På tur med fatter'n

Nei, det er ikke jeg som er på tur med min far, det er denne gangen som noen tidligere år jeg som har med mine sønner på tur. dessverre kunne ikke Isac være med denne gangen. Det må være mulig å få med ham neste år, litt timing må til.
Det er tur for det sosiale og ispedd mye natur som et konseptet. Det handler om å få de med seg ut til forskjellige steder i Norge for å oppleve både naturen og ikke minst være sammen. Det er jo slik at de bor for seg selv, driver med sitt og dermed er det mindre eller lite tid sammen. Da blir dette en viktig happening for alle. Isac var klar på at han syntes det var leit at han ikke fikk vært med i år.
Vi pakket bilen passe full, Jean Niklas, Simon og jeg. Så satte vi kursen mot Femund. Det var den obligatoriske ostepølsa på veien, en "greie" vi alltid har på tur. Etter å ha passert felåsen og reingjerdet så vi en og anna rein. Vi ankom Elgå passe seint. Vi rakk middag på Femund Fjellstue. Det var veldig greit. Vi ruslet ut til utosen på Elgåa. En absolutt trivelig kveld med akkurat passe dose humor og fjas oss i mellom.
dagen etter ble brukt til å pakke om og forberede videre tur. Fæmund II tok oss nordover. Vi passerte både Jonasvollen, Haugen og Femundshytta før vi ankom Røa. det virket som om alle på båten gikk av der. Vi aksla sekkene og var enige om at vi fikk gå til Røvollen først. Om alle skulle dit ville det bli trangt. Røvollen er en av DNT-hyttene i området. Vi kom opp først og ingen andre kom etter oss. Eneste var hyttevertene der. Vel da var det jo ikke akkurat plassproblem av det. Etter bestilling fra gutta ble det tur ned i elva etter fiske. Hyttevertene fortalte om dårlig fiske og mange fiskere var misfornøyde med hva de hadde fått. Sjøl snakket de om gjedde og middag av det. Ja, Ja, og hva så vi driver fiske i turistklassen. Ikke superseriøse, bare slik at vi fisker når det passer. Altså første fisketuren i år.
Etter en god time mente Simon at vi kunne be om å få refundert fiskekortene. Deretter ble det fastholdt at vi måtte fiske litt til. Midt i et passe rolig felt mellom to stryk plasserte jeg den lille 7 grams "tasmanien devil" frønn med litt sølv og sorte prikker. Og der slo det til gitt. Dette var noe som minnet om en passelig fisk. Begge gutta kom seg oppover til der jeg stod. Det å få sveivet den inn var ikke mulig. Den hadde et omkast i luften og det var nok størrelse på den. Det var bare å kjøre fisken etter beste evne. Noe pumping med stanga, så dro den ut att. Ny runde med å lirek den innover og ikke mye av gangen. Den var i overflaten og vi kunne ane sporen på den. Det var fisk med god størrelse! det var så å prøve å lande den, nesten inne og så forsvant den mørke skyggen ut i elva igjen. Så den veltet seg der ute, buken lyste mot oss. Så ver den inn mot land igjen. Simon var klar for å bade etter den, beina langt ut i elva. Nesten inne og ut igjen, det ble slik tre eller fire ganger før det ble til en endelig landing av en "monster" ørret. Nesten kvalmt overfor hytteverten, og skitgøy for en turistfisker. Ørret i halvannen kilosklassen er ikke å forakte, rett og slett den største fiskeopplevelsen jeg har hatt.
I år var det med en isboks til å oppbevare fisken i, til og med salt var i sekken. Rett og slett litt forberedt etter fjorårets overraskelse med fiske i Telemarkskanalen.
Dagen etter var hyttevertene dratt, det var vaktskifte og tyskeren som kom seint på kvelden dro tidlig. Så da var det bare å rydde og vaske seg ut før vi dro av gårde. Dagens program var å gå til Svukuriset og med tro på å fiske oss over. Noe fiske ble det, men ikke så mye som vi kanskje trodde på. Litt seint avgårde og lengre vei å gå enn en kanskje trudde. Hadde litt "kål" på tempoet slik at det var mulig å beregne tid til Svukuriset. Nå dagens vær var litt skiftende. Tror nok at jakker og regntrekk var av og på 3 - 4 ganger. det var jevnt regn inn til Svukuriset.
Det var passe å gå med sekk over Falkfangerhøgda. Vi var ikke ute på fangstplassen. Det var et jevnt og godt sig å gå fra Roasten. Vi rastet ved siste tjennet før vi gikk over Falkfangerhøgda. Det var lite vann i tjenna der inne. Kanskje 1 meter under normal vannstand. Da ble det fort at vi satte fast sluker i stein og annet rask. I det hele tatt ble vandringen i femundsmarka en god tur. Vi møtte et og annet turfølge. Noen som skulle telte og etter hvert et par engelsktalende jenter. Ikke sikker på hvor langt de skulle eller langt de ville komme. De var kommet 4 - 5 km fra Svukuriset og vel 10 - 11 til Røvollen da vi møtte dem, og da var det godt ut på ettermiddagen.
Vel nede på Svukuriset var det enorme 7 gjester, det kom 2 til og uten at vi så mye til dem. Med en knall middag og hyggelig prat ut gjennom kvelden ble det seine natta. Svukuriset slo til med spekemat og sik i ulik tilstand. Både gravet, varm og kaldrøkt. Det var virkelig noen godbiter og da gutta fant ut at rømmegrøten ikke var dessert ble snøfriskpanakottaen kronen på verket.
Søndagen var turen over til Elgå. Vi passerte et tjern og det var nærmest tomt for vann, halvannen meter under normalen og det forteller jo at klima og sommerens varme har tørket ut hele sørøst Norge. her må det mye regn til for å fylle opp igjen. Uansett vi fikk en god og lett tur over til Elgå igjen. Det var ett og annet reinsdyr å se, ganske mange etter hvert. De gikk enkeltvis eller i små grupper. Ikke som villreinen som flokker seg. Uansett moro med tett på rein opplevelser.
Hvor turen går neste år, tja si det. Simon har foreslått Svalbard. Vi får se hva som passer. Det viktigste er få samlet alle over 3 - 4 dager.

På gamle trakter

Det er den enete gode overskriften i dette lille innlegget. Sist jeg var i denne trakten var i forsvarssammenheng. Forsvaret tenker du, ja det er lenge siden. Siste gang var i 1991. 28 år siden. Det var den gang forsvaret hadde skytefeltet på Hjerkinn. Den gangen som på befalskolen var det skyteøvelser og drill på OP-ferdigheter. Da lå vi både i Svånådalen og Grisungdalen og skjøt med både 105 og 155 mm felthaubits.
Denne gangen var det andre saker som skulle skje; moskussafari. Ja, vi hadde observasjon i 1983 av moskus .Det var en noe annen tur.
Vi lå på Hjerkinnhus. Litt oppgradering av rommene og duskjer i kjelleren. Peisestua var som den gangen da Birgit og Knut Magne giftet seg. Det var sivile over alt. Det var busser som tok folk til Snøheim og ikke mindre enn 5 - 6 grupper som skulle på moskussafari. Da ble det tett med folk.
Vi kjørte litt innover i det gamle skytefeltet, parkerte under Tverrfjellet og gikk inn mot Grisungdalen den veien. Det var ikke mindre enn tre grupper som gikk den veien. Sist jeg lå her var det på den andre siden av Grisungdalen, med skyting inn over Grisungtjørni. Vi var godt unna der, dog restene etter nedslagsfeltet og registreringsmerket for spesialgranater ved Stormyre var godt synlig. Der hadde de gravd ned registreringssensorer for å fange opp klasebombenedslag. Og her kom vi over kanten og ned mot de gode gamle nedslagsområdene. Vi ble godt orientert om at det var ryddet opp, og at Forsvaret holder på til 2020 med rydding av blindgjengere.
Det var der litt oppe i lia vi fikk øye på en gruppe med 5 - 6 moskus. De var på den andre siden av Grisungbekken. Langt hold 1500 meter. De var i bevegelse mot oss og de gikk inn på nedslagsfeltet. Alle seks dyrene vandret over feltet og til et lite tjenn i enden av nedslagsfelet. Der roet de seg.
Så var det folk da! De 5 gruppene på moskussafari var på god avstand til dyra. Vi hadde omkring 400 meter til dem. Minsta avstanden skulle være 200. Løse folk, altså de som ikke var med i noen guidede grupper hadde ikke vett til å høre på guidene. De gikk innpå og var godt under 100 meter fra dyra. Det uroet og de trakk unna.
Vår guide ønsket seg nærmere med oss. Da det var for mye folk i feltet tok vi turen over Vålåsjøhøe ved Breiskaret. Det var en gruppe dyr på utsida der. Vi rusla oppover i lia. En og annen morsom stein var å se, og noen granatnedslag. Vi rundet over kanten og fikk utsyn over E6 og toglinjen. Noen minner om en lysende orm som var varm kom frem. Det var kaldt å stå kanonvakt i desember 1983.
Der var ingen moskus i lia. De hadde flyttet seg og var ikke å fine på den tiden vi hadde til rådighet. Det ble å følge rundveien tilbake til parkeringsplassen.

Artig å se Hjerkinn på denne måten. Samtidig var det litt trauring at det ikke var mulig å få gode bilder av Moskusen.

Vassfarmolte

Vi hadde samla molte på Finnskogen. Det var blitt noe, og vi visste jo om noen myrer i Vassfaret. Siste helga i juli ble det tur til elvedalen. Tidligere enn før om åra. Tørr og varm sommer, kunne gi utfordringer på bærsesongen. Tørt over alt der vi så oss omkring. Vi kom jo inn fredagskvelden og vi endte på badesteinen. Med ingen i nærheten ble det bading og lufttørking av kroppen etter det. Og ja det var lite vann omkring badesteinen. Nina fant seg en passe put oppe i fossen.
Dagen etter dro vi tidlig ut, det var meldt regn - sånn greie som kan komme ned fra skyene.
Vi krysset elva og tok strake leie til myra. Kan kun si det var ganske bratt der vi gikk. Det var som før og sannelig tok vi hele skråningen i ett strekk. Du løfter deg 350 høydemeter på 800 meter inn i terrenget. Du merker det er motbakke. Det var stille i skogen der inne under granene. Bregnene var stuttvokste og lite staselige i år. Bekken var stille, ikke en lyd. Den pleier å klukke lett og trivelig. Ikke i år, helt stille, død.
Vi rundet kanten og gikk i bekkedraget. Der så vi noen molter. Det var litt ymse. Noen var overmodne og falt til bakken, andre passe modne og atter andre var røde og bare kartene. Det ble til å plukke med seg det som var greit å ta. Vi samlet litt her og litt der. I det faste fuktige draget var det tørt. Vi gikk i myra der det normalt er vann. Vi trakk oss helt opp i øvste delen av draget og til sammen fylte vi 3 - 4 liters spann. Det var godt nok for årets bruk.
Må også nevne at vi snublet over 6-7 lemmen. Så deter da noe liv i fjellet.
Da vi tenkte oss over en av toppene på vei hjem kom regnet. Det kom fort og rimelig mye, så da tok vi igjen den strakaste vegen ned att. Og da vi kom ned til fast sti forsvann regnet. Nok til å bli blaut, og bakken fuktig. Ikke mer.
Vi fikk nå det vi var avgårde  etter - molte til å putte i fryseren.