Ravnejuv

 Kalenderen viser 15. august, ferien er vel over og forrige epistel het "Sein ferie". Og nå er den over, uten at det har vært et eneste tastetrykk her på denne blogg. Sunnhetstegn eller faresignal. Har det skjedd noe, eller har man kun koplet av. Det handler mest om det siste og minst om det første. Det har handlet om å prioritere, eller la oss si nedprioritere. Litt oppdatering skader vel ikke.

Første uka ble lagt til en liten runde i Norge. Valget var enkelt, Covid-19 er for alle som jobber i helsevesenet, en klar usikkerhetsfaktor og ber deg innstendig om å holde deg i Norge. All utenlandsreise er å anse som ikke nødvendig. Så da la vi en lite plan for noen steder å se og være. Vi la ruta vestover til Telemark. Vi måtte ta en stopp ved denne legendariske stavkirken. En som er omtalt og avbildet i alle viktige turistbrosjyrer. Heddal stavkirke er en staselig kirke. Nå var ikke det hovedformålet. Det viktige var å forflytte oss over mot Vestlandet, og ta det som en tur over. Da la vi inn veien over Morgedal og innom ormen i Seljord. Ormen så vi lite til så der ble vi ikke lenge. Vi endte nede i Tokke kommune. Bestilt overnatting in et tårnrom. 

Ja, gjettet riktig, vi lå her på Dalen Hotel. Staselig gammel trebygning fra 1894. Den gangen med fasjonable gjester, i dag for alle og en hver. Samtidig har de jobbet for å beholde elegansen og stilen fra den gang. Både interiør og utseende er beholdt. Det var i ferd med å gå til grunne, og reddet fra å bli en brannøvelse. Det er vidunderlig at de har behold dette og fått til en aktivitet og drift som det er i dag. 

I dette miljøet var vi tidlig ute og tok da en liten vandre tur i nærområdet. Vi hadde registrert at det var så der med vann i bekker og elver. Rett og slett tørt. Vi la turen inn til det som heter "Helveteshyl". Det er der elva Tokke møter Dalåi. To elver som så jevnbyrdige ut, og tørre. Innerst i gjeldet var den en liten vassprut som stod. Se for deg at elva går stor og de driver med tømmerfølting. Der store stokker skal ledes ned elva og ut til skien for transport eller til en sag. Der inne i juvet kilte det seg en og annen stokk og lagde store vaser. Vaser som måtte løses opp av følterne. At det kunne oppleves som et helvete kan en kanskje forestille seg, og at det ble kallenavnet for et litt råere og barskere føltermiljø kan forstås. Fløtingen er en saga som er over og vannet brukes mer til elektrisk kraftproduksjon. 

Dagen etter skulle vi over fjellet og måtte innom det overskriften viser til. Ravnejuv. Ravnejuv et et parti i dalen der Tokka renn fra Åmot i Vinje. Vi snirklet oss opp på østsiden av dalen og kom opp på kanten av åsene. Etter et lite stykke kom vi fram til parkeringen, 150 meter å gå til plassen. 

Der på kanten kunne du kjenne litt på gufset fra dypet. 350 meter fritt fall er det ned Ravnejuvet. Sikring av stedet var det ikke, herlig norsk natur der du selv må ta deg i vare og ikke alle turister skal se og oppleve. Det har vært en og annen celebritet ved juvet. I en kort periode var det hotell der ute i intet. Kronprins Gustav av Sverige skal også ha besøkt stedet i 1878. Det var før det var vei forbi, slik at de måtte ri fra Dalen, opp til Eidsborg, og videre ut til juvet. Da skulle det rigges for fint folk og må skjønne det skulle heises flagg der ute på kanten.

Kjekt å ha kontroll på utstyret! En knute på en av flaggstengene sørget for at flagget ikke kunne heises til topps. Det førte til at en av karene klatret opp i flaggstanga og løsnet knute slik at en kunne heise flagget til kongen kom. Høydeskrekk skulle en ikke ha. 

Derfra ble det til at vi lot Telemark være Telemark og satte kursen vider opp over Haukeli for å komme over til Hardanger der vi skulle gå i Dronningens fotspor. Gå Dronningstien fra Kinsarvik til Lofthus. På vei ned gjennom dalene mot Odda passerte vi Låtefoss, et sted mange stopper for å ta bilder. Det under er kanskje ikke det mest vanlige perspektivet på fossen, dog vanndusjen når langt ut fra fossejuvet.

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!