runde av med en god fornemmelse av å ha funnet en løsning på den værste utfordringen den dagen og at jeg nå hadde resten av Finnskogen foran meg.
Da lå jeg 14 - 15 kilometer lengre øst enn jeg hadde tenkt og en god del kilometer etter planen. jeg så lyset frem mot Gravberget for neste dag, så fikk vi ta planen derfra.

Finnskogen på langs - dag 1

 I ukene før det store prosjektet ble utstyr sett over, kartet lest og ditto forberedelser i gang. En tur inn i Vassfaret var greit å ha i sekken. Noen påminnelser var det kommet. I løpet av uken var det kommet en god halvmeter med nysnø. Det var heller ikke meldt mer enn omtrent det samme i løpet av søndagen. Uansett hva været angir så får vi ikke gjort noe med det. Mentalt var jeg på tur og på kryss og litt på tvert i Finnskogen. Her skulle det bli tid for å gå passe lange dagsmarsjer og titte litt i de områdene en gikk i. Manet fram bilder på netthinnen fra jeg gikk Vassfaret rundt. Det gikk jo så lett den gangen.

Lørdag 16. mars var starten. Nina kjørte meg til Søre Osen. Ganske langt inn mot Nybergsund. Derfra skulle jeg kun gå en kort etappe til Flisberget - 10 km. Det skulle kunne gå på 3 - 4 timer. Starte da ca kl 1230 fra Søre Osen skulle gå greit.
Alt utsyret ut av bilen. Pakket opp i pulken og joda, den ble god og full. Med Fjellpulken 118, den minste, blir lasset høyt. Startet opp med smurte ski. Dro pulkas ut i snøen og tenkte mitt. Her måtte feller på, jo før som sist. Då var det å begynne på å dra seg oppover. Staret på vegen opp over Håberget, det skulle være kurrant nok. Vegen lå der under snøen. Det hadde vært brøytet så kantene var der. Så draget oppover og innover. Nina dro og da var deg meg, Finnskogen, Pulkas og snøen. Tungt lastet pulkog halvmeter snå gav ikke den fremdriften jeg hadde tenkt meg. Det var et langsomt arbeid som startet. Det for noen tanker gjennom hodet om at det var blitt for lite gått på ski med pulk. langsomt og sikkert kom jeg meg innover. Pulken hang etter litt på skakke i det trange sporet. Pakket vektmessig ok, og noe høyt tyngdepunkt. Det kunne jeg ikke unngå.
Det var ikke lange kilometeren som var gått før jeg skjønte at Flisbereget kunne bli seigt å nå. Det var kun korte strektninger å slikte seg frem på. Jeg fant en løsning. Gå fram femhundre meter, snu og tråkke sporet litt bredere og hente Pulkas. Da gikk det på et vis. Hadde en pause og da kom brøytetraktoren. Lysnet et håp om at jeg kunne komme fram til punktet mitt noe lettere. Så for meg at han dro over hele Håberget. Jeg startet opp igjen. Det gikk plutselig så lett. I veidele tok ha til høyre og jeg skulle til venstre. Da var det bare å fortsette på leia og i sakte fart. Gå triple distansen for å få med seg Pulkas. Så for meg at dette ble en lang og krevende tur.
På kvelden var jeg på Håberget. Kanskje en tredjedel av dagens økt. Det var en tilrettelagt rasteplass, nedsnødd, og der var det bare å rigge seg til. Så for meg at dette ble en laang tur og eller at alternativene måtte komme til å råde. Fikk se hva været gav av utfordring. Denne kvelden var blank, stjernenen gnistret på himmelen, månen steg opp, nærmet seg full. Kroppen hadde fått kjørt seg. Det ble ikke lange tiden etter mat at jeg krøp i posen. Rutinene med å lage til ekstra med varmtvann for å lette dagen etter, sikre utstyr osv. Forventet snå og da måtte alt være sikret og ok. Teltet var stramt spent opp og alle barduner festet der det lot seg gjøre. Natta kunne komme!

Inn etter utstyr

Det nærmer seg "Finnskogen på Langs". Da må utstyret sjekket og ikke minst hente inn det som var i Vassfaret. Vi kunne dra litt tidlig fra jobb på fredagen. Da kom vi inn mens det var lyst.
Ikke et spor å se i nysnøen etter folk. Så rett og slett ut til at ingen, ja ingen hadde gått gjennom Vassfaret i vinter. Kan ha vært spor av elg på veien ned mot Suluvatnet. På Hallingsida var det spor inn til "Damkoia" og den nedenfor. Det var alt.
Med dårlig pakket pulk hang den skjevt i sporet, en god påminnelse om hva jeg må passe på til uken. Nina tok jobben med å tråkke spor hele veien ned. Det ble å tråkke det meste. Liten hjelp i bakker da vi hadde omlag 20 cm nysnø å sette spor i. Kvelden var klar og kulda kom etter hvert. Inne var det omkring null da vi kom, og ute fire fem minus. Stjerneklart gav kulde og -12 i løpet av natta.
En kuriositet var det da vi sjekket hytteboka. Vi var innover samme helg i fjor. Da som nå var det 7 måneder siden sist vi hadde vært innover. Kan vel kun forklares med jakt på Finnskogen gjennom høsten.
Inne var alt i sin skjønneste orden. Nesten ikke spor av mus. Det kommer nok etter at vi ar vært der da varme og lukter kommer etter besøk. Ingen hadde vært på Søsterhjemmet heller. Det vi har undret oss mest over var og er benken på plattingen. Den var søkk vekke. Det er mest hendig at 2 håndterer den så det kan bli artig å se om vi finner den når snøen forsvinner. Enten har noen stjælt den eller så har haugfolket ryddet.
Lørdan opprant med gråvær og snø. Stjernene var byttet ut med vekslende snøvær. Da var det greit å ta en kortere tur og ta lunsjen inne. Vi brøyta oss spor nedover og forbi Dreparhølen. fantes ikke spora av folk der vi gikk. Bildet illusterer hvordan det var på lørdann. Bringen ser du, mens Gørrbuflagin er borte i snøværet. Det kom nok 10 cm i løpet av dagen. Stille på kvelden og vi kunne i ro og mak uten TV lese i de bøkene vi hadde med.

Søndann var igjen med godt marsvær. Vi våknet til minus 17 grader og sola som skinte på Gørrbuflagin. Slikt er godt å våkne til. Vi brukte ikke mye tid på å dra på lang tur. Med en passe kald vind fra nord ryddet vi plattingen og rigget oss til der. Vi trengte i grunn ikke å gjøre noe mer. Ut på dagen måtte vi gjøre hjemturen. Da fikk vi tråkket et godt spor opp til Strøsdammen.
Vi kan hvert fall skryte på oss å ha vært i indre Vassfaret i vinter. Det er det ikke mange som kan.

Kveldsturer

På spor av noe!

Dagene går og februar er snart over. I tre uker har været vært lite vinterlig. Snøen forsvinnger gradvis, blir kornet og det er påskesnø. det å storma av sted på ski frister lite med klister og hele makkverket.
Truger kan brukes og det er jo en god erstatning. Siste helga ble det en runde med fellesjekk før vi dro til Veldre og Tretopphytter.no. Gårtt i været gav liten lyst til å fly langt og vidt, det var tross alt VM på TV. Vi for ut såpass at vi skulle kunne rekke noen VM-øvelser. det var fire feller å se over nå. Første var som vanlig tom, har kanskje sagt at den er plassert helt i "tåka" i forhold til mårfangst. Over veien og inn i Vollerskogen. Det bar rimelig avsmeltet med snø. Når det er plussgrader på natta er er det ganske som ventet. Opp til felle to og sannlig der hang det en ny mår i fella. Det oppsettet av fellekasse er hvert fall godkjent.  To av to mår tatt i samme felle. Litt ordning med den, mer honning på trestammen og stil felle tre og fire. Der var det lite nytt under solen. Eneste var vel at refen hadde tatt flagginga. Kort sagt, vingen som han i ei snor var revet ned og spist opp. Åta var inntakt.

Bålkos i Lavoen

I Veldreskogen var det fødselselskap i lavoen og dertil aktiviteter.

Solfall på Finnskogen

Med feller i skogen og varmt i været fører til oppfølging mer enn en gang i uka. Etter jobb onsdagen, kunne jeg ta turen opp for å se over. Lite trolig noe å hente fra fellene. Kort tid siden vi var forbi og med bikkjer. Alt som setter lukt reduserer mårens interesse for åta. Greit å gjøre en slik tur da arbeidsdagen var på Kongsvinger Sykehus. Jeg gikk felleruta med det foventede resultat. Da det ikke var mørkt enda gikk jeg videre innover. Brukte fjellskia med feller så jeg gikk der det passer meg. Enkelte steder brast jeg gjennom. Stort sett bar det. Gikk en kveldsrunde fremfor annen trening. God forberedelse til lang tur er det jo lell.