Totalt antall sidevisninger

torsdag 28. februar 2019

Kveldsturer

På spor av noe!
Dagene går og februar er snart over. I tre uker har været vært lite vinterlig. Snøen forsvinnger gradvis, blir kornet og det er påskesnø. det å storma av sted på ski frister lite med klister og hele makkverket.
Truger kan brukes og det er jo en god erstatning. Siste helga ble det en runde med fellesjekk før vi dro til Veldre og Tretopphytter.no. Gårtt i været gav liten lyst til å fly langt og vidt, det var tross alt VM på TV. Vi for ut såpass at vi skulle kunne rekke noen VM-øvelser. det var fire feller å se over nå. Første var som vanlig tom, har kanskje sagt at den er plassert helt i "tåka" i forhold til mårfangst. Over veien og inn i Vollerskogen. Det bar rimelig avsmeltet med snø. Når det er plussgrader på natta er er det ganske som ventet. Opp til felle to og sannlig der hang det en ny mår i fella. Det oppsettet av fellekasse er hvert fall godkjent.  To av to mår tatt i samme felle. Litt ordning med den, mer honning på trestammen og stil felle tre og fire. Der var det lite nytt under solen. Eneste var vel at refen hadde tatt flagginga. Kort sagt, vingen som han i ei snor var revet ned og spist opp. Åta var inntakt.
Bålkos i Lavoen
I Veldreskogen var det fødselselskap i lavoen og dertil aktiviteter.

Solfall på Finnskogen
Med feller i skogen og varmt i været fører til oppfølging mer enn en gang i uka. Etter jobb onsdagen, kunne jeg ta turen opp for å se over. Lite trolig noe å hente fra fellene. Kort tid siden vi var forbi og med bikkjer. Alt som setter lukt reduserer mårens interesse for åta. Greit å gjøre en slik tur da arbeidsdagen var på Kongsvinger Sykehus. Jeg gikk felleruta med det foventede resultat. Da det ikke var mørkt enda gikk jeg videre innover. Brukte fjellskia med feller så jeg gikk der det passer meg. Enkelte steder brast jeg gjennom. Stort sett bar det. Gikk en kveldsrunde fremfor annen trening. God forberedelse til lang tur er det jo lell.






søndag 17. februar 2019

Fellesjekk og litt annet

Med mårfeller stående ute, krever det oppfølging. Det beste er å se til dem en til to ganger i uken. Spesielt ved midlvær bør de sees til to ganger i uken. Det ble litt drøyt til inspeksjon etter helgen ved månedskiftet. Nå har jeg hatt to korte turer inn. Det har ikke vært noe mer å skryte av. Stille i skogen. Begge gangene nå har jeg vært rundt på ski. Litt trælete over rovviltgjerdet, og det går. Eneste som var å se var spor av gaupe, ellers lite. Nå på torsdagen var det blaut snø og antagelig går måren opp på snøen.  Fikk om ikke annet satt opp felle nr fire.
Det som nå gjenstår er å følge opp og ikke minst gå på kryss og tvers og finne hvor måren trekker. Da er det lettere å treffe rett sted å sette fellene.

Jeg har også nevnt at jeg har et fotoprosjekt for året. Det har jeg ikke klart å følge helt opp. Krever både energi og tid for å få det til. Enkelte ganger konkurrerer flere saker om tiden. Vel, noe blir det til. Har satt meg tema som både rosa og 50 mm. Med 50 mm var tanken å kun fotografere med fast brennvidde på 50 mm. Med zoom og D500 blir innstillingen på ca 35 mm for å tilsvare 50 mm. Med å fotografere på samme brennvidde kan du endre perspektiv og opplevelse av motivet ved å endre på avstand, vinkel osv. Lite av dette har jeg fått prøvd. Likevel kan du se hva jeg har gjort. Første bilde her kan du jo godt si at har med rosa å gjøre.


fredag 1. februar 2019

Langtur - eller en passe lang tur

Vi har bikket over i februar. Jeg har fått en avklaring slik at jeg nå kan legge de mer konkrete planene, og legge inn trenng i forhold til det. Det vil i praksis si at jeg har fått aksept for en uke med avspasering. En egen uke for å kjøre mitt eget soloprosjekt.
Soloprosjektet er ala "Vassfaret rundt". Denne gangen er planen "Finnskogen på langs". 

"Finnskogen på langs" skal jeg gå i mars. Det blir en ukes tur med pulk fra nord til syd. jeg går nok ikke helt til lengst syd i Finnskogen. Jeg nøyer meg med å gå fra Søre Osen til Skasen. For de som skal plassere det bedre på kartet er det fra sydspissen av Osensjøen og ned til Svullrya. Legger du linjalen på kartet blir det omlag ni ti mil. Det er overkommelig på 7 dager.

Ruta er lagt etter mye fundering. Under ser du ruta tegnet inn som den blå linjen. Det blir antagelig akkurat passe rute for ro, Finnskogsmystikk, ulv og andre opplevelser.

Mer om planene kommer, her er det bare å følge med.


torsdag 31. januar 2019

Januar har kommet og gått

Siden årsskiftet har det vært litt forskjellig å gjøre. Da har det blitt få goode helger ute. Med to lørdager i vedskogen går tiden fort. Det førte til en tur retur til Finnskogen. Ene og alene for å sjekke min "trapline". Jeg har fått sette mårfeller hos en av grunneierne nære hytta. Og de må ettersees jevnlig.
Kan jo ikke skryte på meg at jeg er en erfaren fangstmann. Har hatt feller oppe noen ganger, laget fellekasser og tuklet litt med det, uten å legge sjela i det. Så i år har det blitt litt mer omfattende og bevisst fellesett. Fellekassene ble justert og montert i jula. Etter nyttår ble fellene spent. Tre av fire feller er ute. Siste en conniebear 220 har jeg ikke fellekasse til enda. Det kommer.
De var ladet med litt svinekam, (fint skal det være) og honning. Denne turen ble for å åte opp med mer honning og rosiner. Søtsaker skal dem ha!
Jeg gikk min runde og tok skogen videre opp. Brukte beina da det var lite snø i skogen.
Denne fellekassa står oppreist med fella liggende i åpningen opp. Den hviler på noen pinner jeg har borret inn i kassa. Anlagt slik at jeg kunne lage et bartak over åpningen så det ikke skal snø igjen. kamuflert med litt granbar på sidene.
Jeg så verken spor eller annet på min lille runde. Ved den nederste fellekassa så jeg at det var mårspor i nærheten da jeg monterte dem. Ikke noe å se nå.
Da vandret jeg videre opp gjennom og kom opp til hogstflata ved Vollersætra. Skrævet meg fram i snøen over hogstflata. Sigbjørn tar ut noe skog i teigene omkring så det ville bli lett å gå ned att på veien.
Det var der jeg fant noen tømmerlunner å avbilde. Ikke de helt store vyene for fotograferingen denne dagen, så tid og oppfinnsomhet i billedtakingen kan jeg ikke skryte på meg. Dagen var i det hele tatt ganske grå.
Så gikk det 14 dager. Kaldt vær i hele perioden.  Med to dagers arbeid på Kongsvinger Sykehus tok jeg hyttekontor på fredagen. Kortere vei til hytta fra Kongsvinger enn hjem.
Ubrøytet inn og det lot seg gjøre å kjøre inn på de 7-8 cm som var kommet siden sist.
Fredagen var kontordag og først kl 15 gikk jeg ut på fellerunden. Skumringen kom raskt den fredagen. Gråværet bidro med sitt. Sola var ikke å se. Tråkket på ny spor til fellekasse en. Den var uten fangst, som ventet. Den står egentlig dårlig til. Kanskje for mink om sommeren. Ladet opp kassa med halv orrfugl. Noe som både lukter og smaker for smårovviltet. Så bar det videre. Tråkket spor med truger i dag. Vandret slik at vi kan bruke det som skispor ved neste anledning. Over til Vollerskogen. Trasket meg oppover i spora fra forrige sjekk. Kom opp mot kassa. Var ikke spor å se. Ved kassa ble jeg var at det var noe annerledes. Tett opp mot åpningen var det både noe mørkt og snø. Vred av meg sekken og bort for å se. Joda, der satt det en mår i fella.
Den var stiv og kald og det lette snødrysset vi har hatt hadde lagt seg over ryggen på den. Litt kronglete å få den ut fra kassa og settet. Mørk i leten, langt mørkere enn den jeg skjøt i Grønsenn i 2017.
Det ble en underlig glede over erfaringen av å ha gjort noe rett. Både med tanke på oppsettet, åte og at det ble fangst. Ladet fellekassa med orrfugl, la måren i sekken og vandret videre til oppsett tre. Der var det tomt gitt. Tråkket meg ned i samme rute denne gangen. Da får jeg et godt fast spor å gå i for resten av vinteren.
Nina kom på kvelden og det ble den faste fredagspizzaen. Vi var bikkjevakter så vi fikk noen lufteturer utover kvelden.
Lørdan ble todelt. Delte den i to med å tråkke spor og hente furustokker ute på Ølviknebben. 300 meter og blautfuru er tungt arbeid. Ved hjelp av pulken ble det gått 5 - 6 vendinger. Så ønsker Gro og PI å drikke kaffe med kjente. Vi møttes på Svullrya til en hyggelig prat.
Søndan ble litt likedann. Jeg gikk åtte vendinger for å hente resten av furua på Ølviknebben. Nå kan resten ligge til råtning. Noe rydding før vi pakket oss hjem. Jeg tok en runde om fellene før jeg dro. Da kan de få stå ei ukes tid før neste inspeksjon.