I novemberskogen

Novemberskogen er både kald, snødekket eller barmark. Denne november har vært mild, så koom kulde denne uka. Lautrærne har barkvist, storfuglen endrer beitemønster. Går over til furubar. Orrfulgen bytter også biotoper. Dagene kortere, jaktlys fra 8 til 16. Da blir jakta annerledes enn tidligere på høsten.
Eirik og jeg skulle innover 3 dager med jakt i Gruset. For opp på torsdagskvelden. Lastet med henger og ny båt. Den gode gamle Askeladden seglebåt ble avhendet i sommer. Nå er det en mer klassisk robåt som er på plass.
Det ble seint før vi var oppe. Båt og henger buksert på plass, og en enkel middag. Så gikk nå praten og litt til så natta ble kort gitt.
Fredann ble startet til normal tid. Litt jobb før det ble frokos. Mildt var det ute +6 kl 0630, overskyet.
Vi parkerte mellom Morttjern og Svarttjern. Der kan vi gå runder både nordetter og søretter. Kaffelars og en vedkasse lå i bilen. Vi gikk sørsløyfa over Haugsberget. Det var lite å støkke! Vi gikk i teiger som Ole og jeg så fugel i. Nå var det nesten tomt. Verken ung og gammal furuskau gav lyden av fugle vinger. Først når vi var ned i lavlandet sør om Morttjernet støtte vi på fugel, en orre som reiste i tett og ung blandingsskog. det var ikke i nærheten av skuddmuligheter.

Etter lunsjen  bar det nordetter. Tiden hadde gått fra oss, eller lunsjtiden godt verdsatt. det ble en kortere runde inn mot Mårhellaskjæret. Inn der på høgdene var det også stillere.
Dagen gikk mot slutt og vi skrådde oss ut av skogen. Tassmørket kom så det var lettvindt å komme ned på vei i litt lys. Kveldingen ble brukt til de gode samtaler ved bålpanna. På laftebenken og med saueskinn under rumpa var det godt mulig å sitte lenge ute før middag. Bålet lot vi dø ut og ordnet oss en god middag. Praten gikk gjennom kvelden så vi rundet av for natta fra middagsbordet. Trenger ikke sofa i slikt selskap.

Lørdann var værmessig som fredann. Like mild og overskyet. Da vi nærmet oss Gruset kjørte vi inn i noe som lignet tåke. Vi var tidligere ute og håpet på å se fugel i vegen. Det gjorde vi ikke. På Bjørsjøtorpet lå det hundekjørere med totalt 5 eller 6 spann. Det blir 60 bikkjer det. Da var det ikke mye ro på veien. Vi var en god runde i Mårhellaskjæret. Eneste vi registrerte var storfugl fra tretoppene. Da vi kom ut på en hogstflate hadde en orre sittet i en topp. Den forlot plassen før vi registrerte den. Det var han Knut Sletten som så den. Vi slo av en prat før vi jaktet oss rundt Svarttjern og ned til bilen. Vi forflyttet oss til vestafor Bjørsjøene. der inne er åsene latere. åka kom også sigende. Det tetnet til. Vi la opp en rute der inne i tåkeheimen. Det var fantastisk stemning å gå i en dag som var på vei til å svinne hen, tåka hang rolig i skogen. Leet seg ikke. Vi hadde sikt til makt 100 meter. Vi kunne ane de store trea framom oss. De små ble visket ut i tåka. Vi gikk i et tereng det luker fugl i . Blandingskog, vekslende alder i skogen og godt med lyng av ymse slag. Det bare oser av fugleterreng. Og stille var det. Først på vei ned av åsen kom vi over 3 orrfugl som satt i topp. De hadde tenkt å ta kvelden, de støkket vi ut. De reiste fra topp med alt for mye skog omkring. Hjertepumpa slo noen ekstra slag uten at det hjalp på skuddsjansene.

I løpet av kvelden endret været seg. Tåka trakk seg unna og da dagen opprant var det stjerneklart. kulda hadde meldt seg forsiktig. Gradestokken viste 0. Vi kom oss ut og Eirik bestilte ny runde der vest av Bjørsjøene. Vi krysset mellom nordre og søre Bjørsjøen og opp i åsen. En fantastisk dag. Det var hvitrimet i myra. Solen varmet slik at den smeltet rimet i trær og lynd der den kom til. Solen varmet i kjakene når vi vendte ansiktet mot den. Vi gikk til sydgrensa, og romsterte rundt på åsen. Støkket kun en orrhane. Denne gangen på skuddhold. Og ikke en kjeft av oss var godt nok forberedt på det. Den satt i noe tett ungskog, blandigsskog. Dro opp og reiste sin vei med fire smell i luften. Vi fikk nå hvert fall kjent på rekylen i skuldra.
Helgen rundet vi av med å fylle opp foringstreet til småfugle og nedstenging av hytta til neste tur. Det kan fort bli i jula først neste gang noen kommer opp.
En fortreffelig helg!

Ro

Etter mang en helg med mange aktiviteter og lite tid til kun å pusle - meditere og hente seg inn ble det en tur inn på Finnskogen. Det har blitt en og annen tur i år der, og da spesielt på høsten. denne helgen uten de helt store målsettingene. En kunne begynt med laftebenken, ordning for skytebanen. Skytebane og skytebane. Vi har hatt en plass der vi har skutt med 22 lr. Den har vært nede endel år. Prinsippet var en snor med bokser hengende i. Nå lagde jeg en benk med dertilpasset punkter for å henge opp bokser å skyte på igjen. Nå er det litt å rydde plass så det er en god standplass vi får.
Ellers var det ikke mye gjort. Ordnet med lys i bua og la på antiskli på brua over bekken mot nabohytta. Det var vel de eneste store utskeilelsene. Så ble det lagt ut mat i foringstret for fuglene. Der var det noe besøk. som denne kan vise til.
I det hele tatt en helg der vi kunne lade batteriene i gråværet som var på østlandet.

Skogsfugl i veien

Avtalen med en kompis var 4 jaktdager på Finnskogen. Inn i mobilfritt landskap og høye gran og furutrær. Så var det slik at han ble forhindret. Da lå det an til 4 dager med støkkjakt alene. Det er og blir en krevende økt. Det å komme tett nok på i skog uten lauv på trea, fører til mange kjenninger og lite å se. Sjekket om det var noen andre som kunne disse dagene. Det var Ole som hadde som plan å komme oppover på fredann. Da var det hvert fall selskap, vennskap og jaktskap noen av dagene.
Dro nå inn etter jobb onsdag 17. september. For hørte meg med elgjegerne og de skulle først jakte fra fredagen. Da kune jeg romstere fritt inne i skogene. Det var bare å svinge seg sammen med noen andre små prosjekter som skulle gjøres.

Skal ikke omtale de prosjektene som måtte gjøres, men postkasssestaivet hadde tatt kvelden. Det var bare å rigge til og ordne slik at det igjen kan leveres post. Nå Posten har vel snart sluttet å omdele post så det er bare norstalgien igjen i en grønn postkasse langs med veien.
De to andre små  prosjektene, eller idiot-prosjektene som jeg kaller dem er av kategorien biologisk mangfold. En ide som er mildt sagt noe i utkant av det fornuftige. Dog nå står det en liten bøk og eik ut om døra på Finnskogen. Det er å håpe at de kan rote seg litt i år og at de herder neste sommer. Klarer de den så er det vel liv laga for trær som gir noe mangfold eller noe slikt der oppe.
Torsdagen og fredagen meldte klokka seg litt før seks. Da var det opp i natta, komme seg i klea og sikre seg en grei nok matpakke før en tok turen ut. Tordagen ble en lang dag i skogen. Det var innom Mårhellaskjæret, over til Sjøholen og ned langs med Bjørsjøen for jeg stavra meg opp over Haugsberget. Var mer enn nok kilometer i beina den dagen. Det var fugl å merke inn på flere steder. De var gjerne i de feltene jeg hadde merka meg fugl før. Storfuglen satt i veden og letta på langt hols. Orrfulgen noe mer både og. Jeg var i kontakt med mye fugl på tordagen. Så to elg også på torsdagen. Ulven har ikke ete opp all elg. Noe mindre fugl på fredagen. Da var jeg innom Sjøholen og samsnakket jakta med elgjegrene. De jaktet på nordsiden av veien og jeg var på sørsida. Det førte til en tur vest om Bjørsjøene. Det skulle være partier der med mye orrfugl. Jeg hadde funnet plasser med storfugl dagen før så hvorfor ikke. Det skulle være en kort dag da jeg skulle hente Ole i Kongsvinger.

Det ble da med gode opplevelser uansett. Med storfugl i veien og avfotografert ble det en fin start. To røy og tiur i veien. Den til venstre her lettet og satte seg i furua noe nærmere bilen. Godt å ta med seg. Så bar det ut i skogen. Stille i mellom graner og furuer. En enslig orrfugl lettet. det var det eneste. Gikk sør til terrenggrensa og så lite der og. På vei nordetter igjen så gkk det i orrfuglvinger. De satt i topp. Fikk blikket for en som kom susende i tretopphøyde, glenne og rom for ett skudd, og så klappet den sammen. Raskt bort mot fallstedet, fjær fra tretopp til bakken og der løp orrhanen. Raskt etter og så var det å avlive den. Mange nok kilometer i terrenget gir sine opplevelser. 
Kvelden ble god med vin fra Casa Valduga og prat med Ole. Lørdagen og søndagen ble igjen lange dager i skogen. Det var to runder opp i Mårhellaskjæret og en god en i Haugsberget. Vi var innom fugl både på veien og i skogen. Ikke det at skuddmulighetene var mange, og de var der. Vi hadde oppe omkring 20 talls fugl hver dag. De til høyre flyttet seg bare et par hundre meter opp i åsen og lettet fra topp da vi kom. Så var det fugl i de faste teigene. At det er storfugl der å ja. I Haugsberget gikk vi på mest storfugl og en og annen orrfugl. Vi fant oss en rasteplass. Skulle krysse et søkk. Da vi stod på kanten lettet røy og tiur fra der vi siktet oss inn til lunsj. 100 meter drøyt ja, og bekreftelse på at teigene er interessante.
Blir noen turer til i år.