August - molter og fjell

Ja, det ble en moltetur i år som før om årene. Det ble seint før vi kom avgårde. Og da var det jo ikke like sikkert hva vi fant. Det ene var jo at andre folk kan ha vært på myrene og rensket dem. Det andre var jo at molta var tidlig moden i lavlandet, var det da mulig å finne noe høyere opp? Molta kunne ha gått til grunne før vi kom avgårde.
Nå det var jo en risiko. Vi fikk siste helga i august, et par uker for seint i år. Vi kom inn tidlig. Det var lyst og været var i bedring. Vi hadde noen regndråper på vei opp. Solen brøt gjennom skydekket og plutselig forsvant skyene. Så var det rene åpenbaringen å komme ned fra Godvatnet. Strøen badet  i sol, skygger, lys og farger møtte oss da vi seilte ned dalen. Det så ut til å være lite folk innover. Kun en bil registrerte vi. Da kunne det bli en helg aleine der inne.
Da vi spiste oppdaget vi at det kom folk til Søsterhjemme. Det ante oss da det var mer spor i stien enn sist vi gikk der. Sagkrakken var også på "utur" da vi kom. Da hadde nok Elling leid ut Søsterhjemmet igjen. Vi hilste på da jeg var ute og ordnet no små ved. Folk fra Hallingby, driver med hunder og hadde vært der endel ganger siden de startet leie.
Lørdagen vekket oss med godt vær. Vi dro oss litt før vi kom i gang. Litt fred om morran må vi unne oss i helgeskøttet. Vi pakket en enkel sekk for å kunne fare over myrene og opp og ned liene. Vi kan jo ikke si hvor vi gikk. Vi dro hvert fall over på hallingsida, krysset elva der vi alltid gjør det. Passe lite vann i elva, mens bekken var mer full av regnvann. Vi fulgte sti, krysset veien og fant fram der det var sti-løst. Det er jo sti-løst der vi går for å finne molta.
Der på vår myr var det slik det ofte var. Molte å finne. Ganske bra også i den delen som ikke gir så mye. Det ble plukket en halvliter, så en ny og sannelig ble det så vi måtte pakke om for å kunne plukke mer. Det var lite molte ute på åpne myra. Den stod gjerne i kantene omkring graner og busker. De stod litt i felter. Det var bare å se godt. Nokon var overmodne, andre var akkurat passe og sannelig var det noen kart også. Det var bare å gå å ta med seg det vi fant. Vi plukket godt og vel 3 liter der på myra vår. Ikke overdådig, og greit da det var både seint på året og myra leverer sakene. Ei myr vi faktisk får ha i fred for andre folk.
Vi tok leia videre og reste fra myra. Det var å finne en passe åpen plass der vi kunne raste for dagen. Det var godt over høgstedag så det var på tide. Det var også en plass der vi ofte har funnet molte. Der var det lite. Vi brukte en plass vi har vært før. Det ble både bål, kaffe og en god liten rast. Sola forsvant bak noen skyer, da var det ikke det store rommet for å slumre i sola. Så var det valg av returen da. Det var jo noe med rutevalg. Det var opp og rund, over eller nedover og rundt. SÅ da var det lengden på ruta da. Vel vi valgte opp og rundt. Det var en greit valg. Ruta var uten de store terrengutfordringene. Ok vi fikk våre høyde meter i beina. Det var ikke foruroligende derfra. Vi hadde tatt de verste høydemetrene før på ruta. Det var bare å rusle i terrenget, følge med og se om det var noe å fange opp. Det var ikke mye å registrere. Noen ulldotter av sau å se og høre. Ellers var det lite. Et ekorn hadde vi sett. Ikke annet. Så på en strekning mellom to lettgåtte punkter støkket vi en røy. Den startet litt oppe i lia foran oss. Slapp seg ut over myra foran oss. Vi så den godt hele veien. En enslig røy, ikke noe kull. Det var et dårlig tegn. Skulle kanskje forhørte seg om systematisk fellefangst av de små rovdyrene til vinteren. Eneste var jo reisevei for å vekke faller og følge opp. Vi får sjå hva en gjør.
Uansett det ble en god dag ute i fjellet. Molter, sol og god ro og samtaler om det vi hadde rundt oss. Rett og slett en mental avkolpling. Da vi var nede tok jeg tak i et av prosjektene med klopp og sti. Det ble til å tilpasse den ene stokken jeg jobbet med sist. Tilpasset og la den på plass. Da ble det mer klopp og tørrsti ned mot bekken. Det blir nok bra når det får satt seg.

Søndann møtte oss med gråvær. Ikke regn, det skulle komme på kvelden. Så da var det noe med hva vi skulle gjøre da. Det ble en kort dag før vi dro. Det var noe saker vi skulle avslutte så det var greit å runde av. Vi tok dette bilde av noen røde bær på en busk. Du kan se blad og bær. Nokon som veit hva det er?
Da vi kjørte oss opp mot lenkebommen, oppdaget vi en røy i veien. Kameraet i bagasjerommet. Hrmm...hvorfor i dag. Vanligvis ligger det i sete bak meg. Vi måtte bare se og nyte syne av røya før den lettet og dro inn i skogen. Den og enslig, uten kull. En bekreftelse på at sommeren hadde vært krevende for storfuglen og å sikre neste generasjon.