Distinksjonen - eller - Carmen og en skoggangsmand

Distinksjonen, er også en overskrift! Lånt den av Pierre Bourdieu og hans analyse av det franske klassesamfunnet. Han jobbet etter tre dimensjoner, den økonomiske, den kulturelle og den sosiale dimensjonen. Du kan gjøre en klassereise på alle dimensjoner og ut fra der du er startet i livet, til der du er. Du trekker med deg visse grunnleggende trekk. De klarer du ikke viske bort, og de svekkes over tid, spesielt over generasjoner. 

Hvorfor denne innledningen? Tja, kan det ha en sammenheng med at jeg til 50-års gave fikk billetter til Carmen på Operaen. Rett derfra og til Lyngstua og Finnskogen. Akkurat og hvor er man selv i klassesamfunnet? Her er det mange muligheter. Klassereisen er jo flerdimensjonal i tre mulige akser. Har jeg så beveget meg? Ut fra Bourdieu har jeg reist et stykke på den kulturelle dimensjonen. Den knytter seg til utdanning og at man har beveget seg ut fra der en var i barndommen. En klassereise i den kulturelle dimensjonen og da kan en jo spørre om man var godt opplært i det "høy kulturelle" klassisk musikk og opera. Den var vel ikke den sterkeste og jaggu hang det igjen. Opera var og er en ny dimensjon, Joda som Bourdieu skriver så kan vi litt, kan nevne noen klassiske komponister og noen operaer. "that's it". 

Carmen var bra på sin måte, god sang og musikk, vi kjente jo til noen av de ulike partiene i operaen. Likevel var det ikke fritt, historien kjente vi ikke, og da var det å henge med i fortellingen, ikke alltid like lett. Fortellingen er også fremskrevet til tiden i Spania ved Francos fall. Det bidro til å ytterligere uklarhet. 

Vi fikk en kulturell opplevelse vi vil ha med oss i lang tid. Vi kommer nok til å oppsøke opera og teater igjen, og fortsatt vil skog og fjell trekke oss bort fra det. Ut der naturens egen symfoni spiller. Der vi kan kjenne på vinden som blåser surt i ansiktet vært, kjenne snøflakene smelte mot ansiktet, rett og slett at vi lever og er en del av naturen. Kjenne på mestringen i det å leve i pakt med naturen, ikke overstyre den. 

På Finnskogen var det fint denne helgen. Vi fikk tråkket oss en tur på truger, fulgte et elgspor til natteleie dens. Feide muselort fra peishylla, og la ut mer musgift og fortsatte prosjektet på hytta. 

God helg med andre ord!

Fortsettelsen kom

Jo, så var vi på Finnskogen igjen. Hovedfokus var å fortsette det arbeidet vi hadde startet. Kom opp på fredann til -8 og nysnø. Det var bare å gå i gang med forberedelser for det videre arbeidet. I løpet av kvelden blåste det opp, ble litt mildere og det kom snø.
Lørdagen fortsatte slik, og det kom litt snø til. Vi holdt på inne, jevnt og trutt. Det ene etter det andre ble gjort. Det førte til et langt sprang videre i det vi hadde startet. Sagt på en annen måte, i løpet av helgen ble et rom ferdig og det andre påstartet. Vi gav oss på søndagen og da var planen for neste helg klar faktisk. Opera først og så inn til finnskogen for å fortsette der vi slapp.

Ingen hvilehjem på noen måte og uten å komme oss ut, .... eller vi var nå ute og hentet ved.

Stille helg på Finnskogen!

Så kom en helg der vi hadde tid og kunne trekke ut til tynt befolkede områder. Vi tok turen inn til Lyngstua. Endelig en helg i fredens og naturens tegn, eller ....

Nå vi tok med litt håndarbeid, planen er å fornye hytta over litt tid. Så det var tanken på å prøve ut noen nye fager og slikt på noen skapdører. Lyngstua har interiørmessig stått stille siden 1972. På tide å forynge litt. 

Fredagen var varm og +3, lørdann var kaldere litt under null. Vi vurderte, og så begynte vi på lørdann å rydde det ene rommet, og vips så var en fornying godt i gang, og ut fra en tenkt plan. Og det var vel det som tok tiden denne helgen. 

Kom vi oss ut? Mmmmmm.... må jeg svare på det? Føret var med ca 25 cm snø, uten ski med oss. Truger, ja, og det var litt lite for det. Snø på isen. Vel vi kom oss ikke ut, og det gjorde vel ikke mye. Vi fikk gjort endel saker og ting vi hadde tenkt på en god tid. Det gav energi til kropp og sjel for det. Kommet i gang på noe vi har snakket om og det er jo godt å sette i gang. Så er det oppover igjen til helgen for å fortsette, videreføre og sluttføre det vi har påbegynt.

2015

Et år har gått og et nytt har kommet. Å se seg over skulderen for å se hva en har gjort det siste året er vanlig, og så lager en en haug med nyttårsforsetter. Noen skal trene mer, andre skal slutte å røyke osv. Etter å ha passert de femti og ser meg tilbake på siste året så er det noe som viser seg: Det har vært ulike fjell og skogturer. Det har vært venner og familie som har møtt sykdom og helseutfordringer. Selv har jeg og min kjære og våre barn skåret klar av det, selv om vi er berørt på ulik måte.

Det er viktig å se både opp og frem nå når året begynner, se hva en har gjort og ønske om å gjøre mer av. En kompis av meg sa da han fylte femti at det nå var "bånn gass med alt det som man har drevet med!"
Og det betyr? .........
Det er rom for å gjøre mer av friluftsliv. Flere turer inn i Vassfaret og mer "vidt omkring" på Finnskogen. Nyervervelsen - kano - må benyttes til å både utforske nye sider av disse områdene og flere til.
Det ble 10 små resymeer i 2014. Det siste som burde vært skrevet var fra en ren vedsjau på Finnskogen. Hvor mange blir det til i år? Det vil tiden vise, og jeg regner med at det blir noen flere i år.
Ønsker dere et godt tur år og at friluftsåret 2015 blir en gigantisk opptur - bokstavelig - for dere!