2019 Nytt år og nye muligheter

Vi har bikket over i 2019, og første uke er historie. Eller som en kollega sa; "Nå er det 51 uker igjen av 2019!" Det kan tolkes i mange retninger.

Året 2018 ble avsluttet og 2019 begynt med et par dager på Finnskogen. Det å ha noe bekvemligheter rundt seg og ro førte oss dit. Vi hadde et vennelag inne på Veldre i Ringsaker og da vær det nattlig tur nedover Glomdalen.
Da vi kom var det 11 minus og antydning til klarvær. Det skiftet over og vi fikk etter hvert tre grader pluss. Gråværet hang over oss både 30. og 31. desember. Ok vi hadde et gløtt av sol på den 30, og det var ikke noe voldsomt lenge. Solgløtt er solgløtt.
Året som kommer har to dimensjoner i seg. Det ene er at jeg  skal ha et fotoprosjekt neste år og så er det å få til litt ordentlig friluftsliv. Det betyr netter ute i en eller annen form.

Fotoprosjektet skal være gående hver uke. Nytt tema hver uke. Det kan bli utfordrende og krever en egen ekstra vilje til å forfølge ideen. Det tror jeg at jeg skal få til. Strukturen er på plass. Uke 1 var temaet rim, og så kom varmen og tok alt rimet - smil. det fester seg likevel så en venter litt på mulighetene som kommer, for de kommer. Neste uke er det snøvær som er tema, vi får se hva det bringer.
Når det gjelder friluftslivet så legger det an til et par tre vinterturer, så må vi få til noe til sommeren også. Det skal vi sikre oss at blir noe skikk på.

 Det her er et par eksempler på noen av fotoprosjektenes resultater. Jeg kan ikke klage for mye. Jeg burde hatt et macro-objektiv for alt av nærbilder. jeg har ett med 400 mm og minsteavstand på 45 cm. Det gir nok ikke godt nok grunnlag for helt å lykkes. Det blir noe uskarphet i det du beskjærer og forstørrer. Må vel kjøpe meg en mellomring for å få det jeg trenger. Vi får se etter hva som byr seg.

Godt nytt år og så får du følge med her ukentlig for å se hva jeg klarer eller ikke klarer å få til av fotoprosjekter og turer.

Årsskiftet nærmer seg!

Vi teller 27. desember. Det kommer et år. Afrikanere snakker ikke om at tiden kommer, det er en vestlig greie, de snakker om at tiden kommer. Det er jo riktig, samtidig er det fortiden - historien, det som ligger bak oss vi minnes og i perioder ønsker å gjenskape. det som er historie kan vi ikke skrive om, det eneste vi kan gjøre et å endre på hvordan vi ser på historien. Det siste kommer fra en psykolog om jeg husker riktig.

Juleselskaper har kommet og gått, den siste turhelgen har jeg ikke rukket å skrive noe om. det var en lørdag til søndag. En siste krampetrekning av en jakthelg og ikke minst noe ordning med hytta og rigge for fellefangst.
Det ble en tur jeg tok fra lørdagformiddag. Var innom og kjøpte meg en vinterkamuflasjejakke. Greit når du skal smyge deg rundt i snøkleddskog. Det var det det var denne helgen.
Lørdagen ble brukt til å koke feller og få på dem dye. En ny felle hadde jeg med. Det skulle være en conniebear 160. Sannelig større enn de 160 jeg har fra før. Kan teneks det er en 220. Kokte dye og lot fellene være med. Rigge opp en felle åtet opp og satte inn fella. De andre fellekassene klar gjorde jeg. Endret på oppsettet slik at de nå kan stå oppreist og fella henger på fire passende pinner litt ned om åpningen. Snakket med Sigbjørn så jeg kan ha feller i Vollerskogen denne vinteren. De får settes ut til januar.

Søndagen ble det opp i otta. Klargjøring og pakking av bil. Skulle ikke innom på tur ned tenkte jeg. Var ute og i gang med jakta litt over 9.Stille skog. 20 centimeter med snø kanskje litt mer. Det var å smyge seg frem. Lydløst der jeg gikk. Stille i skogen. Vandret i ulike terreng og biotoper. Stadig på søken etter den ultimate situasjonen der storfugl eller orrfugl skulle lette. Den ene forsiktige kilometeren etter den andre ble tilbakelagt. Ett enkelt sett med vinger ørte jeg. En orrfugl som hadde vært nede på bakken. Ellers stille i skogen. Alle trærne var pakket inn i bomull. Tjukk og tett bomull. Det tok vekk lyden av det meste. Selv vinden ble dempet. Hva var det jeg kunne høre? min egen pust, pulsslagene opp en kneik. Lytte. Ingen ting å høre.

Jeg jaktet meg ned fra Mårhellaskjæret til styggdalen. Fulgte veien opp til bilen. Var ikke verken folk eller spor å se. Enkelte egltråkk var det. Langs med vegen vant jeg merker av et rovdyr. En oppskraping og markering av revir. Spora var isnødd så det var ikke mulig å identifisere skikkelig. Av folk som kan det har jeg fått vite at det var jerven som hadde satt sine merker. Kanksje jeg har lært litt mer om slike sportegn.

Det var litt fra den siste runden inne på Gruset. Nå ser jeg inn i kalenderen for 2019. Får noen ideer og har noen prosjekter jeg skal jobbe med. Noe er foto og annet er noe skrivelser. Så får vi se hva vi klarer å bygge opp.

Du får følge med på siden da det blir garantert en blanding av foto og tekst fra ulike steder jeg kommer til å være.

God Jul og Godt Nytt År!

I novemberskogen

Novemberskogen er både kald, snødekket eller barmark. Denne november har vært mild, så koom kulde denne uka. Lautrærne har barkvist, storfuglen endrer beitemønster. Går over til furubar. Orrfulgen bytter også biotoper. Dagene kortere, jaktlys fra 8 til 16. Da blir jakta annerledes enn tidligere på høsten.
Eirik og jeg skulle innover 3 dager med jakt i Gruset. For opp på torsdagskvelden. Lastet med henger og ny båt. Den gode gamle Askeladden seglebåt ble avhendet i sommer. Nå er det en mer klassisk robåt som er på plass.
Det ble seint før vi var oppe. Båt og henger buksert på plass, og en enkel middag. Så gikk nå praten og litt til så natta ble kort gitt.
Fredann ble startet til normal tid. Litt jobb før det ble frokos. Mildt var det ute +6 kl 0630, overskyet.
Vi parkerte mellom Morttjern og Svarttjern. Der kan vi gå runder både nordetter og søretter. Kaffelars og en vedkasse lå i bilen. Vi gikk sørsløyfa over Haugsberget. Det var lite å støkke! Vi gikk i teiger som Ole og jeg så fugel i. Nå var det nesten tomt. Verken ung og gammal furuskau gav lyden av fugle vinger. Først når vi var ned i lavlandet sør om Morttjernet støtte vi på fugel, en orre som reiste i tett og ung blandingsskog. det var ikke i nærheten av skuddmuligheter.

Etter lunsjen  bar det nordetter. Tiden hadde gått fra oss, eller lunsjtiden godt verdsatt. det ble en kortere runde inn mot Mårhellaskjæret. Inn der på høgdene var det også stillere.
Dagen gikk mot slutt og vi skrådde oss ut av skogen. Tassmørket kom så det var lettvindt å komme ned på vei i litt lys. Kveldingen ble brukt til de gode samtaler ved bålpanna. På laftebenken og med saueskinn under rumpa var det godt mulig å sitte lenge ute før middag. Bålet lot vi dø ut og ordnet oss en god middag. Praten gikk gjennom kvelden så vi rundet av for natta fra middagsbordet. Trenger ikke sofa i slikt selskap.

Lørdann var værmessig som fredann. Like mild og overskyet. Da vi nærmet oss Gruset kjørte vi inn i noe som lignet tåke. Vi var tidligere ute og håpet på å se fugel i vegen. Det gjorde vi ikke. På Bjørsjøtorpet lå det hundekjørere med totalt 5 eller 6 spann. Det blir 60 bikkjer det. Da var det ikke mye ro på veien. Vi var en god runde i Mårhellaskjæret. Eneste vi registrerte var storfugl fra tretoppene. Da vi kom ut på en hogstflate hadde en orre sittet i en topp. Den forlot plassen før vi registrerte den. Det var han Knut Sletten som så den. Vi slo av en prat før vi jaktet oss rundt Svarttjern og ned til bilen. Vi forflyttet oss til vestafor Bjørsjøene. der inne er åsene latere. åka kom også sigende. Det tetnet til. Vi la opp en rute der inne i tåkeheimen. Det var fantastisk stemning å gå i en dag som var på vei til å svinne hen, tåka hang rolig i skogen. Leet seg ikke. Vi hadde sikt til makt 100 meter. Vi kunne ane de store trea framom oss. De små ble visket ut i tåka. Vi gikk i et tereng det luker fugl i . Blandingskog, vekslende alder i skogen og godt med lyng av ymse slag. Det bare oser av fugleterreng. Og stille var det. Først på vei ned av åsen kom vi over 3 orrfugl som satt i topp. De hadde tenkt å ta kvelden, de støkket vi ut. De reiste fra topp med alt for mye skog omkring. Hjertepumpa slo noen ekstra slag uten at det hjalp på skuddsjansene.

I løpet av kvelden endret været seg. Tåka trakk seg unna og da dagen opprant var det stjerneklart. kulda hadde meldt seg forsiktig. Gradestokken viste 0. Vi kom oss ut og Eirik bestilte ny runde der vest av Bjørsjøene. Vi krysset mellom nordre og søre Bjørsjøen og opp i åsen. En fantastisk dag. Det var hvitrimet i myra. Solen varmet slik at den smeltet rimet i trær og lynd der den kom til. Solen varmet i kjakene når vi vendte ansiktet mot den. Vi gikk til sydgrensa, og romsterte rundt på åsen. Støkket kun en orrhane. Denne gangen på skuddhold. Og ikke en kjeft av oss var godt nok forberedt på det. Den satt i noe tett ungskog, blandigsskog. Dro opp og reiste sin vei med fire smell i luften. Vi fikk nå hvert fall kjent på rekylen i skuldra.
Helgen rundet vi av med å fylle opp foringstreet til småfugle og nedstenging av hytta til neste tur. Det kan fort bli i jula først neste gang noen kommer opp.
En fortreffelig helg!

Ro

Etter mang en helg med mange aktiviteter og lite tid til kun å pusle - meditere og hente seg inn ble det en tur inn på Finnskogen. Det har blitt en og annen tur i år der, og da spesielt på høsten. denne helgen uten de helt store målsettingene. En kunne begynt med laftebenken, ordning for skytebanen. Skytebane og skytebane. Vi har hatt en plass der vi har skutt med 22 lr. Den har vært nede endel år. Prinsippet var en snor med bokser hengende i. Nå lagde jeg en benk med dertilpasset punkter for å henge opp bokser å skyte på igjen. Nå er det litt å rydde plass så det er en god standplass vi får.
Ellers var det ikke mye gjort. Ordnet med lys i bua og la på antiskli på brua over bekken mot nabohytta. Det var vel de eneste store utskeilelsene. Så ble det lagt ut mat i foringstret for fuglene. Der var det noe besøk. som denne kan vise til.
I det hele tatt en helg der vi kunne lade batteriene i gråværet som var på østlandet.