Totalt antall sidevisninger

tirsdag 6. november 2018

Skogsfugl i veien

Avtalen med en kompis var 4 jaktdager på Finnskogen. Inn i mobilfritt landskap og høye gran og furutrær. Så var det slik at han ble forhindret. Da lå det an til 4 dager med støkkjakt alene. Det er og blir en krevende økt. Det å komme tett nok på i skog uten lauv på trea, fører til mange kjenninger og lite å se. Sjekket om det var noen andre som kunne disse dagene. Det var Ole som hadde som plan å komme oppover på fredann. Da var det hvert fall selskap, vennskap og jaktskap noen av dagene.
Dro nå inn etter jobb onsdag 17. september. For hørte meg med elgjegerne og de skulle først jakte fra fredagen. Da kune jeg romstere fritt inne i skogene. Det var bare å svinge seg sammen med noen andre små prosjekter som skulle gjøres.
Skal ikke omtale de prosjektene som måtte gjøres, men postkasssestaivet hadde tatt kvelden. Det var bare å rigge til og ordne slik at det igjen kan leveres post. Nå Posten har vel snart sluttet å omdele post så det er bare norstalgien igjen i en grønn postkasse langs med veien.
De to andre små  prosjektene, eller idiot-prosjektene som jeg kaller dem er av kategorien biologisk mangfold. En ide som er mildt sagt noe i utkant av det fornuftige. Dog nå står det en liten bøk og eik ut om døra på Finnskogen. Det er å håpe at de kan rote seg litt i år og at de herder neste sommer. Klarer de den så er det vel liv laga for trær som gir noe mangfold eller noe slikt der oppe.
Torsdagen og fredagen meldte klokka seg litt før seks. Da var det opp i natta, komme seg i klea og sikre seg en grei nok matpakke før en tok turen ut. Tordagen ble en lang dag i skogen. Det var innom Mårhellaskjæret, over til Sjøholen og ned langs med Bjørsjøen for jeg stavra meg opp over Haugsberget. Var mer enn nok kilometer i beina den dagen. Det var fugl å merke inn på flere steder. De var gjerne i de feltene jeg hadde merka meg fugl før. Storfuglen satt i veden og letta på langt hols. Orrfulgen noe mer både og. Jeg var i kontakt med mye fugl på tordagen. Så to elg også på torsdagen. Ulven har ikke ete opp all elg. Noe mindre fugl på fredagen. Da var jeg innom Sjøholen og samsnakket jakta med elgjegrene. De jaktet på nordsiden av veien og jeg var på sørsida. Det førte til en tur vest om Bjørsjøene. Det skulle være partier der med mye orrfugl. Jeg hadde funnet plasser med storfugl dagen før så hvorfor ikke. Det skulle være en kort dag da jeg skulle hente Ole i Kongsvinger.
Det ble da med gode opplevelser uansett. Med storfugl i veien og avfotografert ble det en fin start. To røy og tiur i veien. Den til venstre her lettet og satte seg i furua noe nærmere bilen. Godt å ta med seg. Så bar det ut i skogen. Stille i mellom graner og furuer. En enslig orrfugl lettet. det var det eneste. Gikk sør til terrenggrensa og så lite der og. På vei nordetter igjen så gkk det i orrfuglvinger. De satt i topp. Fikk blikket for en som kom susende i tretopphøyde, glenne og rom for ett skudd, og så klappet den sammen. Raskt bort mot fallstedet, fjær fra tretopp til bakken og der løp orrhanen. Raskt etter og så var det å avlive den. Mange nok kilometer i terrenget gir sine opplevelser. 
Kvelden ble god med vin fra Casa Valduga og prat med Ole. Lørdagen og søndagen ble igjen lange dager i skogen. Det var to runder opp i Mårhellaskjæret og en god en i Haugsberget. Vi var innom fugl både på veien og i skogen. Ikke det at skuddmulighetene var mange, og de var der. Vi hadde oppe omkring 20 talls fugl hver dag. De til høyre flyttet seg bare et par hundre meter opp i åsen og lettet fra topp da vi kom. Så var det fugl i de faste teigene. At det er storfugl der å ja. I Haugsberget gikk vi på mest storfugl og en og annen orrfugl. Vi fant oss en rasteplass. Skulle krysse et søkk. Da vi stod på kanten lettet røy og tiur fra der vi siktet oss inn til lunsj. 100 meter drøyt ja, og bekreftelse på at teigene er interessante.
Blir noen turer til i år.

mandag 1. oktober 2018

Inn i ulveland

Etter å ha avklart med jaktleder i Gruset var det rom for å dra inn på Finnskogen igjen. Ulveland har jeg kalt det. Det er noen norske og grenseulver som ferdes i de traktene. Nå har vel ulven inntatt Nordmarka, vandret i Vassfaret og opp gjennom begnadalen og andre steder. Ulven har vært på vestlandet også så hvor det ikke er ulv nå kan vi alltids undres over. Jeg har ikke noe i mot den, ut over at det må være en god måte å forvalte den på.
Jeg fikk med meg Jan på lørdagsmorgenen. Ja morran, vi møttes 0645. Han hadde noen avtaler ut på dagen så da kunne vi ta morras økte sammen. Vi starta opp ved Hytjanstorpet. Gikk i en teig vi ikke kjente. Kun viste at jeg hadde sett storfugl i grenseområdet. Vi fikk nå ikke opp noe fugl før mot slutten av økta. Da så vi både orr- og storfugl. Artig med litt selskap på tur.
Det blåste ganske strid denne lørdan. Så da Jan dro gjorde jeg en liten runde opp i en teig jeg vet at er storfuglterreng. Kanskje litt mer vinterteiger. Det er litt motbakke å gå og jeg steg inn i det jeg kaller storfuglterreng - gammelskog og storvokst. Snirklet meg inn mellom stammene og inn på der lettet det to stykker fra kvist. Ikke sjans i havet til å skyte. Bekreftelse på at det er riktig skog. Rundet videre og etter litt så støkket jeg en hare. Rett frem for meg og unna skulle den. Jeg var bestemt i tanken og den ble litt borte mellom stammene. Først ett skudd og så ett til, kjente at dette stemte. kunne rolig gå frem og løfte dødskutt hare. Årets første finnskogsvilt, vekting og så var det å jakte seg ned til bilen. På veien ned lia var jeg bort i fem storfugl til.
Forflyttet meg og lagde meg kaffebål. Det blåste om enn enda mer, regnet kom også. Rett og slett surt, samtidig var det ikke kaldere enn at jeg lot ullgenseren ligge i sekken. Så aksla jeg sekken igjen, tenkte praktisk og gikk med lett sekk. Inn over Mårhellaskjæret. Der er også teiger med fin gammalskog. Sett både orrfugl og storfugl der. Inn i begynnelsen støkket jeg en ørrfugl. ned over noen søkk og opp å den andre siden. Dro meg nordover og så letet en orrfugl bak og til venstre for meg. Igjen var kropp og våpen i ett, ett skudd smalt og det klappet sammen der bak. Raske skritt gjennom lyngen og jeg kunne legge en orrhøne i viltposen. Resten av runden der på Mårhellaskjæret innebar tre støkka orrfugl til. Det kunne fort vekk ha vært mer på sekken om .... Ja, det var alt som skulle ha vært, jeg var nok ikke bedre der og da.
Så for jeg tilbake etter drøye 10 timer i skogen. Skulle ordne noe i skåla, legge inn litt ved osv. Fyra opp badstua. da jeg satte meg inn tok det ikke lange tiden, så gikk strømmen. Mørt som i en sekk. Lys fra gasssbrenneren som varmer vannet. Fikk nå dusjet, såpa inn håret og...... så var det slutt på vatnet. Trykkpumpa går på strøm! Da var det gjort, ingen middag og halvdusja den dagen. Nok stearinlys til å lyse opp.
Satset og tok søndagen med en morras økt i skogen igjen. Fortsatt mye vind og jeg somla meg ut i halv åtte tiden. La runden opp på Mårhellaskjæret i dag og. Ikke langt unna der jeg støkka storfugl var det fugl igjen. Blafringen av vinger kunne høres tre ganger før jeg fikk se fugl. Det satt att en i veden. Røya kastet seg ut fra kvist, satset over hode på meg og bakover. Det gikk litt svint, og jeg var i seineste laget. De to skuddene gav ingen skuddreaksjoner. Så var det å trekke videre innover teigene. Innom Grusetsætra før jeg brakk meg vestover. Hørt skudd fra andre jegere. Og snubla over dem. Jeg hadde hørt snakket deres. Jeg la leie mi annerledes enn tenkt. Støkket fire storfugl til og 3 orrfugl. Ingen skuddsjanser. Det er krevende å gå på støkk aleine. Det skjerper hvertfall oppmerksomheten og konsentrasjonen kan du ikke la ligge igjen i senga når du står  opp.
Tok oppryddingen på hytta og fikk i gang foringstreet. Noen var da hvert fall på besøk. Nøtteskrika og ditto ulike småfugler var innom. Alle de kjente og også grønnsisiken dukket opp. neste gang vi kommer opp blir det å henge ut noen selvlagde meiseboller så blir det artig å se hva som kommer innom på dem.

Gode dager i skogen selv om det blåste litt surt, og ja dusjen var god å ta da jeg kom hjem!

tirsdag 25. september 2018

På jakt etter skogsfugl eller.....

Høsten har atter kommet og første høststormen var meldt. Knud skulle blåse skikkelig ille over Østlandet. Det var rapportert at det var blåst ned et par trær ved hytte så da var det bare å ta turen opp. File saga skarp og kombinere det med litt fuglejakt.  Det var tre furuer som hadde gått ned. Vel det kunne gjøres på eftan på lørdann.
Vi ventet på Knud, og han var bare så vidt innom. Ikke vind å snakke om og i løpet av natta kom kun 5 mm regn. Da kunne jeg legge en plan for morgenkvisten. 
Oppe kl 0500, og ute av døra 0550. Ute i terrenget før skikkelig skytelys var på plass. Så var det å krysse seg frem og leite etter plasser der skogsfugl og hare kunne sitte. På vegen inn løp to harer foran bilen. og inne på åsene var det rolig. Det blåste godt i toppene og ikke var det noe særs å se. Ette er god stund støkket jeg en røy ute på en hogstflate, langt hold. Så var jeg bort i ei orrfugl før to tiurer lettet fra kvist. Fullt strekk og 75 meter opp til dem. Fugl i terrenget hvert fall. Var innom Bjørsjøtorpet før jeg begav meg nordover. I feltene der inne var det mer fugl å finne. Flest enkeltfugl så det ble støkket 5 orrfugl. Ikke dårlig med 9 observasjoner på en morrasøkt. Jeg rundet av ved høgstedag. Skulle tilbake og ordne med både foringstre, ved og litt anna. 
Foringstreet er til småfugla, ikønn og slikt. Forngstreet hadde fått litt medfart av vind så nå er det støpt fast. Vindsurfere er ryddet unna og sannelig ble det en god økt med saga denne hausten og. Det er nok ved til 4 sesonger nå. Det ble skåret i passe kabber og lagt med endeveden mot sola. Kløyving får vi ta når det passer fremover. 
Var litt rundt i skogen for å se hvordan det var med de andre hyttene og trefall. Noe trefall var det og greit for å slippe å felle trær for ved. Blir noe for de andre sameierne å ordne med.  

Vi erfarte at småfugle likte at foringstreet kompå plass og at fuglemateren igjen var i funksjon. Disse her likte hvertfall at det var lettvind mat å ete. 
Så får jeg dra og jakte mer seinere. Godt å ha luftet hjernenog gjort noe praktisk noen dager. 

søndag 16. september 2018

Lite eller mye fugl i fjellet?

10. september er noe enhver småviltjeger ser frem til. Da skal det jaktes rype eller skogsfugl. Alltid spennende om hvor mye fugl det er å finne. Rapportene var at det var bra med både rype og skogsfugl.
Tildeling av jakt i Vestre Slidre har vært en "farse" for oss som har jaktet der i en årrekke, eller 25 år som det er. Endringer er noe ......
Vel, det ble en oppsplitting av jaktlaget i år. Ole og jeg endte i Grøndalen under Sølenmassivene, mens Eirik dro til Grønsenn med kort til å gå med hund, uten våpen.
Vi i Grøndalen møtte andre jegere. De klaget på at det var lite fugl i terrenget. I fjor var det helt svart var omkvedet. De gikk med og uten settere. Lite å se for alle og mange mente det var dårlig selv om det var skrevet at det var et bra år.
Ole og jeg som gamle travere i støkkjaktgrenen, og i nytt terreng gikk på måfå. Måfå og måfå, med den erfaringen vi har gikk vi i lende som ble gjenkjent som ok rypebiotoper. Plasser som minner om Baklia, Knippa og andre steder.
Det er mye reinlav nord i Østerdalen, så her og. Partier med morenerygger, stein og lav. Enkelte høler og små drag mellom dem. Det var i disse dragene med vannsig vi endte i. Og det var der vi traff på fugl. Vi hadde opp 3 kull hver dag og enkeltfugl. Vi var nok på de samme kullene begge dager vi gikk etter rypa. At vi så en 30 - 40 fugl begge dager er helt sikkert.
Siste dagen gikk vi på sørsida etter storfugl. Åpen furuskau, små koller mellom myrdrag og små vann. vi igjen oppsøkte tettene og der det stod noe graner. I løpet av dagen, en nokså kort dag, hadde vi oppe 9 storfugl og 3 ryper. Må si oss godt fornøyd med det vi så på tre dager i nytt terreng.
I løpet av de to første dagene hadde vi 3 ryper på sekken, mens sistedagen var det storfuglen som lurte oss.
Vi hadde noen konge-opplevelser i løpet av disse dagene. Bjørn og Eirik var savnet og vi kunne sikkert delt en og annen ekstra opplevelse med dem i tillegg. Den ene episoden vi fikk var av det storslagene. Vi hadde jaktet oss langt innover i terrenget. Var opp mot nordgrensa, på høyde med Søre Ørsjøen. Der inne  hadde vi kun sett ryper. Vi gikk oppover et lite søkk. Jeg var litt oppe til venstre, mens Ole gikk mer nede i midten av draget. Det var et bekkesig som kom fra venstre og ned mot draget vårt. Det var noen bjørkekjerr foran meg og ved bekken var det to tre eienerbusker. Ikke store sakene. 15 meter i fra så kaster en tiur seg ut, og sikter seg nedover draget midt mellom Ole og meg. Den strekker seg fullt ut i hele sin lengde, der den vil vekk fra oss som forstyrret den. Den jobbet hardt med vingene for å få både høyde og fart. Og fart hadde den. Det var rimelig kort tid til å få børsa opp i posisjon og første skudde gikk bak, for fart i høyresvingen, tiuren jobber seg frem gjennom luften, den oransje lua til Ole dukker opp bak tiuren, da var det bare å la den gå, og den forsvant inn bak noen bjørker. Ole fikk muligheten til å beskyte den, to skudd. Jeg fikk godt syn av tiuren i en gløppe og det var ikke antydning til skuddreaksjon på den. Den brukte vingene, fikk ønsker høyde før  den seilte på stive vinger. Så tok den til å ro i lufta igjen. Jobbet jevnt før den igjen kunne tillate seg å seile et parti igjen. Så forsvant den ut av synet. Pulsen gikk ganske godt en stund og det uten at det var den fysiske anstrengelsen som gjorde det. Tiur langt inne på fjellet, den var ikke ventet.
Første dagen hadde vi en annen morsom opplevelse. Vi kom opp mot snaufjellet gjennom furuskauen. Så ble vi var av noen rein litt høyere oppe i draget. Den samlet seg til en flokk på omlag 100 dyr. De beitet og beveget seg jevnt bortover i omtrent samme retning som oss. Værdraget stod tildels fra oss mot dem. Ingen stor uro å se. De satte seg i bevegelse og dro over en høyde før de blei borte. Vi gikk videre og skrådde videre opp i den retningen vi hadde tenkt oss, inn under Knappen. Jeg kom over en rygg og der gikk vi på reinsflokken igejn. Kortere hold nå, et lite tjenn mellom oss og dem. Ole kom opp til meg. Reinen gikk i ring. Enkelte storbukker prøvde seg på å parre seg med simler. De holdt seg i ro over noe tid. Så kom de litt næremere oss. Holdet var på ca 50 meter. Dette var noe annet enn reinsdyra inne i Femundsmarka. Disse var likere i leten og dannet en flokk. Oppførte seg som rein. Etter litt gikk vi litt innpå for å se hvilken avstand v i kunne få på dem. Da vendte de om og travet vekk.
Vi hadde kongeørn i lufta og nedover Østerdalen på vei hjem tok vi en liten stopp. På en rundball satt en rovfugl. Vi fikk stoppet og kjørt tilbake. Liten trafikk heldigvis. Fikk kjørt av og stilt oss slik at vi kunne se den. Noe langt hold. Bildet er et utsnitt. Artig å ha sett den slik før den fløy  avgårde. Kamera ble pakket ned og vi kjørte videre. Og så satt den på nytt på en rundball kort fra veien. Den som hadde hatt kameraet opp da. Det kunne blitt et bra bilde.
Tre dager med mye opplevelser og etter hvert litt stive bein. 9 - 10 timer ute i fjellet og med gange på kryss og tvers blir en god terapiøkt.