Totalt antall sidevisninger

søndag 13. november 2016

Løypepatrulje

Hva overskriften har med dette å gjør får vi komme tilbake til. Det ble tur allikevel. Meldt fint vær, hvert fall fredagen og lørdagen. Da burde det være rom for noen bilder av det bedre og med med måneskinn kunne det bli rom for nattbilder.
Kom inn på fredagen, Rigget for kun ett døgn. Sjekket ut med Elling, det var brøytet og antagelig helt til Strøsdammen. Da ble det lit mer "easy pisi". Å tråkke løype fra Godvatnet 7 km er et karsstykke, fra Strøsdammen lett som ikke noe. Der fra er det kun 2,7 km. Brøytekantene anviste 50 - 60 cm med snø. Det lovet greit. En av hyttene var det folk på. Ellers lite spor av folk.

Månen hang over Bringen
Ikke et enda spor av folk på Strøsdammen. Månen hang på himmelen og lyste opp terrenget. Det var 10 - 12 grader kaldt. Skia hadde blå ekstra under, det ville duge.
Her var jeg første mann til å sette spor i terrenget i år. Ikke spor over dammen, ikke spor videre mot Suluvatnet. Da var det bare å slenge sekken på ryggen og begynne på turen ned. Det var så der hold i snøen, søkte i til midt på leggen. Da var det ikke helt krise for da bar det endel. Så var det å skyve og løfte skiene, en etter en, så var det bare å holde det gående. En elg hadde gått der i veien. Fulgte det, ofte ikke det beste å gå i. Blir å ujamt å gå i. Med såpass lite snø fungerte det. Elgen hadde gått litt på kryss og tvers. Det var bare å holde en god rett linje. Det var fint. Månelys, svett i panne og kaldt. Akkurat hva forkjølelsen trengte. Da var det en opplevelse av å leve. Var ikke sig i skia i det hele tatt. Det ble å løfte og tråkke hele veien. Da jeg biket over kanten og nedover veien ble det lettere. Veien falt og da ble det mindre jobb.
Inne var det 12,7 minus og ute, det samme. Ble å fyre opp, lufte ut fuktig luft, fylle på med ved og rigge til. Drøyde noe og kl 00.00, tok jeg med stativet og kamerat ut. Ut til fotomotivet. Det jeg skal følge neste året. Ble litt jobb å gå opp på truger. Fant en passende plassering av stativet og surret det fast til en bjørkestamme.
Sol i Gørrbuflagin
Kjølig inne fortsatt. Ble å legge mer i omen. Sikre at den holdt seg gjennom natta. Satte klokka på 0700. Skulle ha morgenbilde også av motivet. Kjente at det ble kjølig før klokka ringte. Da var det å vrenge seg ut og legge mer i, åpnet trekken litt. Da klokka ringte var det kun å vrenge på seg klea, mer ved i ovnen, mer trekk og ut i morgenkulda. Minus 14.
Frokost og så tilbake til overskriften. Løypepatrulje er det få som kjenner til. Alle går i maskinpreparerte løyper. Må tilbake til farfar. Han gikk løypepatrulje for Skiforeningen. Det var den gang 50 km i Holmenkollen gikk i sløyfer av 25 km. Der i 30-åra var det egeninnsatsen til løypepatruljen som avgjorde sporet til løperne. Løypepatruljen var en gruppe på 4 - 5 mann. En til å brøyte. Neste gikk bak og med en ski i det oppgåtte sporet. Den andre utafor. Tredjemann det samme, men på den andre siden av sporet. De to siste gikk opp selve sporet. Da fikk alle skiløperne spor og stavfeste. Da unngikk man den smale renna når alle går i samme sporet. Det var det jeg gjorde etter frokost. Gikk opp til Strøsdammen og ned att for å gå opp en skikkelig såle og skape spor for vinteren. Da kan det bli lett med pulk de neste turene.
Med Blåfjell i sikte langt der bak
Så var det å avslutte denne turen med litt rydding og en siste omgang med motivet. Strøen hadde løka seg og bekkene var i ferd med det samme. I myrene var det fortsatt vått, det viste skistavene. Får regne med at kulda synker inn i bakken slik at vi trygt kan gå på isen og de store myrene.

onsdag 9. november 2016

Forkjølelse i langdrag........

Den kom etter forrige tur i Vassfaret. Det ar 15. - 16. oktober. I dag er det 9. november. Det har bølget fra snørr og hoste til nesten frisk. Så var det på han igjen! Lei og nå er det jo vinterføre. Skiene bør komme ut og på snøflaten. Dau i kroppen. Mandag var det en hustri kropp som satt på jobb og små frøs. Være hukren og krimfull druge 4 uker, da er det rom for å bli lei.
Snø i Vassfaret, han Thomas Mørch med prosjekter i hallingdalen. Flotte bilder og ulike tanker om prosjekter. Sjøl har jeg et prosjekt for året. Samme motiv 12 måneder. Det skal følges opp og ordnes med. 7 km inn og 7 ut att.  Sitter og blar i boka "kona mi" og får slike tanker om bilder og motiver der inne i Vassfaret eller andre steder, Draumer om å ta de gode bildene.

Til helga er det meldt betre vær. Sol på lørdann .....

Tru om kroppen har krauna seg og er klar for en drøy tur til helgeskøttet. Får kjenne etter og se, ellers må det vel bli neste helgeskøttet. Ellers er vi over på nyåret. Vi får se....

søndag 30. oktober 2016

I forkjølelsens tegn!

Vi hadde en avtale med en håndtverker på Finnskogen på forrige fredag. Tok fri fra jobb og skulle ta det med ro. Hele uken forut i forkjølelsens tegn. Det skulle vel gå over til helga. Det var en slak fredag der den ene og den andre hadde lite ork og forkjølelsen satt i kroppen. Snekker'n måtte utsette til lørdagen så da kunne vi fade ut.
Eneste gode tiltak den dagen var at jeg hadde investert i en barkespade. Har du slikt å gjøre så fører du vel den og. Da var de ut og skrelle de stokkene vi tok hjem sist. Stablet dem om og tok turen ut på Ølvikodden. Der var flere nedblåste trær å handtere. Det var lett å skrelle bark av trærne som hadde ligget et par år. Litt fuktige under barken og så var det bare å få tak. Da ble fire renset rimelig greit.
Lørdagen kom og gikk. Litt sein frokost og trivelig møte med snekker'n. Tanker om det sko kunne gjøres og ideer som gjerne skal realiseres. Vi tygde litt på løsninger og ideer. Det er slike bærende konstruksjoner som må vurderes. Ikke en endelig svar, dog langt lettere å se at ideene kan realiseres.
Så dro han og vi åt lunsj og deretter ut på Ølvikodden igjen. Nå med motorsaga i handa. Stokkene skulle kvistes og deles. Det gikk greit ei stund. Så smatt kjede av nebbet på saga. Det var som f.... Tilbake til hytta for å skru og mekke. En skure hadde løsnet og da ble kjede slakt og hoppet av. Det ene var å få alt på plass. Så var det kjedebremsen som var i fastlåst posisjon. Til å skru og mekke mer. Nå skulle han Thomas vært her! Fant rette stede, endret på saker og ting. Skulle sette fjære på plass. Kun dytte den det siste inn og sett på dekslet igjen. ..... og der reiste den! ..... Smatt ut av posisjon, i bue ut av synet, hørte han traff terrassegolvet før den landet i lyngen. Ja, jeg hørte den landet i lyngen. Lettere oppgitt.
Skrudde saga sammen, og fikk jo bruke opp bensin og kjedeolje. Ut på Ølvikodden og jobbet seg gjennom til saga var tom for bensin. Da var det greit å stanse. Dro med endel heim til gards og resten ble lemmet opp der ute. Sliten og tunk i forkjølelse ble det noe tamt arbeid.
Søndagen var ikke bedre. Eneste var kanskje at det fortsatt var overskyet ute og litt plussgrader. Rydde inne og ute. Foring av småfuglene måtte gjøres oppatt. De har det travelt med å tømme fuglemateren. Større må lages tenker jeg. Var ute på Ølvikodden igjen med treklypene. Da ble to nivåer der ute dratt tel gards og lagt på samlingen. Nå har sjølingan noe å gjøre til de kommer.

Neste tur må bli i betre form, ikke et bildet eller tur :-(  det er jo langt utafor det normale.

søndag 23. oktober 2016

Og når kommer vinteren?

Er vinteren i anmarsj? Tja, det strides sikkert de lærde om. Det er jo klimautfordringer så det holder og Trump mener noe annet. Vi var innover i Vassfaret. Kanskje siste turen i år. Det kommer jo an på vinterens snøfall og korte dager. Vi får se hva som kommer.
Snø lå så vidt over Reset, det var jo som antatt. Mengder var de jo ikke, kun litt tynt, akkurat nok til at det var glatt i veien og det var det.
Stjernene viste seg på himmelen, vi ønsket oss nordlys. Det var kjekt med hodelykter ned til Stallen. Det var jo blitt mørkt oktober mørkt. Og så var det likevel lyst.
Vi kom inn til -2 ute og 4 inne, kunne vært verre. Her nede i dalen var det tørt og stilt. Ikke liv fra andre følk. Søsterhjemmet lå stilit og mørkt. Gjorde oss ikke noe. Trives slik, i det stille og å slippe å ta hensyn til annet enn naturen. Ikke snø på baken, myra frøsen så den bar. Tenk det, den myra som vi nå søkker i den bar oss. Skal se barfrosten var kommet for i år.
Kveld gikk over i natt, det mørknet det det kunne, stjernene gav lys. Vi la oss med tro på dagen etter. yr.no kan en jo stole på! Det kan man jo tro, da vi våknet neste dag var det grått. Skyene hadde seget inn i løpet av natten. Hadde holdt seg lavt. Hang  langt ned i Bringen da vi så ut. Ikke mye å spare på det. Vi lot tiden gå til frokost og valg av tur. Håp om blå himmel i høyden. Da jukset vi oss halveges opp til Slasætra og gikk veien opp. Vi steg opp i et rimet landskap. Rimet hadde lagt seg på trær og busker. Ett tynt lag nede. Mer jo høyere vi kom. Vinden hadde dratt litt i løpet av natta. Alt rimet la seg på ene siden av greinene. Det hadde blåst fra syd.
Vi fulgte stien mot Søbekksætra. Så kom skyene sigende igjen. Ikke fort, bare langsomt sig inn over toppene. Surtind så vi ikke. det bare kom langsomt nedover. Vi vendte om og var innom sætra, Slakollen ble besøkt før vi gikk i retning av Slafjell, Svingte av og i en bue ned til veien igjen. En passe tur.
På vei ned møtte vi Kjersti Storruste. Hun var godt fornøyd, med elgfall inne på kollene var det en grei dag i elgjakta.
Tanker om fotoprosjekt har jeg hatt i hode. Ett motiv, ett år. Jevne besøk og bilder på flere tidspunkt på dagen. Så var det rette motiv da. Har hatt ett i hode. Det får bli med det, da er det mulig å nå det alle 12 måneder i året. Blir nok en og annen ensom tur inn over til vinteren.
Vi så an søndagen. yr.no lovet oss gråvær også den dagen. Denne dagen holdt de det de lovet. I løpet av natta var vi ute en liten tur. Tynt snølag lå der mellom Stallen og skåla. Akkurat nok til å få snø under skoa, og da var det fotefar etter en i stien. En påminnelse om at det er vinter rett om hjørnet.
Elva var åpen. Den hadde ikke latt seg merke med kulda enda. Det vil si, noen få steder var det antydning til is mellom noen steiner. Bekken fra Slafjell var islagt. Ikke fullstendig løka, men nesten. Passe egnet for å leke med kamera og fange vannet som renner under isen, mellom isformer og det som er med. Så ble det en lita tur opp til motivet for prosjekt 12 måneder - 12 turer - en serie av det samme!