Nødvendige fritidsreiser

Regjeringen har opphevet reiseforbudet til hytter i andre kommuner enn der du bor. Det gjør at du kan endelig dra på hytta. og hva var det vi så allerede 20. april. Joda, det var opptil flere som hadde tatt seg fri fra jobb for å være på hytta. Hensikten var ikke noe nødvendig ærend, annet enn å være på hytta. Hvordan jeg kan påstå det? Tja, hva med å se hva den enkelte la ut på facebook eller andre sosiale medier.

Hyttetrangen til den enkelte nordmann var langt mer krevende enn å reelt ta innover seg smittefaren ved å reise rundt i landet. Nødvendige fritidsreiser for nordmenn er å kunne være på hytta, sitte i hytteveggen, gå på ski og legge ut et bilde på facebook med et vinglass og blå himmel. Det er en sterk kontrast til hva en har sett innom sykehusets fire vegger. Ja, jeg jobber på Ahus og der har det vært unntakstilstand. Det mine kolleger har stått i burde mange ha erfart noe om, det er en korona-pandemi som krever ekstremt av helsepersonell når det står på. At vi må forvente å leve med dette i 2020 og 2021 tror jeg at er realistisk.

Jeg skal selvfølgelig være forsiktig når jeg kaster stein i glasshus. Selv var jeg på hytta sist helg og faktisk må opp kommende og neste helg igjen. Du kan jo spørre hva som er min nødvendighet? ok jeg skal få gravd et ekstra rør under sameieveien inn til hytta. Dette for å forebygge flomskader fra bekkesystemet som passerer veien vår. Det var befaring, blir mottak av masser denne helgen og graving av rør osv neste helg. Da var det forklart at er nødvendig.

Samtidig blir det rom for noe mer enn bare å gjøre det nødvendige. Vi fikk oss en god lengre tur etter befaringen på lørdagen. Da endte vi med å kjøre til Skasenden og ta veien opp i åsen derfra. Det var opp i Skasberget og det området vi gikk opp i. Må variere litt på hvilke åser en går i og det var et formål. Det ligger en orrfuglspillplass som skal besøkes også. Det går kanskje ikke under nødvendig fritidsreise, eller kanskje det gjør det.

Vi fikk en fin tur opp i åsen, støkket to brunfugl, mener det var to røyer. Vi støttet på en svartspett slik at det er endel liv i skogen. Da vi krysset en av de blaute partiene i en av veiene ble vi var av et spor. Det var et stort spor av et hundedyr. Jeg fastslo at det måtte være ulv. Bograngulven har reviret sitt fra Skasberget i sør vest til Vermundsjøen i nord og inn i Sverige. Da jeg sjekket ulvetelleren og ulvene tilhørende i bograngreviret viste det seg at de hadde vært i Skasberget i februar i år. Ok, da var det et poteavtrykk av en av de to.

Vi var inne på myra der orrfuglen spiller. Det sies at det er tørt i skogen. Det var før regnet på mandag. Der inne på myra var det hvert fall vått. Om du gikk på tvers av myra ville du hatt vann over støveltuppen for hvert skritt. Nå det var ikke synlige tegn av andre folk inne på myra der. Da regner jeg med at det kan bli bra når jeg legger meg der inne på en nødvendig fritidsreise. Det er jo en nødvendig fritidsreise for en fotograf.

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Prekestolen

det med nærturer der en går i de samme spora er helt greit. Å gå stien fra en sjøl og over til Ringdalsveien, så til lysløypa eller til Ringdalskoia og tilbake til huset. Kan jo ikke sies at det er så voldsomt. Samtidig er dette de små nærturene en ofte går. Vi har stien opp og ned til Ringdalsveien som også brukes for å løpe seg en tur. Når det er sagt så er disse turene selv om alt er kjent, de viktige turene.
I pandemisituasjonen der du blir sittende enten på hjemmekontoret, eller på annen møte satt passiv i heimen trener en å få beveget seg. Da er disse næreturene viktige. Du kommer det ut fra stua, kjøkkenet eller hvor hen du måtte sitte å stirre i PC-skjermen. De samme bildene, mangel på kolleger og sosial kontakt. Det kan gi stressreaksjoner, ekstra pratsomhet når livsledsager kommer hjem, eller at du er lei av å ha unger og livsledsager tett inn på.

Det å komme seg ut av døra, la sansene få andre inntrykk, stillheten, at du hører fuglekvitter, vinden

suse i tretoppene eller bekken klukke der den renner. Dette gjør godt og skaper en større ro i sjelen enn mange tenker seg. Alle inntrykkene er sjelebot. Om du hadde spurt en psykolog eller psykiater ville de hevdet at det er som medisin for sjelen. La de uttale seg om det, jeg bare kjenner at det for mye inne, gjør at jeg får et behov for å komme meg ut!

En morgenkvist i påsken var det opp kl 05.50. lagde en form for frokost med noe havregryn, og kaffe på en liten termos, kikkert i sekken og kamra i hånde. Så var det ut for å lytte. Lytte etter hva. Etter å ha bodd i Gjerdrum i 25 år uten å vite hvor orrfuglleikene er er jo trist. Hadde fått et par tips om hvor de kan befinne seg. Så var det bare å gå ut i vårmorgenen, følge stien inn ot Ringdalsveien for å lytte og se om en kunne finne plassene. Det å gå på stien, lytte til buldringen fra orrene, høre et sjoo, nærme seg der de spiller det er spenning i det. Og jeg mener jeg har funnet en plass ikke langt unna. At det er greit meg fugl i landskapet må det være for det var mye låt å høre denne morgenkvisten.

Prekestolen er enten ved Lysefjorden eller i kirka. Nå det er slik at vi har en liten Prekestol i Gjerdrum også. Kjæresten skulle treffe søstra i går på søndann, så da gikk jeg beinvegen til skogs. Hadde kanskje et mål uten at det var definert. Det viktige var å komme seg ut og bli mer kjent i denne delen av Romeriksåsen, da må en gå på kryssen og på tversen. Hadde kart i rumpetaske og drikke. Varme og sol gav en god dag å strene rundt i skogen på.

Jeg gikk over myra der jeg mener orrfuglen spiller og videre innover. Kom til Ringdalsveien, før jeg krysset over ei anna myr. Også her kan fuglen spille. Opp i åsen støkket jeg en orrhane. Holdet var omkring 20 meter og den dro opp i noe ungskog, svingte oppover i åsen foran meg. bekreftelse på at det er fugl i terrenget. Endte så på Busterudvangen. Sjekket kartet og så var målet å gå utom på Prekestolen. Prekestolen er Gjerdrums høyest punkt med sine 407 moh. Fulgte en sti, retning Nittedal og det var ikke den jeg skulle gå nei, Det bar i feil retning. Så da vinklet jeg og gikk i retning av Prekestolen. Over en rygg og ned i ett søkk, det var 50 høydemeter opp og så det samme ned. Slik avr det flere av der jeg gikk mot vest. Så kom jeg opp og inn i et felt med koller. Der var det bare å følge etter og inn til jeg fant stien ut til Prekestolen.

Var ikke helt alene der inne. Derfra fulgte jeg stiene over til Busterudvangen igjen før jeg slapp meg ned til Merketremyra. Var innom en myr jeg mener det holder til traner på. Vet ikke om jeg var helt på merket, og ei trane var da i teigen. Den var i lufta og langt unna skuddhold for fotografiapparatet.

Ta deg i vare, og pass på deg sjøl i skogen!

Vi har slikt å gjøre og slik å føre så da fører jeg vel den og!

Da ble det en liten dagstur opp på hytta. Det var for å se over at alt var vel, og kanskje kunne nyte en dag ute i solen. Solen var vel så der, og kom skikkelig på ettermiddagen.
Vi gjorde ingen store saker, og holdt oss rundt hytteveggene, det vil si i badstuveggen mest mulig.
Fuglekassene ble sett over. Det var å tømme tre av åtte for reirrester fra fjoråret. Så ut til at ett kull nesten flyve dyktige fluesnappere sultet ihjel.

Jeg byttet minnekort og batterier på viltkameraet. Det er vendt mot et sted der vi har opplevd at elg og rådyr har trykket forbi. Kan ikke si at spenningen var så stor. På en liten videosnutt, var det en småfugl som var foran objektivet. Siste bildet var litt mer morsomt. Se selv og nede i nedkant av bildet. Dette er ca 10 - 15 meter fra hytteveggen.
Nå har regjeringen åpnet opp for bruk av hytter for nødvendige ærender etter 20. april. Da må en vel definere noen nødvendige ærender da, slik at en kan få brukt de kjente skogstraktene mer inngående igjen.